søndag 6. august 2017

Sammenhengen

Hvordan fungerer pengesystemet i Norge og hva er årsaken til all gjelden og forskjellene som øker.


Penger oppstår av gjeld. Penger skapes "ut av intet" ved utlån fra bank og "tilintetgjøres" ved betaling av avdrag. Rentene tar bankene inn til sin disponible inntekt. Siden disse pengene skapt av gjeld kan lånes ut flere ganger, vil det alltid være mer gjeld enn tilgjengelige penger. Man tenker vi er rike siden vi har mye penger, men vi har mer gjeld.


Inflasjon og vekst er gjeldsinflasjon. Samfunnet ønsker inflasjon og vekst, men siden inflasjon måles i prisvekst, er det vanligvis slik at økt tilgjengelig pengemengde øker prisene. Økt pengemengde oppnås ved økte utlån. Hver måned vi betaler inn avdrag på lån reduseres pengemengden, men samtidig signeres det for enda større lån som øker pengemengden. Økte utlån oppnås ved økning i lønninger eller Norges Bank sin styringsrente settes ned for å manipulere til ønsket økt utlånsvekst.


Verdiskapning lager ikke penger. Bedrifter som vi vanligvis forbinder med verdiskapning, gir ikke ut mer penger i lønn enn det de selger for. Bedrifter skal ha overskudd til å betale utgifter, lønn og overskudd. Lønnsmottakerne må dermed kjøpe for mer enn lønnen sin, ellers går ikke regnestykket opp. Folk tenker vanligvis ikke over dette siden de tenker at huset dekker verdien av lånene, men husholdningenes gjeld øker selv hvor rike vi er.


Oljen lager ikke Norske Kroner. Vi tenker vi er rike siden vi har oljen og oljefondet, men oljen selges ikke i Norske Kroner. Kroner må kjøpes på det internasjonale valutamarkedet, og dette er kroner skapt av gjeld som vi har kjøpt import varer for. Kjøp av kroner øker verdien på valutaen, men mister norske arbeidsplasser siden det blir for dyrt å eksportere norske varer.


Pengesystemet gjør at forskjellene øker. For at noen skal bli rike og noen skal eie kapital og få overskudd på investeringene sine, må vanlige folk må øke gjelden sin for å skape alle disse nye pengene. Man hører om ekstrem rikdom i Norge og store formuer, mens husprisene stiger og ungdommer må ta opp enorme lån. Noens lån er andres kapital, og forskjellene mellom dem øker.


Skatt kan minske forskjellene. Skatt holder en del penger utenfor det vanlige forbruksbaserte pengesystemet, og hindre gjeldsoppbygging. Staten kan dermed styre disse pengene direkte tilbake til vanlige folks behov. Uten skatt ville disse pengene utelukkende gå til bedrifters overskudd og oppbygging av eiers kapital. Skatt har også en fordelende effekt ved at den ved omfordeling skaper mange flere forbrukere som bedrifter kan tjene på. Nordiske land med høy beskatning har vært de mest vellykkede samfunn i verden, men forskjellene øker her også.


Vekst varer bare så lenge folk kan låne. Pengesystemet varer bare så lenge folk har fremtidstro og låner penger. Så lenge det er en viss lønnsøkning og det er mulighet å sette ned renten, vil veksten fortsette. Men det vil til slutt være grenser for hvor mye gjeld man kan håndtere selv med renter ned mot null.

Norske husholdninger har ekstremt med gjeld, vi har like mye som de svenske og danske og der har det vært kollaps i 10 år nå. En danske kan enda ikke regne med å få like mye for huset sitt som han kjøpte det for i 2007. Når det ikke villighet og mulighet for folk å ta opp gjeld vil det ikke bli ny vekst.

USA og Japan har også vært gjennom kollaps, men har løst det på andre måter enn Europa. Der har de akseptert at Staten må være den som tar opp en del gjeld for å skape nye penger i samfunnet og lage vekst.


Ut av gjeldsfellen. Ikke bruk oljepengene, betaler folk ned gjeld minker pengemengden og vi går i deflasjon. Valutaen blir også for sterk og vi mister eksport og arbeidsplasser. Vi må lære av Japan, staten må ta opp lån i Norske Kroner og skape nye penger og inflasjon så folks lån kan bli lettere. Det er verre at folk mister hjemmene sitt, enn at Staten får et minus tall i Norges Bank.

Staten kan investere direkte i nyttig arbeid og skape arbeidsplasser med jobbgaranti eller en miks med borgerlønn så alle sikres minimum kjøpekraft.

Igjen er vi tilbake til at verdiskapning kan ikke forekomme uten at noen kan betale, og inntil vi har funnet opp et nytt pengesystem må vi leve med det vi har...