tirsdag 17. desember 2019

O'gjeld med din glede

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra finanstilsynet at gjeldsveksten var for høy og alle måtte foreta innstramminger. Men Finansministeren stod foran dem og sa frykt ikke, jeg forkynner dere stor glede, inflasjonen er stabil og vi forventer god vekst.

I begynnelsen var det ingenting, ingen penger. Ikke som i monopol hvor pengene deles rundhåndet rundt i begynnelsen av spillet. Virkelige penger lages av gjeld, pengersomgjeld, og oppstår først når man tar opp et banklån. Så startet vi å låne, Staten skrev under på gjeld for å utstede mynter og sedler. Bedrifter lånte for å investere, og vanlige folk lånte for å kjøpe, slik fikk vi penger i sirkulasjon. Til slutt kom vi der vi er i dag, bedriftseierne og finansmenn sitter med pengene, vanlige folk, lønnsmottagerne sitter igjen med gjelden.

Det sies vi lever av de rikes investeringer og arbeidsplassene de skaper. De sier de rikes rikdom drypper nedover, «Tricle down» kalles det. Men det er nok det motsatte som skjer, investorer forventer overskudd, bedrifter betaler ikke ut mer lønn en de omsetter for. Den gjennomsnittlige lønnsmottaker må bruke mer enn han tjener, hans gjeld øker hele tiden.

Vi må skape verdiene før vi kan fordele, er en mye brukt frase. Men verdiskaping skaper ikke penger, det er det gjeld som gjør. Ingenting har verdi før noen vil kjøpe det, og det kreves et behov og mulighet. Mulighet gjennom inntekt eller gjeld, men bare lønn strekker ikke til. Verdiskaping er dermed basert på evnen til å oppta gjeld.

Vekst er økning i BNP og inflasjon. Siden penger skapes av gjeld, gir økt gjeld mer penger i omløp og skaper prisstigning, inflasjon. Mer penger i omløp øker verdiskaping og øker BNP. Økt gjeld gir økt BNP. De rikeste land i verden er de med mest gjeld.

Systemet er genialt i sin enkelhet, så lenge din egen gjeld gir bedriftene nok penger til å øke lønningene litt, får man en følelse av velstandsøkning. Man har knep for å øke gjelden, man setter gradvis ned rentene, samt man sakte øker gjeldsgraden, månedsutgiften blir stort sett den samme, men man drukner i gjeld.

Pengene som blir skapt disponeres etter hvert av de rikeste og antall milliardærer øker. Dette er en årsak til at forskjellene i samfunnet øker. Samlet gjeld, sammfunnskaken, bæres av lønnsmottakerne, mens noen få eier kapitalen. Det er dette evig vekst handler om, vi får aldri frihet fra gjelden, vi må jobbe mer og mer.

Vi tror i Norge vi har sikkerhet i en såkalt boligformue. Mens de rike kan ha en formue i banken, er din basert på en takst, eller en forventet salgsverdi. Men realitetene er at disse pengene ikke finnes tilgjengelig. De er bare basert på en forventning om at noen er kredittverdig nok til å få det banklånet som må til. Hele boligformuen er basert på at man kan gå i banken og realisere lånet i henhold til takst, alt er en illusjon.

Man har en ide om at man bygger seg opp verdier i boligen over generasjoner. Bestefar betalte 30 tusen for en leilighet, far betalte 300 tusen. Din datter betalte 3 mill, for den samme. I ytterste konsekvens er ingen av boligene verdt noe hvis ikke ditt barnebarn kan hoste opp 30 mill i lån, all boligformue er basert på neste generasjons evne til å oppta gjeld. Man investerer ikke i bolig, boligen er en pengeskaper for resten av samfunnet, en gjeldsmaskin.

Oljefondet skal jo redde alle, der er jo formuen vår, men det er ikke så enkelt. Olje kan heller ikke skape penger, kun gjeld kan skape penger. Olje selges i dollar, dollar kan ikke byttes inn i norske kroner, men vi kan kjøpe kroner på valutamarkedet. Så for å fase inn en oljedollar, må noen ha lånt norske Kroner. Du låner penger til en bil, pengene sendes ut av landet, oljefondet kjøper dem tilbake og bruker dem i statsbudsjettet.

Evig vekst er jo mantraet vi lever etter, men det er ikke mer enn 30 år siden vi hadde full kollaps av samme årsak, gjelden gikk over styr. Men hvorfor kobles ikke vekst og gjeld på denne måten vi beskriver? Det er fordi vi utelater koden som kobler de to tingene sammen, nemlig at banklån skaper penger. Man finner ikke informasjon om dette tilgjengelig på noen banksider, NHH fikk det først inn i bøkene sine i 2014. Norges Bank styrer etter en vekst på 2,5%, og alle politikerne styrer etter vekst og velstand. Finanstilsynet advarer om gjeldsvekst. Økonomisk teori er og blir teori, men det som er beskrevet her er hentet fra SSB. Forlat oss våre skyldnere, sier fadervår, nå vet du hva det betyr...