Hvordan produseres penger i dag og
hvorfor ender det bare med gjeld.
Er det som i Monopol og Staten deler
dem rettferdig ut, eller skapes de når noen tjener dem. Tror vi at
etter tiår med oljeproduksjon at Norge flommer over av penger? Nei,
penger skapes av gjeld og penger kan ikke oppstå uten at noen låner
dem ut av en bank*. Hvis noen skriver under på et lån, kan banken
lage fiktive penger som tall i datamaskinen og kan sende dem ut i
samfunnet som betaling for et hus eller investering i en bedrift.
Trengs det cash er det bare sentralbanken som kan trykke opp dette,
og bankene kan låne dette av sentralbanken og videre ut til kundene.
Pengesystemet som vi har kalles FIAT,
eller penger som gjeld og brukes stort sett i hele den vestlige
verden. FIAT betyr noe som «la det skje» og beskriver penger uten
egenverdi.
Før hadde penger egenverdi siden de
ofte var av gull som gullmynter. Senere hadde de verdi ved at man
lagret gull i banken som dekket den påtrykte verdien. Verdien av
dagens FIAT penger er at de er utstedt som lån, noen er forpliktet
til å betale dem tilbake. Penger som egentlig skulle være et
byttemiddel, er blitt en eier av dine verdier og ditt arbeid.
La meg illustrere dette så enkelt jeg
kan. Hvis vi tenker oss Norge år null, og det finnes ingen penger.
La oss si noen låner 1000 kr i en bank og bygger en fabrikk. De
hundre arbeiderne som bygget fabrikken har nå tjent 10 kr hver, og
kan kjøpe varer som fabrikken lager, men når de har brukt sine 10
kr hver, og fabrikken har betalt tilbake lånet til banken er det
slutt. Det finnes ingen penger i omløp, selv om folk trenger varer
og fabrikken trenger kjøpere. Vi har finanskrise, men hva gikk galt?
Det som virkelig skjer er at når
arbeiderne har tjent sine 10 kr, tenker de positivt om fremtiden, og
går i banken og låner 30 kr hver. Det bruker de på å bygge hus,
kjøpe en maskin eller starte en butikk. Plutselig er ikke bare 1000
kr i omløp men 4000 kr, pengemengden er firedoblet. Alle må
selvfølgelig starte å betale på lånene sine, men det kommer mer
folk til og etter hvert får de barn som også tar opp lån. Vi får
dermed en produksjon av penger som gjeld, som ligger ett hakk foran
tilbakebetalingen av lån. Dette kalles vekst eller inflasjon fordi
vi får en økt pengemengde. Har vi større nedbetaling av lån og
sparing minker pengemengden og vi får deflasjon. Dette er ikke bra
siden vi får større kamp om de pengene som er igjen..
Vi har nå stadfestet at penger oppstår
når man låner penger i en bank og destrueres når man betaler ned
på lån. Man kan sette pengene på sparekonto eller kjøpe
verdipapirer, dette destruerer ikke penger, men tar dem likevel ut av
sirkulasjon**.
Systemet favoriserer klart dem som er
eldre for deres lån var betraktelig lavere enn det som deres barn må
ta opp i dag. Systemet favoriserer også dem som har kontanter, siden
de kan låne dem ut igjen for renter. Dermed får man enda mer
akselererende forskjeller mellom fattig og rike. Systemet er som en
pyramide som favoriserer oppover, ikke ulikt pengepyramidespill som
er ulovlige og straffbare.
Så langt er systemet beskrevet med
henvisning til tilgjengelig dokumentasjon, men så er det et
forstyrrende element i dette som tar hele systemet ut av balanse,
nemlig renter. Du låner som kjent penger i banken som skaper disse
pengene til deg. Men når du betaler tilbake skal jo du betale
tilbake det du lånte og banken skapte, men i tillegg noen renter.
Hvem skapte dem?
Men det setter jo også et stort
spørsmålstegn med hva som virkelig er verdiskapning, uten
tilgjengelige penger er jo verdien på alt null?
Diskusjoner om hva vi skal leve av fremtiden, og om offentlig sektor
er verdiskapning eller en utgift faller plutselig på sin egen
urimelighet. Alle jobber som dekker et behov har samme verdi, siden
verdien er at den som har jobben samtidig låner penger.
Dette kan også forklare arbeidslinjen
og sosialdemokratiets suksess, jo flere som har jobb og økonomi til
å låne, jo større blir pengeproduksjonen og veksten. Trepart
samarbeidet er jo helt i tråd med systemet, Samfunnet trenger vekst
og økt pengeproduksjon, bedrifter trenger kunder til varene sine
mens arbeiderne trenger økt lønn for å kunne tåle økte lån.
Dermed vil jo stopp av utlån fra bankene eller reduksjon av lønn
sette en umiddelbar stopp i pengeproduksjonen.
Noen vil vel si at det er oljen som
skapte veksten i Norge, men det meste kommer fra arbeidet vi utfører
under utvinningen. Det er dette som genererer lån og
pengeproduksjon. Man har kanskje hørt om noe som heter
ressursforbannelsen, land med store naturressurser ender i fattigdom.
Man snakker om hva man skal leve av i
fremtiden og investere i fremtidens jobber. Men hva betyr nå det og
hva hjelper dette nå, når verdien bare er lån. Er det ikke større
verdi i å gjøre dette i fremtiden når man trenger det og dermed
den pengeproduksjon det skapes da?
Kan man leve av oljefondet i fremtiden,
kan denne betale for velferd? Man må huske at olje selges i dollar,
og i Norge bruker vi kroner. Veksling av dollar til kroner kan ikke
skape nye penger og vekst som vi har beskrevet. Dollar kan brukes
til kjøp av kroner som allerede er skapt av lån og brukt til
import. Bakdelen er at dette fungerer som støttekjøp av egen valuta
og kursen stiger. Egen eksport av varer vil lide for dette.
Fremtidens velferd må nok skapes der og da når man trenger det.
Dermed forstår vi et annet smart
trekk av Norge, nemlig oljefondet. Dollar kan bare brukes i en
mellomfase i utenlandshandelen, og som valutareserve. Overskudd av
dollar er det best å holde utenom i et fond. For mye eksport er ikke
bra og må balanseres ut fra behovet for innenlands varer og
tjenester. Fondet vil hindre Norge å komme i Hellas posisjon, selv
ved indre gjeldskollaps.
Hva tenker vi tilkjennegir et rikt
land, er ikke det mye penger og mye eksport? Så hvorfor har rike
land som Japan, USA og nå også Kina, som har solgt ufattelige
mengder biler, elektronikk og våpen, mest gjeld? Uansett politisk
struktur og befolkning har alle endt med ufattelig gjeld. Det er
fordi landene bruker FIAT systemet, penger som gjeld, for
egenproduksjon av penger. Det de eksporterer kan i beste fall ende
som valutareserve eller fond, i verste fall bare forbruk.
Hvordan kan vi dokumenter dette ved
hjelp av dagens situasjon? Vi kan gå til SSB og se på hvordan
produsjonen av penger er i Norge i dag og hvordan denne er i forhold
til gjeld. Norges pengemengde M2 er i dag ca 2000
mrd kroner og vokser med ca 5% i året. Dvs at vi nå har en tilvekst
av ca 100 mrd nye kroner hvert år. Betyr ikke det da at årets
produksjon av penger også er 100 mrd? Det er her det blir
vanskelig, for gjelden er så ufattelig mye høyere. Nordmenns
innenlandsgjeld K1 er ufattelige 4400
mrd og stiger også med ca 5% i året. Dvs at Nordmenns øking av
gjeld og brutto pengeproduksjon er på godt over 220 mrd siste år.
Men når pengemengden bare øker med
100 mrd, og vi produserer over 220 mrd i ny gjeld, hvor forsvinner
brorparten av de nye pengene. Hvorfor har vi en eskalerende forskjell
mellom tilgjengelig pengemengde og gjeld. Hva ville skje hvis vi
startet å betale ned på gjelden, ville vi fremdels ha 2400 mrd i
gjeld, når det var tomt for tilgjengelige penger. Kunne vi sette
dollar fra fondet i omløp som den nye valutaen vår?
Dette er det vanskelig å finne
dokumentasjon på dette, men vi må anta at det er rentene som spiser
opp brorparten av pengeproduksjonen. Ny gjeld vil i hovedsak gå med
på å dekke rentene på gammel gjeld. De tapte 120 mrd vil utgjøre
ca 3% av gjelden vår, noe som jo er en utlånsrente vi snakker om i
dag?
Analyser av Nordmenns gjeld og
pengemengde gir noen ufattelige tall. Nordmenns totale gjeld dobler
seg ca hvert 10 år. De var for 20 år siden ca 1000 mrd og for 10 år
siden ca 2000 mrd. De siste 10 år har den dobler seg igjen til godt
over 4400 mrd. Pengemengden dobler også ca hvert 10 år. For 20 år
siden var den ca 500 mrd, for 10 år siden ca 1000 mrd og er nå ca
2000 mrd.
Setter man disse tallene sammen forstår
man at forskjellen mellom gjeld og tilgjengelige penger også dobler
seg. Man har tilgjengelig 2000 mrd for å dekke lån på over 4400
mrd. Hver nordmann har gjennomsnittlig ca 1 mill i gjeld, så ca 2
mill nordmenn i arbeid står inne for ca 2 mill hver i lån. For å
si det sånn, lønningene har ikke doblet seg siste ti år, men økt
med ca 50%..
Selv om nordmenn føler seg rike og
trygge med 6600 mrd kroner i dollar i oljefondet,
er det likevel problematisk siden man ikke uten videre kan bytte ut
kroner mot dollar. Vi er kanskje sikret gode priser på importerte
varer men hvordan det skal betale for sykehjem er usikkert. Og hvor
sikker er egentlig investeringene i oljefondet. 40% er i
statsobligasjoner, det vil si vi gambler på at det pengegenererende
systemet vi har beskrevet ikke skal kollapse.
Man har et mål på rikdom i et land
som kalles BNP,
Brutto Nasjonal Produkt, summen av all produksjon i landet. BNP for
Norge er nå ca 2400 mrd, men bruttoproduktet i penger er bare ca
2100
mrd. Noen mener at BNP bare er sirkulasjonen av pengemengden ganger
en faktor? Men når all produksjon er målt i penger og penger er
gjeld, er det da tilfeldig at pengemengden tilsvarer omtrent BNP. Kan
vi konkludere at et lands rikdom bare måler hvor mye gjeld det
klarer å ta opp og absorbere. Ordet «tigerøkonomi» har jo heller
pinlig blitt brukt på ekspanderende økonomier før landene har
kollapset i gjeld.
Dagens definisjon på inflasjon som
måling av prisøkning på utvalgte varer og tjenester, gjør at
denne måles i Norge til ca 2% i året. Gamle definisjoner basert på
økning i pengemengde, ville kanskje målt den til 5%. Tar man med
økning i boligprisene som også har hatt stigninger på 5% og utgjør
sikkerhet for det meste av gjeldsøkningen, kan man kanskje stille
spørsmål ved dette?
På samme måte som Thomas Piketty
brukte en formel for ulikhet r>g, kapitalinntekter vil alltid
overstige arbeidsinntekter, kan vi her snakke om en lignende
«dødsformel»? Gjelden vil alltid stige uendelig i forhold til
tilgjengelige penger, K>M, kredittvekst alltid større enn vekst i
pengemengde.
Har systemet en grense for kollaps, når
er alle verktøy brukt opp og alt stagnerer? Vi oppsummerer de siste
20 år i Norge helt grovt: Gjeld og pengemengde har fire doblet seg,
men også forskjellen mellom dem har firedoblet seg. Vi har nå
dobbelt så mye gjeld som penger. Rentene er en fjerdepart på 20 års
trend, mens lønningene bare har doblet seg. Dette vil si vi har en
følelese av at vi bruker like nye av lønningen vår hver måned på
lån, selv om gjelden akselerer.
Systemet med gjeldsbasert
pengeproduksjon har hatt sine fordeler, og har passet sammen med
vekstdoktrinen som har vært rådende i etterkrigstiden.
Befolkningsvekst og store barnekull gav mange nye lånetagere, og når
velstanden kom og befolkningsveksten stabiliserte seg, gikk man over
på forbruksbasert vekst. Lån til bolig, bil og forbruk opprettholdt
pengeproduksjonen. Systemet har vært brukt som eksempel på
kapitalismens overlegenhet og man kan vise til at millioner er løftet
ut av fattigdom. Men man har fokusert mindre på at systemet har
generert gjeld og større forskjell på fattig og rike.
Det setter også store spørsmålstegn
med hvem som er avhengig av hvem. Makt ligger hos dem som har penger
men ingen gjeld, men de kunne ikke tilegnet seg de pengene uten at
noen har lånt dem først. Man kan fort si at samfunnet er delt
mellom dem som har tilegnet seg penger og sitter på dem og dem som
bærer på gjelden. Man kan også se en parallell til EU, hvor det
står mellom de land som har mye gjeld og dem som har mindre.
Helt nye udemokratiske maktstrukturer
trer frem. Pengeutstederne som skulle supplere oss med byttemidler
har kontroll over folks liv. Store internasjonale banker som IMF,
Pengefondet og ESB, også kalt «troikaen», mener de kan kontrollere
hele land. Banksjefenes politiske syn trumfer et lands politikk.
Men hva gjør man når dette
stagnerer, hvilke virkemidler har staten til å påvirke
pengeproduksjonen? Vekstfremmede skattelette lager ingen nye penger,
men gir heller tilbøyelighet til ta dem ut av sirkulasjon som
sparing. De kan heller gi skattefordeler for gjeld og de kan påvirke
renten. Og staten kan også gå inn direkte å låne penger til
prosjekter som kan få opp aktiviteten i samfunnet. Staten kan også
be sentralbanken om å tilføre bankene mer penger hvis bankene
vakler. Eller de kan gjøre som dessverre mange land har gjort, låne
mer penger av «troikaen» og gi fra seg makt. Plutselig er det
krefter utenfor landet som dikterer kutt, innstramminger og mer gjeld
for å betale ned gammel.
Klarer Norge ti år til? Da vil vi
kanskje se en gang til boligprisene doble seg, renten må ned mot
under1%. og vi må ha lønnstillegg på min 4% hvert år fremover.
Mindre lønn og boligprisfall vil starte umiddelbar resesjon. Det er
ikke sikkert at verken politikere eller økonomer setter dette i den
rette sammenheng som trengs. Man skal ikke se bort fra at renten i
sentralbanken settes mot null allerede snart, men bankene kan ikke
dette, da vil de ikke ha inntjening på lånene sine. En regjering i
panikk vil også ha tilbøyelighet til å starte å bruke av
oljefondet, men dette vil være veldig dårlig bruk av reserven. Den
norske stat har ikke lov til å låne penger rett fra sentralbanken,
men de kan låne i vanlige banker. Norske kommuner er allerede sterkt
forgjeldet.
Det som tilkjennegir verden i dag er
gjeldskrise. Og forstår man hvordan gjeldsbasert pengeprodusjon
virker vil man fort se at det er uunngåelig. Spørsmålet nå er
hvordan verden takler dette og hvordan de forholder seg til det.
Flere land har nå satt rentene ned mot null, og noen til og med
under null. Dette vil gi lettelser til dem som har gjeld, samt det
oppfordrer til å ta opp ny gjeld for vekst. Japan har stått i dette
i mange år nå, og burde ha vært lærdom for alle andre land. De
har forholdt seg til dette ganske pragmatisk og har opprettholdt
velferdsamfunnet sitt ved at staten låner penger selv til å dekke
utgifter. Japan har nå statsgjeld på 2,5 ganger BNP og stigende.
Stagnerende folketall og aldrende befolkning gir liten utsikt for
vekst og ny pengeproduksjon. USA gjør mye det samme, men i tillegg
også QE, hvor sentralbanken kjøper tilbake gjeldsbrev med nytrykte
penger. Dette øker pengemengden uten gjeld. Aller siste
krampetrekning er negative renter, og flere såkalte vellykkede
vestlige økonomier har valg å sette sentralbank rentene negative.
Dette skal gi bankene større spillerom til å sette ned
utlånsrentene, samt nullstille innskuddsrenter for å skremme folk
fra å ha sparepenger i banken. Uten innskuddsrenter vil man heller
få pengene ut i sirkulasjon.
EU stiller seg helt anderledes og
nekter tilsynelatende å innse problemstillingen. EU mener lave
lønninger, sparing og tilbakebetaling av lån er veien å gå. Men
som vi har lært tidligere fører dette ingen steds hen, bare
millioner av arbeidsledige og en fanatisk tro på at dem som har
gjeld er dårlige og dem uten er gode. Veksten skjer ikke og
arbeidsledigheten stiger. Den veksten som kom i Tyskland var nok bare
det lille de tok fra Hellas og Spania. Sett i lys av dette forstår
man bedre Hellas krav om gjeldslette og det absurde i at Tyskland
skal ha makt over Hellas i kraft av gjelden. Andre land produserer
penger til sitt eget folk, Hellas er pålagt å produsere mer gjeld
for å betale Tyskland og «troikaen». Minner ikke dette mest om
okkupasjon eller slaveri?
Man sier at tyskerne er redd for
inflasjon på grunn av Weimar
republikkens hyperinflasjon hvor folk bar rundt på penger i
trillebårer, men dette var et annet system og kan ikke sammenlignes.
Disse pengene ble trykket direkte som papirpenger, FIAT system uten
gjeld.
Er det ny viten at gjeldsbaserte og
rentebasert systemer vil gå mot kollaps. Hvordan kunne verden blindt
bruke et system som til de grader tenderer mot uendelig gjeld. Er det
tilfeldig at verden har en miljø og klima kollaps samtidig som vi
har en kollaps i pengesystemet vår?
Kan vi forklare det med
evolusjonsbiologi, lik den som slår inn når det gjelder
klimautfordringene? Menneskene har gode reaksjonsmønstre til å se
farer på kort avstand, men kan bli ganske handlingslammet når det
gjelder fare langt frem i tid. Al Gores «hockeykølle» graf over
temperaturstigningen på jorden har stor likhet med rentersrente
grafen. Langt tilbake vil du bare se den stige flatt og langsomt og
du tror du har all verdens tid til å reagere. Men når eksponential
funksjonen slår inn og kurven stiger plutselig brattere og brattere
er det for sent.
Gjeldskollaps og gjeldslette er
beskrevet i førkristelig tid allerede under Hammurabi av Babylon
1750 fkr. De anerkjente kraften av gjeld og rentersrente og hadde
tradisjoner for gjeldslette. Dette ble gjerne kalt et «jubileumsår»
eller «jubelår»***, og må ikke forveksles med jubelår de feirer
i den katolske kirke Er dette en mulig grunn til at muslimene har
forbud mot renter?
Det er ikke å stikke under en stol at
vi har hatt økonomiske «jubileumsår» i nyere tid også. De to
verdenskrigene la alt øde og nullstilte all økonomi.
Etterkrigstiden har vært kjent som perioder med stor vekst.
Hvordan skal vi komme ut av dette og
finnes det noe økonomisk teori på området? Vi er avhengig av å
løse utfordringen raskt, siden den er så nært forbundet med miljø
ødeleggende forbruk og befolkningsvekst. Man kan anta at land som
USA og Japan ikke vil godta økonomisk kollaps, og så lenge de
kontrollerer sin egen nasjonalbank kan de sette inn tiltak. Det
virker mye verre med EU, de kjører så hardt ideologisk mot
hverandre at samarbeid synes vanskelig.
Men hvordan skal fremtidens pengesystem
fungere? Det må alle fall være nært forbundet med miljøet, det må
ligge en verdi i å ikke overforbruke ressurser. Vi har tidligere
brukt systemer med egenverdi i gullstandard, styrt verdi i
planøkonomi og nå negativ verdi i penger som gjeld. EU har også
vist at felles systemer som Euro ikke vil virke uten felles politisk
makt over systemet. Løser vi dette løser vi dette løser vi helt
sikkert klimautfordringene samtidig.
Referanser:
**
SSB anbefaler:
http://www.youtube.com/watch?v=bE8i-4HpKlM&list=PLyl80QTKi0gPBcb32paMvXxcq7UUeJskV
Basert
på boka "Where does money come from?" av
Josh Ryan-Colllins, Tony Greenham, Richard Werner and Andrew Jackson
