tag:blogger.com,1999:blog-38032807608184168722024-02-21T08:01:02.949-08:00Penger som gjeldArild Inge Franzenhttp://www.blogger.com/profile/12847577829171881648noreply@blogger.comBlogger12125tag:blogger.com,1999:blog-3803280760818416872.post-19187353912075269452022-03-15T04:46:00.000-07:002022-03-15T04:46:52.944-07:00Lønnsarbeid til fattigdom<p>Lønnsarbeid vil alltid tape kampen mot kapital. Jeg snakker her om den gjennomsnittlige lønnsmottager, som normalt sett vil ha gjeld i bolig.</p><p><br /></p><p>PENGER SKAPES AV GJELD</p><p>I en lukket økonomi som Norge har man alltid full oversikt over Pengemengde, gjeld og KPI. Siden penger oppstår av privat bankgjeld, vil øking i finansformuer normalt motsvare at lønnsarbeidere må øke gjelden for at det skal tilføres mer pengemengde. </p><p><br /></p><p>VERDISKAPING SKAPER IKKE PENGER</p><p>Verdiskaping kan ikke måles før noen kjøper produktet med penger og økning i produksjon krever mer penger i omløp. Og siden penger skapes av gjeld vil økt produksjon og økte investeringer kreve mer gjeld.</p><p><br /></p><p>LØNNSUTGIFTER VIL ALDRI OVERSTIGE KAPITALINNTEKTER.</p><p>Kun aksjeselskap har lovpålagt plikt til overskudd. Summen av all produksjon og investeringer krever at det gir mer avkastning enn lønnsutgifter. Men lønnsutgifter pluss lån er totalt det samlede potensiale for omsetning, så dermed må låneandelen alltid øke for at investeringer og produksjon skal gå med overskudd.</p><p><br /></p><p>OLJE LAGER IKKE PENGER</p><p>Oljeinntekter kan ikke tilføres økonomien direkte som Norske kroner, de vil normalt kjøpes opp på valutamarkedet. Norske kroner tilgjengelig på valutamarked er skapt av norske banklån, så økning i bruk av oljeinntekter vil fordre økning i lønnsmottageres gjeld.</p><p><br /></p><p>BOLIFORMUEN</p><p>Boligformue er et begrep som skal viser at lønnsarbeiderne tjener på en vekstøkonomi og gjeldsvekst. Men i praksis er det ikke pengemengde i nærheten til å dekke estimert boligtakst.</p><p>Taksert boligverdi på ca 10 000 mrd, med ca 3000 i pengemengde vil si en boligs takst verdi er avhengig av kjøpers mulighet til gjeld. Men siden kjøper er eiers neste generasjon, vil i praksis ditt barnebarns evne til gjeld avgjøre verdien av din boligformue. </p><p><br /></p><p><br /></p><p>Når jeg leste boken "Økonomisk tenkning" slo det meg hvor lite dette temaet ble belyst. Reinert tok til og med den gamle Henry Ford historien, om mer lønn til arbeiderne som gav dem råd til å kjøpe biler ut av produksjonen. Men Henry Ford foraktet banksystemet og har sitatet " om folk forstod banksystemet ville det bli revolusjon…" En Lønnsarbeider vil aldri ha råd til å kjøpe produksjonen med sin lønn, men litt ekstra lønn gav han ha mulighet til å ta opp pengeskapende banklån. Som lønnsarbeider vil han dermed sitte igjen med gjeld og en bil som faller i verdi, mens Ford vil sitte igjen med økt pengemengde og produksjonsmidlene.</p><p><br /></p><p>Økonomien stopper opp når lønnsmottagere ikke evner å ta opp mer gjeld. Man ser dette tydelig i Japan og USA hvor statlig pengeproduksjon, statslån, har overtatt som tilfører av pengemengde.</p><p><br /></p><p><br /></p><p>Man kan også se at høy skatt er positivt for lønnsmottagere, siden dette er penger som fordeles tilbake, samt skatteinntekter ikke er underlagt krav om overskudd. </p><p><br /></p><p><br /></p><p>Alle data for mine påstander kan hentes hos SSB.</p><p></p><div class="separator" style="clear: both; text-align: center;"><br /></div><br /><p></p>Arild Inge Franzenhttp://www.blogger.com/profile/12847577829171881648noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3803280760818416872.post-54143146884656690322019-12-17T11:26:00.000-08:002019-12-17T11:32:32.238-08:00O'gjeld med din glede<b style="font-size: x-large;">Det</b><span style="font-size: large;"> skjedde i de dager at det gikk ut
befaling fra finanstilsynet at gjeldsveksten var for høy og alle
måtte foreta innstramminger. Men Finansministeren stod foran dem og
sa frykt ikke, jeg forkynner dere stor glede, inflasjonen er stabil
og vi forventer god vekst.</span><br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-size: large;"><b>I begynnelsen</b> var det ingenting, ingen
penger. Ikke som i monopol hvor pengene deles rundhåndet rundt i
begynnelsen av spillet. Virkelige penger lages av gjeld, <b>pengersomgjeld</b>, og oppstår
først når man tar opp et banklån. Så startet vi å låne, Staten
skrev under på gjeld for å utstede mynter og sedler. Bedrifter
lånte for å investere, og vanlige folk lånte for å kjøpe, slik
fikk vi penger i sirkulasjon. Til slutt kom vi der vi er i dag,
bedriftseierne og finansmenn sitter med pengene, vanlige folk,
lønnsmottagerne sitter igjen med gjelden.</span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-size: large;">Det sies vi lever av de rikes
investeringer og arbeidsplassene de skaper. De sier de rikes rikdom
drypper nedover, «<b>Tricle down</b>» kalles det. Men det er nok det
motsatte som skjer, investorer forventer overskudd, bedrifter betaler
ikke ut mer lønn en de omsetter for. Den gjennomsnittlige
lønnsmottaker må bruke mer enn han tjener, hans gjeld øker hele
tiden.
</span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-size: large;"><b>Vi må skape verdiene før vi kan
fordele</b>, er en mye brukt frase. Men verdiskaping skaper ikke penger,
det er det gjeld som gjør. Ingenting har verdi før noen vil kjøpe
det, og det kreves et behov og mulighet. Mulighet gjennom inntekt
eller gjeld, men bare lønn strekker ikke til. Verdiskaping er dermed
basert på evnen til å oppta gjeld.
</span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-size: large;"><b>Vekst er økning i BNP</b> og inflasjon.
Siden penger skapes av gjeld, gir økt gjeld mer penger i omløp og
skaper prisstigning, inflasjon. Mer penger i omløp øker
verdiskaping og øker BNP. Økt gjeld gir økt BNP. De rikeste land
i verden er de med mest gjeld.</span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-size: large;">Systemet er genialt i sin enkelhet, så
lenge din egen gjeld gir bedriftene nok penger til å øke lønningene
litt, får man en følelse av velstandsøkning. Man har knep for å
øke gjelden, man setter gradvis ned rentene, samt man sakte øker
<b>gjeldsgraden</b>, månedsutgiften blir stort sett den samme, men man
drukner i gjeld.
</span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-size: large;">Pengene som blir skapt disponeres etter
hvert av de rikeste og antall milliardærer øker. Dette er en årsak
til at forskjellene i samfunnet øker. Samlet gjeld, <b>sammfunnskaken</b>,
bæres av lønnsmottakerne, mens noen få eier kapitalen. Det er
dette evig vekst handler om, vi får aldri frihet fra gjelden, vi må
jobbe mer og mer.
</span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-size: large;">Vi tror i Norge vi har sikkerhet i en
såkalt <b>boligformue.</b> Mens de rike kan ha en formue i banken, er din
basert på en takst, eller en forventet salgsverdi. Men realitetene
er at disse pengene ikke finnes tilgjengelig. De er bare basert på
en forventning om at noen er kredittverdig nok til å få det
banklånet som må til. Hele boligformuen er basert på at man kan gå
i banken og realisere lånet i henhold til takst, alt er en illusjon.
</span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-size: large;">Man har en ide om at man bygger seg opp
verdier i boligen over generasjoner. Bestefar betalte 30 tusen for en
leilighet, far betalte 300 tusen. Din datter betalte 3 mill, for den
samme. I ytterste konsekvens er ingen av boligene verdt noe hvis ikke
ditt barnebarn kan hoste opp 30 mill i lån, all boligformue er
basert på neste generasjons evne til å oppta gjeld. Man investerer
ikke i bolig, boligen er en pengeskaper for resten av samfunnet, en
<b>gjeldsmaskin</b>.</span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-size: large;"><b>Oljefondet</b> skal jo redde alle, der er
jo formuen vår, men det er ikke så enkelt. Olje kan heller ikke
skape penger, kun gjeld kan skape penger. Olje selges i dollar,
dollar kan ikke byttes inn i norske kroner, men vi kan kjøpe kroner
på valutamarkedet. Så for å fase inn en oljedollar, må noen ha
lånt norske Kroner. Du låner penger til en bil, pengene sendes ut
av landet, oljefondet kjøper dem tilbake og bruker dem i
statsbudsjettet.</span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-size: large;"><br /></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-size: large;"><b>Evig vekst</b> er jo mantraet vi lever
etter, men det er ikke mer enn 30 år siden vi hadde full kollaps av
samme årsak, gjelden gikk over styr. Men hvorfor kobles ikke vekst
og gjeld på denne måten vi beskriver? Det er fordi vi utelater
koden som kobler de to tingene sammen, nemlig at banklån skaper
penger. Man finner ikke informasjon om dette tilgjengelig på noen
banksider, NHH fikk det først inn i bøkene sine i 2014. Norges Bank
styrer etter en vekst på 2,5%, og alle politikerne styrer etter
vekst og velstand. Finanstilsynet advarer om gjeldsvekst. Økonomisk
teori er og blir teori, men det som er beskrevet her er hentet fra
SSB. Forlat oss våre skyldnere, sier fadervår, nå vet du hva det
betyr...</span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
</div>
<br />Arild Inge Franzenhttp://www.blogger.com/profile/12847577829171881648noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3803280760818416872.post-42423413305228781322018-09-11T10:46:00.000-07:002018-09-11T10:46:20.034-07:00Arbeid for Gjeld<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif; font-size: large;">De sier man tjener penger på å jobbe, men i det lange løp er lønnsarbeid et underskuddsforetakende.</span><br />
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif; font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif; font-size: large;">Man jobber ikke for å tjene penger, man jobber primært med å skape verdier for arbeidsgiver, og sekundert er man er en konsument til varene som produseres. Bedrifter kan ikke betale ut mer i lønn enn de tjener inn, dvs at all lønn utbetalt er lavere enn all inntjening. Potensialet for inntjening er i utgangspunktet bare tilgjengelig lønn, skal de tjene mer må det tilføres ekstra penger. </span><br />
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif; font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif; font-size: large;">Og hvordan tilføres ekstra penger? Penger oppstår ved banklån, banker er de eneste som har lov til å lage penger. Derfor er alle penger i omløp lånte penger, penger som gjeld. Penger som igjen settes i banken kan også lånes ut, så dermed har man en situasjon hvor vi ha mye mer gjeld enn tilgjengelige penger. Og vi kan ikke bruke oljepengene, verken olje eller dollar kan lage Norske Kroner, det er bare norsk gjeld som kan. </span><br />
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif; font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif; font-size: large;">Bedrifter låner og tilfører også nye penger, men de har ikke lov til å gå med underskudd, de må ha vekst. Så dermed er det kundene som må gå med underskudd. Alle er avhengige av at det handles med lånte penger, ikke bare lønningene.</span><br />
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif; font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif; font-size: large;">Så vi er dermed i en situasjon hvor bedrifter og investorer skal ha overskudd på pengene sine, og lønnstakerne må ikke bare bruke opp lønningene sine, men også låne penger for å skape de ekstra pengene investorene skal tjene. Vi har en situasjon hvor noens penger er andres gjeld.</span><br />
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif; font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif; font-size: large;">Storparten av disse nye pengene skapes av boliglånene våre. Den såkalte boligformuen er bare en takst, det eneste reelle vi har er boliggjelden. </span><br />
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif; font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif; font-size: large;">Så tenker du dette er tull, jeg jobber og tjener penger, betaler ned boliggjelden og vil ende opp med formue, selvfølgelig tjener vi på å jobbe? Men tenk litt større, tenk alle lønnsmottakerne og alle generasjoner. Du arver kanskje foreldrenes bolig, men i samme stund må dine barn ut å låne til boliger som igjen har steget 10 ganger på en generasjon. Verdien av din bolig er dermed kun basert på evnen dine barn eller neste generasjon har til å ta opp lån. Den totale gjeld øker hele tiden.</span><br />
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif; font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif; font-size: large;">Og lønningene må øke litt, så gjelden kan øke, fordi det må skapes vekst av nye penger. Guleroten er renten, den må settes akkurat passe så vi låner litte grann mer, så vi får akkurat den vekst og inflasjon vi ønsker. </span><br />
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif; font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif; font-size: large;">Det er er kynisk system som virker akkurat så sakte at vi ikke merker at vi jobber og jobber oss til gjeldsslaver, samt at ulikhetene mellom de som har og de som må låne øker og øker.</span><br />
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif; font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-family: Times, Times New Roman, serif; font-size: large;">Til slutt en liten oppsummering med data fra SSB som underbygger fakta. Totale lønnsmasse i Norge er ca 1300 mrd, vi konsumerer for 1400 mrd. Det er 2000 mrd Nkr i omløp i Norge, men vi har over 5000 mrd i gjeld, av dette er over 3000 mrd Boliggjeld. Denne øker med ca 6% i året og vi lager dermed over 100 mrd nye penger i året vi kan bruke. Vi får dermed den ønskede inflasjonen på ca 2% som de kaller en normal vekst, samtidig som de bekymrer seg for folks økende boliggjeld.</span>Arild Inge Franzenhttp://www.blogger.com/profile/12847577829171881648noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3803280760818416872.post-1364579946837122612018-09-11T10:25:00.000-07:002018-09-11T10:43:06.438-07:00Penger som Gjeld<span style="font-size: large;"><u>Penger</u></span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">hva vet vi egentlig om penger, hva blir oss fortalt. Vi lever med enkle forestillinger om at det er sunt å spare, og setter man pengene i banken kan dem lånes ut igjen og du og banken kan tjene renteinntekter. Man har fått vage historier om at før hadde de verdi etter gullbeholdningen til landet, men nå er det «Fiat» penger som gjelder. Pengene er bare et stykke papir som får verdi ut fra tilliten vi har i dem. Det gjentas i media og av politikere at man må ha verdiskaping i samfunnet for å kunne ha noe å fordele. Man er avhengig av at noen med masse penger må investere dem så vi andre kan få jobber og tjene penger. Disse kan så betales skatt av og staten kan drive det offentlig. Man er opptatt av at de med penger ikke skal betale skatt siden det er arbeidende kapital, mens de pengene man jobber for og tjener kan beskattes siden de oppstår fra verdiskaping. Det snakkes om inflasjons mål og rentebaner, og vi får vite at inflasjon er KPI, konsumprisindeksen, og at renten er det man må betale for å låne penger. Alle oljepengene kan ikke brukes siden da vil Norge flomme over av penger og vi får inflasjon og verdiløse penger. Så lenge inflasjonen er 2 prosent, mens lønningene stiger med over 3 prosent blir vi rikere og rikere. Man får høre at Norge er heldig som har oljen og er et av verdens rikeste land. Jeg tror ikke jeg tar helt feil nå det er dette inntrykket folk sitter igjen med, og hører man på økonomer gjentar de bare det som skal til for å opprettholde denne forestillingen. Vi skal tro på at dyre boliger er en verdi for folk, Vi har ikke råd til veier og sykehjems ansatte fordi det offentlige er ineffektive og sløser bort pengene. Høye lønninger er dyrt og skader bedriftene, velferden koster for mye. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Jeg har aldri hørt en økonom fortelle i media hvordan penger oppstår? Ingen har forklart meg veien fra verdiskaping til penger man kan fordele? Hvor kom pengene fra som vi er så avhengig at investorene setter som arbeidende kapital? Hvorfor kan vi ikke investere penger vi selger oljen for? </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Tenk litt over historiene vi blir fortalt, om hvor rike vi er og hvor avhengig vi er av oljen. Hvordan er helsestellet og velferden sammenlignet med våre søsterland Sverige og Danmark, de lider ikke der heller. De har lavere lønninger men maten og bilene er tilsvarende billigere. Boliger er også billigere, men de hadde nettopp gjennomgått et boligkrakk, så prisene er relativt synkende og det er dårlig nytt for dem med for høy gjeld. Norge har mer penger å bruke i utlandet på bistand og u-hjelp, samt valutaen vår er sterk så utenlandsreiser er billige. Importerte varer er også relativt billig. Men veiene er like begredelige, og nye må betales av egen lomme gjennom bompenger. Skole og sykehjem står til nedfalls, nye må bygges med lån. På 90 tallet kunne man kjøpe en stor leilighet alene, nå 20 år etter må man være to lønninger i sammen for å klare det. Har vi da blitt rikere siden samme bolig er dyrere eller er jeg blitt fattigere siden jeg ikke hadde råd til å kjøpe den alene? </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Hvor tar oljepengene veien, kan man finne det ut ved å gjøre oppslag i SSB. Der er det ingen penger, det er bare gjeld. Oljefondet er jo på ti tusen milliarder kroner, mer her er det tusener av milliarder i gjeld. Tilgjengelige penger, pengemengden er på ca 2000 mrd, men den såkalte boligformuen, husholdnings gjelden er på 3500mrd. Mer gjeld enn penger tilgjengelig. Den totale gjelden var dobbelt av dette, over 6000mrd. Dette ville jo si at for hver krone vi klarte å få i fondet, måtte vi ha lånt en, og økt gjelden vår tilsvarende. Hvordan henger dette sammen, alle har jo fortalt at oljepengene har strømmet innover landet og vi hadde hatt handelsoverskudd hele tiden, pengene hadde jo ikke rent ut av landet? </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<br />
<span style="font-size: large;"><u>Hvordan penger skapes</u></span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Å få greie på hvordan penger skapes må være Norges best bevarte hemmelighet. Det er nesten umulig å finne litteratur på dette, og spør man en økonom har de ikke lært noe om det på skolen.</span><br />
<span style="font-size: large;">En muligheten er å søke på «money as debt» og man får en halv million treff og youtube videoer av ymse slag. Disse forklarer utførlig hvordan penger oppstår av intet, eller ut av «thin air», når man underskriver et lån i banken. Alle penger er dermed gjeld, altså «money as debt». Frem til 1972 var offisielt alle valutaer knyttet mot dollar og gullreserven, men da dette kollapset gikk man inn i en tidsalder hvor pengene ble utstedt med kun sikkerhet i et gjeldspapir, altså «penger som gjeld».</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Penger skapes ved utlån fra bank, og tilintetgjøres ved tilbakebetaling. Derfor er pengemengden avhengig av hvor mye bankgjeld det er ute. Når pengene er lånt ut kan de lånes ut flere ganger, så derfor har vi så mye mer gjeld enn penger. Man kan investere penger i et kredittforetak som låner dem ut igjen, eller man kan sette dem i en bank som låner dem ut. Det altså noe sant i at sparepenger i banken lånes ut. Rentene går utenom dette, når man betaler renter og avdrag til banken, vil banken ta rentene til seg selv som inntekt, mens avdraget går til å tilintetgjøre pengene som ble skapt ved utlånet. Penger er plutselig ikke bare «Fiat», sedler og tall man har tillit til. Man aner at kraften og verdien i penger ligger i at man er skyldig gjeld, man vil være en slave av kampen med å klare å betale dem tilbake. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Men hvorfor aksepterer vanlige lønnsmottagere dette, og får man nok informasjon om dette til å ha en mening. Dette er en gruppe som også er sammensatt, fars lån blir betalt av barnas lån og igjen betalt av barnebarnas gjeld. Man merker ikke endringer i forskjellene siden det går så sakte og over flere generasjoner. Man får lønn, kjøper ting, betaler på lån. Pengene går frem og tilbake flere ganger, men hver gang vil noen små prosenter mer bli disponert av kapitaleier, mens gjelden øker bare litt. Man blir mer opptatt av det man kan kjøpe for pengene, man opplever dette som rikdom og overskudd. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><u>Inflasjon</u></span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Inflasjon et et vidt begrep, men i Norge er den beskrevet som KPI, konsumprisindeksen. Den måler prisvekst på en del varer og tjenester, og er ansett positiv hvis den stiger med et par prosent i året, men ikke for mye, da kalles det inflasjon. Man er redd for inflasjon siden man da mener at pengenes verdi forsvinner og det overføres verdi fra dem som har formue til dem som har gjeld. Faller det mye under dette målet kalles det deflasjon, negativ prisvekst. Man liker å holde det på ca 2 til 2,5 prosent da man er sikker på at det er over null, selv med målefeil. Norges bank styrer rentepolitikken etter dette målet, men ut over dette får vi svært lite forklaring på hva begrepene betyr for folk flest. Rentepolitikken påvirker hverdagen til folk flest siden den bestemmer hva det koster å låne penger, hva den månedlige utgiften til gjelden din blir. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Det er dannet seg en del historier om hva inflasjon er som lever i folks bevissthet og gjør dem tilbøyelige til å tro på hva som kommuniseres. En vanlig historie om inflasjon er Meymar republikken i mellomkrigs Tyskland hvor pengene var så lite verdt av man gikk rundt med trillebårer av pengen. Vi har også eksempler fra Zimbabwe og nå Venezuela hvor pengene slutter å ha verdi og prisveksten er på flere hundre prosent. Men dette er sa langt fra sannheten som det kan bli i morderne samfunn. Hyperinflasjon som her beskrevet er en tilstand hvor staten trykker penger og øker pengemengden uten styring av vanlige banklover, man trykker penger direkte som et papirstykke, og dermed faller verdien. Man kommunisere også at inflasjon overfører verdi fra formuende til skyldnere siden gjelden også blir tilsvarende mindre verdt. Man skremmer med at sparepengene forsvinner for folk flest.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Alt dette er totalt snudd på hodet under dagens pengesystem. I det store og hele har ikke folk flest penger på bok men store mengder gjeld. Tvert i mot hadde det vært en fordel med denne type inflasjon siden det hadde lettet gjeldsbyrden og gjort det lettere for folk flest. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Dagens inflasjon er egentlig en gjeldsinflasjon. Som tidligere beskrevet lages det kun nye penger når det lånes ut penger og renten er styrende for hvor mye gjeld folk tar opp. Selv om inflasjonen måles etter KPI prisvekst er det underliggende at prisene stiger normalt når det er mer penger tilgjengelig. For å øke pengemengden må man øke gjelden. Økende priser skyldes økende pengemengde basert på økende gjeld, altså gjeldsinflasjon.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Alt dreier seg om pris og etterspørsel, rentes justeres nøyaktig inn så man har akkurat nok etterspørsel etter lån. Det er ikke feil å si at rente settingen er manipulering av gjeldsveksten for å oppnå ønsket prisstigning og vekst.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Sentralbanken er dermed i en dobbeltkommunikasjons rolle, hvor man er redd for folks gjeldsvekst, men samtidig ønsker vekst i samfunnet. Skal man ta mest hensyn til staten eller innbyggerne, til næringslivet eller folk flest. Hvem er samfunnet, er ikke det folk flest?</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Problemet med dette systemet er tallene bak. For å oppnå en inflasjon på 2,5 prosent, har det vist seg at man må ha en gjeldsvekst på det dobbelte. Verre er det at den den totale gjelden er tre ganger så stort som den pengeskapende bankgjelden, så å bruke prosenter er også villedende. Den totale gjelden er på ca 6000 mrd, hvor husholdningene skylder ca 3500mrd. Pengemengden er bare 2000 mrd. Vi har tre ganger så mye gjeld som penger å betale med. Siden lønnsveksten bare har vært på ca 3,5 prosent samme tiden, begynner det å bli et stort misforhold mellom lønn, prisvekst og gjeldsvekst.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Man kan også sette spørsmålstegn ved KPI målingen som inflasjons indikator, siden denne ikke tar med seg boligprisene. Disse har steget absolutt mest de siste årene, ca 5 til 6 prosent per år og det sammenfaller mer med gjeldsveksten. Vi har tillatt alt for høy prisvekst og satt folk i alt for høy gjeld på kort tid for å tilfredsstille kapitalens behov for inntjening og vekst. Det er ikke galt å si at her har sentralbanken og Staten vært til for kapitalen og ikke for folk flest. Folk flest er i en gjeldsinflasjon, med stagnerende lønn i forhold til gjeld og priser.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">BNP er styrt av samme vekst, økt gjeld gir økt pengemengde gir økt BNP. BNP viser den økonomiske aktiviteten i samfunnet og måles etter mange faktorer, men tar man vekk alle faktorer som går på markedsverdi, og ser på innlands basisverdi ligger den på vel 2000 mrd.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Det er besynderlig at alle disse tallene er rundt 2000 mrd? Gjelden, Pengemengden og BNP, har steget fra ca 500mrd etter krakket på 80 tallet og ser ut til å følge hverandre. Alt bæres av gjelden, vanlige folk med gjeld bærer samfunnet på sine skuldre.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Man er avhengig av evig vekst, siden investeringer ikke gir fra seg penger, er det kun nye lån som tilfører frie penger i markedet. Slutter folk å låne, vil innbetaling av avdrag på eksisterende lån fort ta penger ut av sirkulasjon. Pengemengden synker og vekst avtar om man går i deflasjon. Et annet problem med dette er at siden gjelden er tre ganger pengemengden vil det fort bli rift om de få pengene som er igjen i sirkulasjon og krisen vil tilspisse seg fort.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Noen mener man må gå inn i en slik fase, austerity, hvor man betaler ned gjeld og begynner å spare penger i stedet. Det er her Europa har vært siste 10 år siden forrige finanskrise. Men de som egentlig ofrer er de som må gi fra seg hus og eiendeler fordi de ikke klarer lånene. Dette gir også store muligheter for de rike å kjøpe opp billige konkursbo, så her også skjer det omfordeling til de rike.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Skatt er den eneste måten man kan omfordele nedover, dette er sannsynligvis forklaringen på at de skandinaviske land med høyt skattenivå har mye bedre utjevning av forskjeller. Men skattenivået har ikke holdt tritt med gjeldsøkningen, vi har mer blitt forledet oss til å tro at skattelette vil oppveie dette. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><u>Samfunnskaken</u></span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Det er viktig å forstå hvordan jeg omtaler penger, for å forstå det jeg skriver om. Det er ikke slik at jeg mener at de rike sitter med alle pengene i cash, på konto eller til disposisjon, og nå jeg sier lønnsmottager mener jeg en gjennomsnitts person. Denne kan være en i 50 årene med god lønning og nedbetalt hus, eller en i 25 årene med fem ganger inntekt i gjeld og nyansatt. Snittet av disse vil likevel bli en med økende gjeld og stagnerende lønnsvekst. Man kaller det samfunnskaken, summen av alt man skaper og kan fordeles. Det er alle de ca 2000 mrd som kalles pengemengden og pulserer mellom tusenvis av kontoer, utbetales som lønn, innbetales som lån osv. Det er lett å tenke man har en andel av dette, har jeg tre mill i lån på huset, tenker jeg at disse vil jeg tjene tilbake. Men er det slik? Samtidig er det bedrifter og investorer som også har penger i kaken, disse har investert milliarder og betaler ut milliarder i lønninger, men de skal også tjene inn og ha overskudd. Man starter ikke en bedrift eller investerer, uten man vet man får inn igjen pengene. Tenk nå man tar et øyeblikksbilde av all pengestrømmen, man vil se det strømmer mer inn til bedriftene og investorene enn ut i lønninger. Hvert sekund er den en fler som tar lån enn som betaler inn avdrag. Ta prisen på varer og tjenester som tilbys, man tenker lønnen kjøper det man trenger, man tenker ikke over det ekstra lånet til hus, bil hytte osv. Samfunnskaken endrer seg hele tiden, ved at kapitaleiernes andel øker og øker, mens din andel fra lånet blir mer og mer utilgjengelig. Man må sørge for at den stiger litt og litt og at det kommer ekstra penger inn, dette kommer fra inflasjonen, fra gjeldsveksten til vanlige folk. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><u>Verdiskaping skaper ikke penger</u></span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Vi får ofte høre at vi må skape verdiene før vi har noe å fordele, men hva har verdiskaping med penger å gjøre. Verdiskaping måles i penger og hvor mye man er villig å betale for det, men ingenting om hvordan pengene skapes. Noen må kjøpe produktene og tjenestene for at de får en verdi. Men hvordan fikk vi penger til å kjøpe for? Vanlige lønnsmottakere lever av lønnen sin, og bruker denne til å kjøpe tjenester og produkter, samt skatt og noe sparing eller låneavdrag. Hver og en av oss tenker på seg selv og evner ikke å sette seg i et større bilde. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Samfunnet er veldig opptatt av de som sitter på pengene og må oppmuntres til å investere, så folk kan få arbeid, tjene penger og betale skatt. Man tar det som en selvfølgelighet at investeringen skal lønne seg og det er akseptert at inntektene skal være større enn investert kapital. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Har noen spurt seg selv det enkle spørsmålet, er det noen bedrifter som betaler ut mer lønn enn de har inntekter? Man har en investor som investerer en sum penger og forventer en større sum tilbake. Man har bedrifter som er underlagt aksjelover som tilsier at de ikke har lov til å gå med underskudd, dvs at de skal tjene penger, inntjening skal være større enn lønnsutgifter. Staten har en rolle og kan ta inn skatt og fordele ut, men bare av en andel av overskuddene. Staten ved sentralbankloven har ikke lov å tilføre ekstra penger uten å ha dekning for det. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Men hvordan begynner det, hvordan starter prosessen når man starter fra null og det er ingen penger. Først kan Staten signere på et lite lån i sentralbanken for at de kan utstede alle sedler og mynter man trenger. Når disse er i sirkulasjon, kan det skje en industribygging, man kan ta lån og bygge en fabrikk og disse pengene vil gå ut i samfunnet. Men fabrikken vil ha tilbake pengene, betale ned sitt lån og gi overskudd til eieren, og dermed må også arbeiderne ta opp lån og kjøpe produkter av fabrikken. Til syvende og sist er det vanlige folk som sitter igjen med gjelden, mens pengene som ble skapt, er brukt til å betale ned investerte lån og gitt penger til eieren. Så kan eieren av pengene investere dem på nytt, og lønnsmottagerne ende med enda mer gjeld. Slik er syklusen for evig vekst, mer gjeld blir til større formuer.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">For at dette regnestykket skal gå opp må det tilføres penger i bunn, noen må skape de ekstra pengene som skal sikre veksten og inflasjonen. Selv i rike Norge er en lønnsmottaker en underskuddsbedrift. Man jobber og tjener penger men samlet sett må man øke gjelden for at andre skal ha penger å tjene. Det må kjøpes mer varer og tjenester enn det betales ut lønn, og gjelden supplerer de ekstra pengene. Det snakkes ikke om dette, men fokuserer heller på «boligformuen». Man antar at boligens såkalte verdi gjør at det ikke er noe problem å ha gjeld, hvem fører vel regnskap over hor mye man har tjent tilsammen i forhold til hvor mye man brukte av lånte penger. SSB fører statistikk, og gjelden til husholdninger øker mest. Men det absurde er at alt man kaller utgifter og lønnskostnader, er også samme beløp som er tilgjengelig for inntjening. Høye lønninger gir høyt forbruk men aller best mulighet for høy gjeld, alt som kan skape penger som kan tjenes. Hvorfor er sykelønnen en utgift, hadde vi trukket fra denne hadde tilgjengelig kjøpekraft bare sunket og mulighet for bedrifters inntjening sunket. Lavere trygder gir også lavere forbruk, hvordan sparer man på det? </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Det finnes ikke noe som heter «Trickle down», hvor teorien sier at når de rike tjener masse penger vil det regne penger nedover resten av befolkninger. Det er beklagelig at denne teori har fått leve i så mange år uten å bli avslørt. Økonomer har motsagt teorien, men ingen har vist beregninger som stadfester dette. Pengesystemer har i en liten grad vært pensum hos økonomer. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Henry Ford er tatt til inntekt av økonomer (40) for utsagnet, «Jeg må betale mine arbeidere så godt at de kan kjøpe seg en Ford». Men Ford hadde også innsikt i banksystemet, noe han avslørte med ett annet berømt utsagn « hvis folk virkelig forstod pengesystemet, ville de gjort opprør...». Andre økonomer har revet i filler hans gode intensjoner ved å analysere at selvfølgelig kan man ikke betale arbeiderne mer enn det det koster å produsere bilene, fabrikken vill ikke tjene penger. Men hvis de ekstra pengene de fikk i lønn var nok til å gå i banken og låne penger til en bil, ville banken dermed skape masse nye penger som fabrikken kunne tjene. Mens lønnsmottakeren satt igjen med gjelden, satt fabrikken igjen med kapitalen, vel forvisset om at i det lange løp vil aldri disse pengene bli betalt tilbake. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Virkeligheter viser at det er mer Marx som har rett med akkumuleringstesen sin, at rikdom akkumuleres oppover, ikke nedover. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><u>Forskjellene øker</u></span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Noens aktiva er en annens gjeld, med andre ord, alle formuer som finnes i Norge baserer seg på den tilsvarende gjeld som vanlige folk besitter. For at formuene må øke må gjelden øke, forskjellene mellom rike og forgjeldede øker. Denne tilnærmingen til de økende forskjeller i Norge skrives det lite om, man hører mer om vellykkede investorer og kjendiser som investerer pengene i nystartede banker som kaster forbruksgjeld etter ressursvake. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Man dekker seg hele tiden bak «boligformuen», men hva består den av? En betongkloss fra 50 tallet bygget for 3000 kr, var verdt 30 000,- på syttitallet, ble solgt for 300 000,- på nittitallet og er nå kjøpt av din datter for 3 mill. Prisveksten har tatt ti gangen hver generasjon, basert på at neste generasjon alltid fikk nytt og større lån. Lønninger har steget noe selvfølgelig, men bak ligger rente manipulering, alltid lavere og lavere rente oppmuntrer til høyere lån. Så kommer banken og strekker og strekker avdragstiden, ti år nedbetaling, så tyve så tretti, så avdragsfritt. Man kan si det kort og godt slik at «boligformuen», som du mener du har spart opp gjennom din levetid, hviler på at ditt barnebarn klarer 30 mill i gjeld, er det realistisk?</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><u>Oljeformuen</u></span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Oljen lager ikke Norske kroner, men vi kan si den lager Dollar eller Euro, siden det er det vi kan selge den i på det internasjonale markedet. Spørsmålet da blir hvordan vi kan omgjøre dette til Norske Kroner som vi kan bruke på statsbudsjettet eller betale ned våre boliglån. Man kan ikke bare gå i banken å veksle dette til Norske Kroner, for som sagt før penger kan kun oppstå ved gjeld. Selvfølgelig kan man gjøre dette med små beløp, for bankene har alltid litt liggende i reserve.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Metoden man bruker er at Sentralbanken tar dollar fra oljesalget og går ut på valutamarkedet og kjøper opp Norske kroner. Dette gjøres i så stor stil at hvis Finansministeren skal balansere budsjettet med 120 mrd kroner, må sentralbanksjefen ut å kjøpe opp 10 mrd kroner i måneden gjennom hele året. Normalt ville dette kalles støttekjøp av valuta hvis et lands valuta begynte å miste verdi, men man måtte da tømme seg for utenlandske valutareserver. Dette er absolutt ikke Norges utfordring, så støttekjøpene skaper heller en alt for sterk krone som ødelegger annen eksportindustri. Men folk blir fornøyd i øyeblikket, siden utenlandsreisene og utenlandske varer blir billigere. Man får en følelse av rikdom. Det blir på en måte at oljen kjøper tilbake de pengene som vi har kjøpt varer med fra utlandet, man da den andre veien. Vi tar opp lån i en bank som skaper Norske Kroner, så sender vi dem til utlandet og kjøper opp Euro, og betaler f.eks. en Audi. De Norske kronene blir liggende i valutamarkedet inntil noen i Tyskland vil kjøpe norsk laks og tar Euroene sine, kjøper Nkr og betaler for laksen. Denne balansen gir verdien på Norske kroner, så når sentralbanken kjøper opp Norske kroner direkte forskyver de balansen. Pengene oppstår likevel som bankgjeld og jo mer handel vi har jo mer gjeld har vi.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Her berører vi også hensikten med oljefondet. Hadde vi kontinuerlig kjøpt opp kroner for all oljen vi solgte hadde vi rett opp slett tømt alle for alle kronene som var tilgjengelig og valutaen hadde gått til himmels. Dette kalles populært Kuwait økonomi hvor alt hadde blitt importert og arbeid hadde blitt utført av utenlandsk arbeidskraft. Problemet er å finne en naturlig måte å fordele pengene på, hva og hvem skulle fått. Vi har også hatt en lokal variant kalt «Hollandske syke», der Nederland fant gass, og brukte alt på velferd. Når feltet var tomt, hadde de ikke alternativer inntekter og gikk inn i finanskrise. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Man sier at vi burde ta fondet og investerer i veier og infrastruktur her i landet. For de første hadde man ikke trengt å bruke fondet til det, man kunne bare la staten ta lån direkte i sentralbanken (41), så hadde det blitt skapt Norske kroner direkte uten å ta av fondet eller kjøpe opp kroner. Det egentlige problemet er at oljeindustrien ikke bare tjener penger, men at de også tapper hele Norge for arbeidskraft. I stedet for å bygge veier jobber titusener med å tjene penger til et fond, men skoler og sykehus har ikke råd, dvs. folk tilgjengelig. En del er kompensert med EØS arbeidskraft, i hovedsak i boligbygging, men dette bygges med privat gjeld. Det er større begrensninger for kommunene i å ta opp lån for å bygge skoler og sykehjem. Noen sier vi må ha jobber i oljen for å betale for velferden, men en alternativ virkelighet er at vi lider under at folk vil tjene større penger i oljen enn å jobbe i det offentlige med velferd. Oljejobbene presser også opp lønningene og påvirker det offentliges mulighet for å ansette.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Måten oljen bidrar til samfunnet er i hovedsak investeringene som bringer store penger inn i sirkulasjon. Også høytlønte oljearbeidere tar opp store boliglån som skaper kroner som tidligere beskrevet. Inntektene kan som nevnt knapt brukes, så når det kom et oljeprisfall, kom det til overflaten hvor enorme mengder gjeld det finnes i næringen. Statoil selv lånte seg opp til 500 mrd kroner i gjeld for å fremstå solid og viser jo bare at oljen fort kan bli vår svøpe..</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Man er forledet til å tro at økonomi er en absolutt vitenskap hvor begrepene betyr det samme overalt. Man sier at gjeld er et problem og vekst er viktig, selv om det er to sider av samme sak. Å ha Statsgjeld til utlandet er et problem mens innenlandsgjeld til egen sentralbank er jo bare et regnskapstall. Norge opplevde stor utenlandsgjeld tidlig i oljealderen for å betale oljeinvesteringer, og selv om den ble betalt ned, har vi nå innført i sentralbankloven at staten ikke får ta gjeld. De har blandet to saker her og også nekter staten å ta innenlandsgjeld. Alt skal basere seg på at vanlige folk må ta opp gjeld for å sikre vekst, så selv om oljen strømmer, må vanlige folk ta gjeld for samfunnets skyld. Et dette villet eller er det uvitenhet. Vet sentralbanken om dette og blir det kommunisert til befolkningen? Er dette noe politikerne styrer etter. Kan man si det må være sånn når man hele tiden ser andre gjør anderledes. USA har etter forrige finanskrise ikke klart å få folk til å låne igjen, basert på at lave lønninger skulle gjøre lander konkurransedyktig. Den største pengeskapende kraft er derfor blitt staten, som låner direkte i sentralbanken for å betale statens løpende utgifter. Statsgjelden øker men er bare et tall i regnskapet. Problemet i USA er at de nesten ikke har skatt, så akkumuleringen oppover er ekstrem, og vanlige folk må leve videre med lave lønninger og liten velferd. Japan bruker også samme system, men har mye bedre sosial fordeling av pengene. Alle har rimelig lønn, velferd og sosiale systemer. De har sagt at Japan har vært i deflasjon siden 90 tallet, men det må vel være på papiret, samfunnet fungerer bedre enn de fleste.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">EU er noe for seg selv, med en felles sentralbank. Der er det ikke akkumulering innenfor et land, men penger går fra de fattigste landene til de rikeste. Hellas utarmes for at Tyskland skal tjene penger. Man har etterhvert forstått hvor sykt systemet er , men først etter at Hellas er frarøvet alt av verdi. Nå låner EU sentralbank penger til Hellas som de bruker til å betale gjeld tilbake. Hadde det vært innenfor samme land hadde de bare notert det som en regnskapspost, men Tyskland på topp nekter dem det.</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Så mange varianter av pengesystemet, men likevel har Norge valgt å bruke den varianten som setter vanlige folk i gjeld. Hva var da vitsen med oljen, skulle den bare komme staten og de rike til gode?</span><br />
<span style="font-size: large;">Det hadde ikke vært noe problem å skatte ned boligboblen, og samtidig lage inflasjon med underskuddsbudsjetter basert på sentralbanklån?</span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Det finnes ikke en vitenskap på dette, bare tro på sitt system. De fleste Nobelprisvinnere i økonomi har fått dette for en eller annen økonomisk teori, ytterst få for forskning og verifiserte data. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><u>Jubileumsår</u></span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Dette har vi visst siden 1750 f.kr ved Kong Hamurabi(42). Pengesystemer med renter vil kollapse. Mulig derfor muslimene har forbud mot renter. Man innså at ved jevne mellomrom måtte man tilbakestille renter og gjeld for å begynne på nytt igjen. Dette er den egentlige opprinnelse til ordet jubileumsår. Man har opplevd store tilbakeslag i moderne tider også, ofte gjennom store kriger. Her blir alt lagt øde og gjenoppbyggingen skaper nye formuer. Mindre finanskriser fungerer litt på samme måte, men her er det ofte en urettferdig tilbakestilling, hvor vanlige folk mister huset, mens investorer kjøper restverdier på billigsalg. </span><br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;">Her er kunnskap essensielt, hvis folk får kunnskap om systemet og at det er ødeleggende, vil man kunne legge ansvaret på de rette. Man er ikke bare en som har levd over evne og må miste huset. Din rolle som utsteder av penger gjennom gjeld er vesentlig for rikdommen til andre, din gjeldsbyrde har båret samfunnet på sine skuldre. Når man vet at systemet ikke har hatt noe revers, burde man fått en viss beskyttelse fra det?</span><br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
Arild Inge Franzenhttp://www.blogger.com/profile/12847577829171881648noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3803280760818416872.post-83149946273389076732017-08-06T09:13:00.000-07:002018-01-01T10:07:18.228-08:00SammenhengenHvordan fungerer pengesystemet i Norge og hva er årsaken til all gjelden og forskjellene som øker.<br />
<br />
<br />
<span style="font-size: large;"><b><a href="http://pengersomgjeld.blogspot.no/2016/08/pengene-vare.html">Penger oppstår av gjeld</a></b>.</span> Penger skapes "ut av intet" ved utlån fra bank og "tilintetgjøres" ved betaling av avdrag. Rentene tar bankene inn til sin disponible inntekt. Siden disse pengene skapt av gjeld kan lånes ut flere ganger, vil det alltid være mer gjeld enn tilgjengelige penger. Man tenker vi er rike siden vi har mye penger, men vi har mer gjeld.<br />
<br />
<br />
<span style="font-size: large;"><b><a href="http://pengersomgjeld.blogspot.no/2015/05/pengers-liv-og-dd.html">Inflasjon og vekst er gjeldsinflasjon</a></b>.</span> Samfunnet ønsker inflasjon og vekst, men siden inflasjon måles i prisvekst, er det vanligvis slik at økt tilgjengelig pengemengde øker prisene. Økt pengemengde oppnås ved økte utlån. Hver måned vi betaler inn avdrag på lån reduseres pengemengden, men samtidig signeres det for enda større lån som øker pengemengden. Økte utlån oppnås ved økning i lønninger eller Norges Bank sin styringsrente settes ned for å manipulere til ønsket økt utlånsvekst.<br />
<br />
<br />
<span style="font-size: large;"><b><a href="http://pengersomgjeld.blogspot.no/2017/04/verdiskapning-skaper-ikke-penger.html">Verdiskapning lager ikke penger</a></b>.</span> Bedrifter som vi vanligvis forbinder med verdiskapning, gir ikke ut mer penger i lønn enn det de selger for. Bedrifter skal ha overskudd til å betale utgifter, lønn og overskudd. Lønnsmottakerne må dermed kjøpe for mer enn lønnen sin, ellers går ikke regnestykket opp. Folk tenker vanligvis ikke over dette siden de tenker at huset dekker verdien av lånene, men husholdningenes gjeld øker selv hvor rike vi er.<br />
<br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><b><a href="http://pengersomgjeld.blogspot.no/2016/05/oljen-som-gjorde-norge-fattig.html">Oljen lager ikke Norske Kroner</a></b>.</span> Vi tenker vi er rike siden vi har oljen og oljefondet, men oljen selges ikke i Norske Kroner. Kroner må kjøpes på det internasjonale valutamarkedet, og dette er kroner skapt av gjeld som vi har kjøpt import varer for. Kjøp av kroner øker verdien på valutaen, men mister norske arbeidsplasser siden det blir for dyrt å eksportere norske varer.<br />
<br />
<br />
<span style="font-size: large;"><b>Pengesystemet gjør at forskjellene øker</b>.</span> For at noen skal bli rike og noen skal eie kapital og få overskudd på investeringene sine, må vanlige folk må øke gjelden sin for å skape alle disse nye pengene. Man hører om ekstrem rikdom i Norge og store formuer, mens husprisene stiger og ungdommer må ta opp enorme lån. Noens lån er andres kapital, og forskjellene mellom dem øker.<br />
<br />
<br />
<span style="font-size: large;"><b>Skatt kan minske forskjellene</b>.</span> Skatt holder en del penger utenfor det vanlige forbruksbaserte pengesystemet, og hindre gjeldsoppbygging. Staten kan dermed styre disse pengene direkte tilbake til vanlige folks behov. Uten skatt ville disse pengene utelukkende gå til bedrifters overskudd og oppbygging av eiers kapital. Skatt har også en fordelende effekt ved at den ved omfordeling skaper mange flere forbrukere som bedrifter kan tjene på. Nordiske land med høy beskatning har vært de mest vellykkede samfunn i verden, men forskjellene øker her også.<br />
<br />
<span style="font-size: large;"><br /></span>
<span style="font-size: large;"><b><a href="http://pengersomgjeld.blogspot.no/2015/03/hvor-rik-er-norge-pa-gjeld.html">Vekst varer bare så lenge folk kan låne</a></b>.</span> Pengesystemet varer bare så lenge folk har fremtidstro og låner penger. Så lenge det er en viss lønnsøkning og det er mulighet å sette ned renten, vil veksten fortsette. Men det vil til slutt være grenser for hvor mye gjeld man kan håndtere selv med renter ned mot null.<br />
<br />
Norske husholdninger har ekstremt med gjeld, vi har like mye som de svenske og danske og der har det vært kollaps i 10 år nå. En danske kan enda ikke regne med å få like mye for huset sitt som han kjøpte det for i 2007. Når det ikke villighet og mulighet for folk å ta opp gjeld vil det ikke bli ny vekst.<br />
<br />
USA og Japan har også vært gjennom kollaps, men har løst det på andre måter enn Europa. Der har de akseptert at Staten må være den som tar opp en del gjeld for å skape nye penger i samfunnet og lage vekst.<br />
<br />
<br />
<span style="font-size: large;"><b>Ut av gjeldsfellen</b>.</span> Ikke bruk oljepengene, betaler folk ned gjeld minker pengemengden og vi går i deflasjon. Valutaen blir også for sterk og vi mister eksport og arbeidsplasser. Vi må lære av Japan, staten må ta opp lån i Norske Kroner og skape nye penger og inflasjon så folks lån kan bli lettere. Det er verre at folk mister hjemmene sitt, enn at Staten får et minus tall i Norges Bank.<br />
<br />
Staten kan investere direkte i nyttig arbeid og skape arbeidsplasser med jobbgaranti eller en miks med borgerlønn så alle sikres minimum kjøpekraft.<br />
<br />
Igjen er vi tilbake til at verdiskapning kan ikke forekomme uten at noen kan betale, og inntil vi har funnet opp et nytt pengesystem må vi leve med det vi har...<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Arild Inge Franzenhttp://www.blogger.com/profile/12847577829171881648noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3803280760818416872.post-59443365824303357722017-04-02T04:59:00.001-07:002017-04-02T04:59:36.803-07:00Verdiskapning skaper ikke penger<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;">Man snakker mye om verdiskapning,
om verdier som må skapes før de kan deles, men hvor kommer pengene fra?</span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;">Vårt samfunn består av aktører
og de lever etter bestemte regler. Jeg ser for meg tre hovedaktører,
Pengebesitteren, Aksjeselskapet og Forbrukeren, med to institusjoner
på siden, Bankene og Staten. </span>
</div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;">Pengebesitteren, investoren eller
kapitalisten om man vil, er en som lever av sin egen formue eller
bare sitter på mye sparepenger og har mer penger enn gjeld.
Pengebesitteren låner ut eller investerer disse pengene med
forventning om en større mengde penger tilbake (profitt). Han har
mindre forbruk enn inntjening og får dermed akkumulert formue. Man
har gjerne tenkt at pengebesitteren tilfører samfunnet penger
gjennom investeringer, men dette er ikke sant da alle hans
investeringer og utlån har forventinger om tilbakebetaling av større
beløp enn investert. Siden vi vet at penger bare finnes på grunnlag
av andres gjeld, vil han praksis låne ut penger som allerede er
andres gjeld. Hans egen positive pengebeholdning vil bare øke og øke
eller kjøpe verdigjenstander som øker i verdi. Pengebesitteren vil
aldri supplere samfunnet med netto penger.</span></div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;">Bedriftene eller firma er oftest
organisert som Aksjeselskap. Selskaper er underlagt aksjelovene og
har ikke lov til å drive med underskudd. Et selskap kan låne penger
for investeringer og dermed skape pengemengde og verdiskapning.
Selskapene tar mot investeringer fra Pengebesittere som de må betale
tilbake med overskudd. Men de er mest avhengig av andre Selskaper og
Forbrukere som kjøper av dem og gir overskudd. Forbrukerne må kjøpe
mer enn Aksjeselskapene betaler ut i lønn og utbytte. I det lange
løp er pengestrømmen inn til selskapet større en ut, eller oppover
til eierne. Selskapene vil aldri supplere samfunnet med netto penger.</span></div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;">Forbrukerne er folk flest med
inntekt fra lønnsarbeid, pensjon eller trygd. De har lån og faste
utgifter til bolig osv. Selv om de klarer å spare et lite beløp vil
utgifter og lån overstige pengeformuen. Den forventede formuen i
boligen overstiger lånet, men dette er ikke realiserte penger. Man
vil likevel bare ha gjeld og negativ pengeformue. Forventet formue
ligger i «noen» vil være villige til å kjøpe. Vi har jo sett det
hos våre foreldre som sitter i nedbetalte boliger med penger i
banken. Men ikke gjennomsnittlig, hos folk flest øker gjelden. Troen
på verdistigning, høyere lønninger og lavere renter gjør at man
ikke merker at gjelden vår stiger sakte men sikkert fortere enn
formuen. Barna våre må ta opp millioner i lån på samme bolig som
vi betalte hundretusen for, som pensjonisten betalte titusen for.
Forbrukerne er de eneste som supplerer samfunnet med netto
pengemengde.</span></div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;">Bankene skaper penger ved utlån,
som går inn i sirkulasjon som pengemengden. Samfunnet vil at utlån
skal øke så det blir mer penger i omløp og inflasjon, og mer
tilgjengelige penger for Selskapene og Pengebesittere å tjene. Dette
sees på som vekst og det er slik man måler rikdom. Bankene
behandler aktørene litt forskjellig. Når en Forbruker ikke kan
betale lånet tar Banken fra deg huset, men restlånet vil leve med
deg med høye renter. Når et Aksjeselskap går konkurs vil lån bli
ettergitt hvis det ikke er verdier igjen. En Pengebesitter vil
derimot bli belønnet med renter av banken, selv om banken vet at de
pengene har de en gang lånt ut til noen andre. Det er ikke slik at
Banken låner ut penger som noen har på sparekonto, en vanlig
misforståelse ved banker. Penger på sparekonto holder pengene
utenfor sirkulasjon og gir ikke de med gjeld mulighet til tjene dem
tilbake.</span></div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;"> </span>
</div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;">Staten har makt til å kreve inn
penger gjennom skatt og avgifter, og omfordele gjennom forbruk av
tjenester og utbetaling av lønn og trygder. Men ellers vil staten
fungere som et individ og kan ta opp pengeskapende lån og betale
renter og avdrag. Den kan velge å spare penger, men i utgangspunktet
bruker den det samme som den tar inn. Alt den bruker og omfordeler må
være penger som allerede er i omløp, ellers må den ta opp lån for
å dekke underskudd. Vi forventer vanligvis at staten fordeler
rettferdig og nedover, men kan også gi skatteletter til noen fordi
man forventer samfunnsmessige fordeler.</span></div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;">Staten og skatt kan ha en
avgjørende påvirkning om hvordan systemet overlever. Lav skatt vil
gi en hurtig forflytning av penger oppover i systemet, og opphopning
av penger hos de rikeste. Riktig skatt vil gjøre Staten i stand til
å holde pengene lenger i sirkulasjon ved å ta fra formuende og
flytte penger nedover i systemet. Skatten endrer ikke systemet men
forlenger og fordeler bedre. Skandinaviske land med høy skatt har
vært mer vellykkede.</span></div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;">Vi hører mye om verdiskapningen
som skjer i bedriftene, og om eierne som investerer «arbeidende
kapital». Men ingen snakker om at systemet er avhengig av Forbrukere
og pengeskapning fra gjeld. Systemet er avhengig av våre lån og de
skal øke. Sentralbanksjefen ønsker inflasjon, med andre ord han
ønsker at vi skal øke vår gjeld for at pengemengden og veksten
skal øke . Det er aldri meningen at vi skal bli gjeldfrie, da
kollapser systemet. </span>
</div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;">Kort om Oljeøkonomien som er så
komplisert at den må forenkles med en handlingsregel. Olje selges i
Dollar og kan ikke dermed brukes direkte i samfunnet. Staten må
kjøpe allerede eksisterende Kroner på valutamarkedet, og gir ikke
tilførsel av nye penger. </span>
</div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;">Og det hindrer heller ikke
befolkningen og staten og havne i dypere og dypere gjeld. De fleste
land i den vestlige verden har nådd grensen og veksten har stoppet
opp. Norge må bare vente på at boligprisene kollapser så er vi der
vi også. Land hangler videre med statlig opptak av lån i påvente
at de håper befolkningen kan gjenoppta lånevekst. </span>
</div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;">Og slik er sammenhengen.
Pengebesitteren låner ut igjen og igjen dine lånte penger,
aksjeselskapet må alltid selge deg mer en de gir deg i lønn.
Forbrukeren er den eneste aktøren som er forventet å leve på
underskudd for å kunne supplere systemet med penger gjennom lån.
Man snakker om samfunnskaken som skapes gjennom verdiskapning, men
ingenting om at den bæres av din og min gjeld. </span>
</div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEitubLfO6aAC3FX_vLN7R4AGpiXSwHHax1ukbmMoJF-eA_TR8mSxI_IWvY-tHxXsdp7J3wK8iP9c9siFjYVBufOIyxWVh7lm099w_E4qbY3QegnViIota92_1lW8as_ZsXNucfg1fInAluD/s1600/MakroPyramide.PNG" imageanchor="1" style="margin-left: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" height="411" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEitubLfO6aAC3FX_vLN7R4AGpiXSwHHax1ukbmMoJF-eA_TR8mSxI_IWvY-tHxXsdp7J3wK8iP9c9siFjYVBufOIyxWVh7lm099w_E4qbY3QegnViIota92_1lW8as_ZsXNucfg1fInAluD/s640/MakroPyramide.PNG" width="640" /></a></div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;">Til slutt en forenklet versjon basert på
mye brukte Robinson og Fredag analogien.</span></div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div align="LEFT" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;">Robinson eier alt verktøyet, og
spør Fredag om han vil ha seg et eget hus. For å betale for dette
kan han låne seg to kokosnøtter som henger i bankpalmen. Så kan han
få seg en jobb hos Robinson med å bygge hus, så kan han betale for
lånet. Flott sier Fredag og bygger huset. Så får han lønnen sin
en kokosnøtt, som han betaler tilbake til banken. Fredag sier det er
ikke nok til å betale hele lånet, han skylder enda en kokosnøtt?
Men Robinson svarer jeg kan bare gi deg en for jeg må jo ha
overskudd og tjene en jeg også. Så nå har Robinson en kokosnøtt
og ingen gjeld, mens Fredag har ingen koksonøtter og han skylder
fremdeles en til banken. Men Robinson visste råd, nå tar du å
låner en kokosnøtt til av bankpalmen, for du har jo et hus som er
verdt to? Og så skal du kjøpe en båt av meg, hvor du skal få jobb
med å bygge den...</span></div>
Arild Inge Franzenhttp://www.blogger.com/profile/12847577829171881648noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3803280760818416872.post-2169021731197271662016-08-09T13:01:00.000-07:002017-01-08T10:10:00.379-08:00Pengene våre<div style="margin-bottom: 0cm;">
Hvordan skapes penger, hvordan oppstår penger. Hvordan fungerer vårt pengesystem?<br />
<br />
<br />
Henry Ford sa i et av hans mange
berømte sitater:<span style="font-family: "times new roman" , serif;">
«</span><span style="color: #333333;"><span style="font-family: "times new roman" , serif;">It
is well enough that people of the nation do not understand our
banking and monetary system, for if they did, I believe there would
be a revolution before tomorrow morning.» Som betyr noe som, hvis
folk virkelig forstod hvordan pengesystemet virker, ville de gjort
opprør umiddelbart.</span></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;"><span style="font-family: "times new roman" , serif;">Hva
er det som er så skjult og hemmelig ved pengesystemet vårt til å
komme med et slikt utsagn?</span></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;"><span style="font-family: "times new roman" , serif;">Pengene
våre "oppstår fra intet" i bankene og utstedes i det noen tar et lån.
Dvs alle pengene vi har i omløp er lånte penger, penger som gjeld.
De sier vi har et pengesystem som er bygd på tillit, FIAT penger, men dette er feil
siden verdien på penger ligger i at noen har signert et lån for
dem. Vi er forpliktet til å arbeide for å få betalt dem tilbake.</span></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;"><span style="font-family: "times new roman" , serif;">Prinsippet
for banker er at lån skaper penger, tilbakebetaling av lån
tilintetgjør penger, mens sparing av penger i banken bare tar dem
midlertidig ut av sirkulasjon.</span></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;"><span style="font-family: "times new roman" , serif;">Etter at pengene er lånt i en bank, kan de lånes ut flere ganger og vi har dermed et system hvor vi har mer
lån og gjeld enn vi har penger. Når i tillegg alle
lånene forrenter seg har vi i dag tre ganger så mye gjeld som vi
har tilgjengelige penger. Man er forpliktet til å betale tilbake
lån, men det finnes ikke nok penger til å dekke dem. Det må være
feil tenker du, det er jo slik pyramidespill fungerer. Alle vet jo at
de siste som kjøper pyramideaksjer sitter igjen med tapet siden de
har betalt pengene oppover i systemet til de andre. </span></span>
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;"><span style="font-family: "times new roman" , serif;">Pengepyramiden
er enkel. De som har penger uten gjeld tjener på at pengene i seg
selv forrenter seg som et utlån, eller som en investering i en
bedrift. Bedrifter har lån som skal tilbakebetales samt lønninger
og utbytte, og også disse pengene må komme fra et sted. Arbeiderne
tjener penger ved lønn men må også kjøpe varer og tjenester hos
bedriftene. Men regnestykket går ikke opp uten at det tilføres
penger i bunn, nemlig fra dine og mine hus og forbrukslån. </span></span>
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;"><span style="font-family: "times new roman" , serif;">Jeg
har betalt ned huslånet mitt tenker du, dette gjelder ikke meg. Men
dette er gjennomsnittstall, har ikke du lån, har nok dine barn eller
naboen gjeld så det holder.</span></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;"><span style="font-family: "times new roman" , serif;">Matematisk
sett kan ikke systemet fungere uten at det tas stadig opp nye lån,
enten ved at vi blir flere lånetakere, eller at lønninger stiger.
Eller siste utvei, ved å sette renten ned og ned..</span></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div align="JUSTIFY" style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;"><span style="font-family: "times new roman" , serif;">Når
vi vet dette kan vi tolke økonomiske nyheter vi hører på en helt
ny måte. Når politikerne ønsker vekst er det kun økning av
gjelden som kan lage dette. Når sentralbanksjefen ønsker inflasjon,
er det gjelds-inflasjon han vil ha. Vi trenger høyere gjeldsvekst
for å oppnå ønsket inflasjons-vekst. Politikerne ønsker at
bedrifter skal investere, dvs de ønsker at de tar lån for å øke
vekst og inflasjon. Men disse skal jo tjene inn pengene, så derfor
ønsker de også forbruksbasert vekst, som bare er et annet ord for
lånebasert forbruk.</span></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;"><span style="font-family: "times new roman" , serif;">De
sier vi har olje og verdiskapning som vil generere masse penger, men
hvordan omsettes verdiskapningen til penger? Hvis ingen har tatt lån
finnes ikke penger og verdiskapningen finnes heller ikke. Til syvende
og sist er det dine lån som betaler for alt dette, du er
verdiskaperen i dette systemet. </span></span>
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;"><span style="font-family: "times new roman" , serif;">Det
snakkes trickle-down effekten, som sier at hvis noen får bli
ekstra rike vil det dryppe nedover på oss andre. De mener det
hjelper med skattelette for de rike. Denne myten kan avlives når man vet at penger kun kan skapes av gjeld, og
penger strømmer oppover. Skatt kan bidra til å motvirke dette, ved
å flytte penger nedover igjen og holde dem i sirkulasjon.</span></span><br />
<span style="color: #333333;"><span style="font-family: "times new roman" , serif;"><br /></span></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;"> </span>
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;"><span style="font-family: "times new roman" , serif;">Og
beklager, oljen lager dessverre ikke norske penger. Dollar kan ikke
utbetales som norske pensjoner og lønninger. Vi kan ikke veksle
Dollar i Kroner heller, men kjøpe dem på det internasjonale
valutamarkedet. Oljeindustrien har bare fungert som en gigantisk
gjeldsmaskin for å tilføre gjeldspenger til samfunnet. Rikdommen i
dette kan diskuteres. </span></span><br />
<span style="color: #333333;"><span style="font-family: "times new roman" , serif;"><br /></span></span>
<span style="color: #333333;"><span style="font-family: "times new roman" , serif;">La det ikke være tvil om det, det eneste som
kan betale for våre pensjoner og velferd er våre barn og barnebarns
gjeld. Og kommer vi til det punktet at disse ikke klarer å ta opp
gjeld i ønskede mengder, kan eventuelt Staten gripe inn og ta opp
gjeld. Staten kan gjør dette på vegne av innbyggerne, men vi vil
likevel stå kollektivt ansvarlig for gjelden.</span></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;"><span style="font-family: "times new roman" , serif;">Pengesystemet
er laget for vekst og så lenge vi har dette systemet vil vi ikke
klare å stoppe. Forsøk på å reversere systemet ved sparing og
nedbetaling av gjeld kalles populært for «austerity». Dette vil
ikke fungere siden pengemengden vil skrumpe inn, og dette vil skje
fortere enn vi reduserer gjelden, fordi vi har så mye mer gjeld enn
penger..</span></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;"><span style="font-family: "times new roman" , serif;">Gjeldsoppbygging
øker eksponensielt, tilsvarende befolkningsveksten og klimakrisen,
og de henger sammen. Forbruksvekst gir gjeldsvekst og økte CO2
utslipp, befolkningsvekst gir økt antall forbrukere og lånetakere. </span></span>
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;"><span style="font-family: "times new roman" , serif;">Men
tilbake til Henry Ford, hvorfor tar vi ikke til gatene i opprør mot
et pengesystem som garantert setter oss i gjeld og aldri gjør oss
alle rike, kun de få som sitter på toppen av pyramiden?</span></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;"><span style="font-family: "times new roman" , serif;">Kanskje
det er det evolusjonspsykologien som redder dem fra revolusjonen.
Menneskene reagerer på øyeblikkelige farer, men kommer det sakte
nok er vi helt hjelpeløse. Fatter vi at befolkningen dobler seg
hvert 35 år? Temperaturøkningen på jorden kommer til å doble seg
i vår levetid og gjelden vår har faktisk 10 doblet seg på 30 år!</span></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;"><span style="font-family: "times new roman" , serif;">Hvis
vi ikke gjør noe med pengesystemet er dette vi må forholde oss til
i fremtiden også. Jeg vil avslutte med, «in the long run we are all
dead». Et utsagn fra en berømt økonom, John Maynar Keynes, som
betyr noe sånt som at ingen systemer varer evig..</span></span></div>
Arild Inge Franzenhttp://www.blogger.com/profile/12847577829171881648noreply@blogger.com7tag:blogger.com,1999:blog-3803280760818416872.post-42049446869571285552016-05-11T09:39:00.000-07:002016-05-11T09:39:05.145-07:00Oljen som gjorde Norge fattig<div style="margin-bottom: 0cm;">
Om ressursforbannelsen og penger som
gjeld.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Hva kjennetegner rikdom? Det
nærliggende er å tenke på at rikdom er penger, masse penger. Og
siden de fleste i Norge ikke har mer forståelse av penger enn det de
lærte av spillet Monopol, vil det si at de rikeste har fått oppført
hus og har tilegnet seg en god andel av pengesedlene som er delt ut.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Vi hører vi har hatt eventyrlig vekst
i Norge, pengene har strømmet inn over landet og oljen har gitt en
enorm verdiskapning. Oljefondet har sikret våre
pensjonsforpliktelser i lang fremtid.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Hvordan relaterer vi dette til vår
egen situasjon i Norge, jo vi ser på indikatorene som er presentert
for oss som suksessfaktorer. Inflasjonen eller konsumprisindeksen som
de kaller det hos SSB, har økt kontinuerlig siden siste krise på 80
tallet, dvs at prisene har steget. Dette er en suksessfaktor siden
det indikerer at vi har fått større kjøpekraft eller flere penger
om du vil. Målet har vært 2.5% og det har vi klart med glans.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Andre ting som indikerer vekst er BNP,
bruttonasjonalprodukt. Denne har også økt med ca 2.5% i året og
ligger nå på ca 2200 milliard kroner, mot bare 400 mrd i 1986. Ja
du leste rett, vi har 6 doblet på 30 år, er ikke det rikdom?
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Og for å se på hvordan BNP relaterer
seg som en rikdomsfaktor kan vi jo se på tilhørende pengemengde vi
har i Norge. Igjen ref til Monopol, hvor pengemengden er summen av
alle pengene som er i omløp. Denne har også selvsagt økt
formidabelt i Norge, og det må den naturligvis siden pengene har jo
flommet inn over landet? Pengemengden er i da ca 2000 mrd, mot ca 500
mrd i 1996, altså en 4 dobling på 20 år.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Lønningene har økt selvfølgelig og
vi har opplevd en vekst i kjøpekraft som få endre vestlige land har
sett. Medianinntekten er nå ca 500 tusen i året mot ca 300 tusen i
2006 og ca 100 tusen i 1986. Også en mangedobling.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Og det er dette vi er blitt fortalt,
dette er det vi skal tro på. Oljen har gitt oss enorme inntekter og
rikdom og trygghet for fremtiden. Norge er et rikt land, nordmenn har
høy lønn og kjøpekraft, samt penger på bok i oljefondet. Vi er
rike.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Det er nå det begynner å bli
vanskelig. Hvorfor stemmer ikke dette med det man ser rundt seg og
leser i avisen. Hvorfor er ikke alle millionærer? Hvorfor har ikke
alle nedbetalte hus og penger i banken, det burde jo være penger nok
til alle og mer til? 2000 mrd delt på 5 mill mennesker gir jo et
potensiale i overskudd på 400 tusen per nordmann.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Man hører ordet vekst og verdiskapning
bli gjentatt igjen og igjen, vi må ha vekst eller stopper alt opp.
Man vil gi skattelette for vekst, man setter ned renten for vekst,
man ønsker utenlandske investorer for å få vekst. Vi må jobbe mer
og mer effektivt med lavere lønner, syke og trygdede ødelegger..
Alt for at indikatorene for vekst, dvs. inflasjon og BNP skal øke..</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Først må man spørre seg hva
verdiskapning er og hvordan måler vi det? I penger sier du, men
hvordan lager vi penger? Blir de delt ut av Norges Bank lik i spillet
monopol? Lager vi noen nye penger hver gang noen lager verdiskapning?
Hvorfor er en oljearbeider verdiskapning mens en offentlig sykepleier
er en utgift, gjør sykepleieren slik at vi må ta vekk noen penger
mens oljearbeideren gjør at vi kan tilføre noen? Lager oljen nye
penger eller kan dollar vi selger oljen for lage nye Norske Kroner?
Svaret er NEI til alt dette, men hvor kommer så alle 2000 mrd vi har
i omløp fra og hva lager nye?</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Man sier at pengesystemet vårt med
håndfaste penger og tall i datamaskinen kalles for et FIAT
pengesystem, siden verdien kun er basert kun på tilliten vi har til
dem. Vi stoler på staten og bankene og vi er klar over at
inflasjonen vil gjøre dem litt mindre verdt hvert år som går, men
de fungere greit som byttemiddel.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Men dette er ikke hele sannheten og
sannheten om penger og hvordan de oppstår blir ikke akkurat fortalt
så ofte. Spør en økonom og du vil ikke få svar..</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Svaret er enkelt og greit GJELD. I et
samfunn som Norge som forholder seg til internasjonale bankregler
kalt BASEL, er det kun bankene som kan utstede penger. For å gjøre
dette må de ha ca 10% i egenkapital som de kan låne av
Sentralbanken Norges Bank eller hverandre. NB sin eneste oppgave er å
utstede sedler og mynter, samt gi lån til andre banker. Disse lån
må sikres av Staten og derfor har til og med rike Norge ca 500 mrd i
Statsgjeld.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Bankene kan kun lage penger eller
utstede penger ut i samfunnet hvis det er noen som skriver under på
et lån for dem. Når vi låner penger til folk, bedrifter og
kommuner, utstedes penger og pengemengden øker. Når vi betaler
tilbake lånet til bankene reduseres pengemengden. Lån skaper
penger, tilbakebetaling tilintetgjør penger.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Jeg har bare funnet to stadfestinger av
dette faktum i Norge. «Hvor kommer pengene fra?» Ved Seniorøkonom
Kyrre Aamdal, DNB Markets, MakroTema 14.1.15. Og SSB som henviste til
«PositiveMoney», en organisasjon som ønsker å demokratisere
pengesystemet.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Og dermed er verdien på penger satt på
en helt annen måte enn det FIAT pengesystemet beskriver. Penger er
ikke basert på tillit, men på tvang. For hver eneste krone som
sirkulerer i samfunnet har en eller annen skrevet under på at han er
tvunget til å betale denne tilbake, en forpliktelse til arbeid. Og
dermed vil en pengebesitter uten gjeld, eie den forpliktelsen en
annen har gjort til å betale denne tilbake. En pengebesitter vil eie
en annen manns arbeidsplikt kan man si, effektivt slaveri?</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Så enkelt er det, men å forstå
omfanget av dette er mye verre. For det er innebygd enda en liten
felle, penger kan lånes ut flere ganger. Siden det kun er banker som
har konsesjon på å lage nye penger, må andre finansiere utlån med
innlån. Penger som allerede er lånt i en bank kan lånes ut videre
for renter og dermed har vi forklaringen på det faktum at vi ikke
bare har lån for den pengemengden på 2000 mrd vi har, men vi har
totalt nesten 5000 mrd i lån, tar vi med utenlandskredittene våre
snakker vi 6500 mrd. Høres det mye ut, så se heller på veksten det
har vært siste 30 år. Siden siste finanskrise i 1986, respektive
500 mrd og 600 mrd i gjeld har økt til 5000 mrd og 6500 mrd i gjeld,
10 gangen! Så når veksten har 6 doblet seg, så har gjelden 10
doblet seg, kan man kalle det rikdom?</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Så status i dag er at vi har ca 2000
mrd i norsk pengemengde som skal tilbakebetale ca 5000 i
innenlandsgjeld. Det blir en absurd stol-lek med 2 stoler og 5 som
går rundt. Men nå er det slik i samfunnet at noe av oss har penger
i banken og ikke gjeld, ca 1000 mrd har formuende nordmenn i banken.
Så da blir spillet blant oss andre forgjeldede litt verre. Vi har 2
stoler hvor den ene allerede er opptatt, så har vi 4 som sirkler
desperat rundt den siste stolen. Det er dette som kalles
finanskrise..</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Hvordan virker et slikt system og
hvordan kan dette gå år etter år mellom hver krise? Nøkkelen er
vekst og vekst betyr gjeldsvekst. Alltid noen som må ta opp ny gjeld
så gammel gjeld kan bli betalt ned. Bestefar lånte 100 tusen til
huset, far lånte 1 mill, jeg lånte 4 mill, hva må mine barn låne
for holde følge? Er det ikke dette som kalles for et pyramidespill?</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Det snakkes mye om hvilke verktøy
myndighetene har for å holde veksten oppe, og hva tiltak har man får
å opprettholde veksten eller gjeldsveksten om du vil.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Mengde, - man må la nye og nye grupper
få tilgang til lån, eller generell befolkningsvekst. Perioder med
sterk befolkningsøkning har alltid vært forbundet med god vekst.
Man hva gjør man når befolkningsveksten i vesten stopper opp og vi
bare får flere og flere gamle?</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Pris, - prisstigning og lønnsvekst har
gitt mulighet for høyere og høyere gjeldsgrad. Men vi har glemt at
på ett eller annet tidspunkt vil man ikke makte mer gjeld, avdrag
skal også betales.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Siste og avgjørende verktøy er
renten, - setter man kontinuerlig ned renten kan man øke
gjeldsgraden mer og mer. Man trodde man hadde en gjeldskrise i 1986
og da hadde man renter på over titallet, og selvfølgelig kunne man
få ut mer vekst da man igjen kunne redusere renten. I dag nærmer
man seg null så dette verkøyet har man snart brukt opp også.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Gitt denne kunnskapen kan man virkelig
begynne å se verden fra et helt annet ståsted. Vi har nå mulighet
til å forstå det myndigheter og økonomer sier på en helt annen
måte..</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Staten ønsker vekst, vekst er
gjeldsvekst og økning av gjeld gir penger i omløp. Sentralbanken
ønsker inflasjon, men inflasjon er i praksis gjeldsinflasjon. Det
kreves nesten dobbel så høy gjeldsvekst på 5% for å skape
inflasjonen vi ønsker. Bare i år tilførte vi samfunnet ca 250 mrd
nye kroner fra lån, gjeld er absolutt Norges største verdiskapning.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Politikerne ønsker investeringer og
investeringer betyr at man ønsker at det tas opp lån for å bygge
arbeidsplasser. Forbruksvekst betyr at man ønsker at vanlige folk
øker gjelden sin for å kjøpe. Oljebransjen er unik i denne
sammenheng med sine enorme utbygginger, som har gitt enorme
gjeldsopptak. Et supplyskip er ganske lite verdiskapende når det
ligger til land i dag, men den dagen det ble bygget tilførte det
samfunnet kanskje en halv milliard kroner i gjeld.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Man ønsker å beskrive en bedrift som
noe som gir folk arbeidsplasser og gir penger som lønn. Men ser man
på pengesyklusen i et makroperspektiv ser man noe helt annet. En
bedrift tar opp en million i lån for å bygge bedriften og
arbeidsplassene. Disse pengene kommer i omløp som pengemengden, men
bedriftene har jo som mål å tjene inn igjen pengene pluss
overskudd. Folk kjøper ting som blir produsert ved hjelp av den
million som er i omløp, men det holder jo ikke til overskudd. Etter
hvert vil bedriften være avhengig av at folk tar opp egne lån for å
kjøpe hos bedriften, og vi går over i en fase hvor bedriften
betaler ned på sitt lån mens folk øker sine. Så snart er det ikke
bedriften som lager verdiskapning til folk, men folk lager
verdiskapningen ved forbruksgjeld.. De som tjener penger, tjener fra
andres gjeld, slik er avhengigheten.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Lønninger er viktig for folk
gjeldsevne. I krisetider som nå ønsker man å senke lønningene, de
mener den hemmer veksten. Gitt denne kunnskapen burde de ønske
lønnsøkning, jo høyere lønn jo mer gjeld kan de bære, og mer
penger kan de tjene på dem.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Hadde vi kunnet vår historie hadde vi
visst at Henry Ford var inne på denne tankegangen for hundre år
siden. Øk lønningene og egne arbeidere kunne få råd til bilene
han produserte. Men Henry Ford forstod også den ødeleggende kraften
i penger som gjeld og sa:<span style="font-family: Times New Roman, serif;">
«</span><span style="color: #333333;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;">It
is well enough that people of the nation do not understand our
banking and monetary system, for if they did, I believe there would
be a revolution before tomorrow morning.» Så spør deg selv,
visste du hvor pengene kom fra?</span></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Så tenker du, vi har jo oljepengene,
vi har jo mer dollar enn all gjeld tilsammen. Kan ikke fondet bare
betale alle våre pensjoner og dekke fremtidige statsbudsjett? Kan
ikke fondet nulle ut all gjeld. Men så hører vi i bakhodet all
kranglingen blant politikere og økonomer om oljepengebruk,
handlingsregel og skatter, hva er egentlig sammenhengen her?</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
For det første bruker vi ikke dollar i
Norge, vi bruker Nkr. Og som tidligere forklart kan vi ikke lage Nkr
av Dollar. Selv om det er en besnærende tanke, ville det være like
lett å bare trykke opp Kroner uten å ta av dollarene, hvem i Norge
ville merket det?
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Så dollar må tranformeres til Nkr på
en måte, og dette gjøres i stor stil av sentralbanken ved at den
tar Dollar som vi har og går ut på valutamarkedet og kjøper opp
Norske Kroner. Kroner som har havnet der ved at vi har kjøpt
utenlandske varer vi trenger som biler og flatskjermer. Men samtidig
ønsker vi at utlandet bruker disse kronene til å kjøpe varer fra
Norge som igjen skaper arbeidsplasser.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
I bunn og grunn vil denne vekslingen
gjøre at vi tar vekk disse kronene fra markedet og hever verdien av
Nkr, og utlandet har etter hvert ikke råd til å kjøpe norske
varer. Man kan si at bruk av Oljepenger til syvende og sist gir økt
arbeidsledighet i Norge. Så la oljepengene stå på fondet til evig
tid, og la oss sørge for en god handelsbalanse med utlandet gjennom
utveksling av varer og tjenester. Forstår vi nå hvorfor vi har
handlingsregelen og at Sentralbanken i Norge anbefaler redusert bruk
av oljepenger?</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;">Tror
du det fremdeles ikke kan vi gå til kilden, de som logger all
gjelden landene har. McKinsey Global Institute, Debt and deleveraging
feb 2015. Viser at Norge har en gjeld til BNP ratio på 244% og
havnet på 14 plass over forgjeldede land, like under Danmark og
Sverige på ca 300%. Japan topper med 400% like foran rike Singapore
med 380%. Tror du enda at oljen har gjort Norge rik?</span></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #333333;"><span style="font-family: Times New Roman, serif;">Det
blir aller mest absurd når vi leser at Norge er kåret til verdens 5
rikeste land av «Global finance», i hovedsak på grunnlag av BNP
per innbygger. Rikdom måles altså, gitt den kunnskapen vi har om
penger, på et lands evne til å generere gjeld. Listen har en del
fellestreff med McKinsey listen, f.eks er Singapore på tredje plass
på begge.</span></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Hvorfor skjer det samme med alle
vestlige land vi kan sammenligne oss med, hvorfor har alle land så
mye gjeld? Trodde vi det var fordi at vi skyldte dem til noen? Rike
land har mye penger, mye penger er mye gjeld. Ta Japan, de har
eksportert Toyota og Sony i mage år og tjent mange milliarder
dollar, men er i dag det landet med mest gjeld, hvorfor? Vi kjenner
til gjeldskrisen i EU og Hellas. Kina har gjort alt dette i en absurd
kortversjon med ekstrem industribygging som har resultert i en enorm
gjeldsoppbygging i landet. Hva hjelper det med enorme valutareserver
i Dollar etter alt de har solgt av varer til vesten, når de ikke kan
brukes innenlands?</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Vi burde nå vite hvordan systemet
fungerer og vi burde nå kunne lære av landene omkring oss. Jeg
velger å sammenligne det med klimakrisen og befolkningsveksten.
Begge disse er tydelig forklart av forskere og med matematikk, men vi
klarer liksom ikke å forholde oss til fremtidige farer. Vi kan
risikere en dobling av verdens befolkning på 35 år, og vi risikerer
en kritisk temperaturheving på jorden på like kort tid, men vi er
like handlingslammet. Noen vet også at pengesystemet vårt ender i
gjeld, og syklusen har en ende ved renter på null, men ingen
reaksjon. Heller ingen land har sluppet unna gjelden uansett
styresett, verken venstre eller høyrestyrt, ikke demokrati eller
diktatur.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Vi må lære av de tre store, USA,
Japan og EU. EU prøver noe som kalles Austerity, som går ut på å
spare seg til vekst. Man holder nede lønningene og prøver å kutte
utgifter, men som forklart tidligere, stol-leken kan ikke vinnes.
Veksten skrumper inn fortere enn gjelden og arbeidsledigheten i EU er
formidabel. USA prøver en annen kombinasjon. De bruker Austerity mot
arbeidernes sine, med så lave lønninger at det knapt er noe å
skatte av. Så får de Staten til å ta opp masse gjeld for å holde
hjulene i gang (ref. Gjeldstaket), men alle pengene som blir tilført
havner stort sett i lomma på de 1% superrike i USA. De løser på
denne måten to dilemmaer. De klarer å holde arbeidsledigheten nede
med mange lavtlønns jobber, mens de sørger for at de store pengene
havner hos de superrike som eier politikerne.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Japan var tidlig ute med stor
eksportrett vekst, men havnet likevel i innenlands gjeldsfelle og
resesjon. Japan har liten befolkningvekst med aldrende befolkning,
men har likevel opprettholdt et velferdssamfunn med liten
arbeidsledighet og kjøpekraftig befolkning. De bruker liksom USA
direkte statlig låneopptak for å finansiere statsbudsjettet, men
har en litt bedre fordelingsprofil enn USA. Alle sier at Japan er i
krise, men det er bare når man ser på tallene, landet fungerer for
innbyggerne.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Kanskje vi heller må fokusere på
professor og samfunnsøkonom Erling Røed Larsen sin definisjon over
hva verdiskapning er. I Norge har vi en arbeidsstyrke på nesten 3
mill arbeiderer som omsetter opp mot 4 mrd arbeidstimer i året.
Arbeidet og utdannelsen på arbeidsstyrken er verdien, og klarer vi å
få disse til å jobbe sammen har vi kommet langt. Vi trenger
helsestell og skole, vi trenger mat og distribusjon av forbruksvarer.
I såmåte er oljebransjen en parasitt som kjøper ut viktig
arbeidskraft fra resten av samfunnet og etterlater etterslep på
skolebygg, infrastruktur og boliger.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Norge er nå så forgjeldet at vi ikke
kan ignorere det lenger, men hva kan vi gjøre for å løse det,
hvordan snu 50 år med gjeldsvekst med gjeldsreduksjon uten at vi får
finanskrise, deflasjon og boligkrakk? Slike tilstander kan fort
utnyttes ved at de rike kan kjøpe opp bolig og eiendom fra de
forgjeldede billig, og etterlate dem kun med restgjeld og ingenting.
Slike tilstander er beskrevet av Naomi Klein i «Sjokkdoktrinen».
Det er lite offentlig debatt om temaet, Sentralbanken og politikerne
vil ha vekst, mens finanstilsynet advarer om gjeldsoppbygging, hvor
er økonomene med alternative tilnærminger?</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Vi kan se til kjente og kjære John
Maynars Keynes, motkonjunkturens far. I oppgangstider overlater vi
til de private å lage vekst, i krise må staten inn med offentlige
investeringer for å motvirke kriser og opprettholde tilførsel av
penger. Men ikke bruke av oljefondet, man må generere Norske Kroner
ved at staten tar opp lån og gjør direkte offentlige investeringer
i samfunnet. I slike tider som nå vil det være lurt å starte
renovering av skoler, veier og jernbane. Vi har andre økonomer med
oss her som Joseph E Stiglitz og Nobel minnepris dekorerte Paul
Krugman, som ønsker å se på penger på en annen måte.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Det mest kontroversielle forslaget som
allerede diskuteres seriøst er borgerlønn. Noe liker å raljere
over dette og kaller det å få penger får å gjøre noenting. Men
det er allerede mange støtteordninger i Norge i dag, så i praksis
vil det bare være en avbyråkratisering og effektivisering.
Samfunnet i dag er på en helt annen måte avhengig av at man har
penger tilgjengelig til en hver tid, og grunnleggende lovpålagte
behov blir ikke tilfredsstilt uten at man har et minimum. Mat,
transport, inngangspenger og egenandeler i helse og skole og aller
sist sosialstønad. Dette ligger helt på bunnen av hva man vanligvis
forbinder med forbruk av lønnsinntekt, for da snakker man om store
investeringer i hus, hytter, biler og båter, reiser og
livsutfoldelse. En direkte utbetaling på f.eks. 6000,- per måned på
bunnen av lønningen, men man kan fase ut alle tilskudd som
sosialhjelp, skolestipender, foreldretilskudd mm. Pengene fra
borgerlønn vil ha en funksjon ved at den kan kompensere for
gjeldsveksten og kan gi mulighet for en styrt deflasjon og
gjeldsreduksjon i samfunnet.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Hører du bruk av ordet
«Helikopterpenger», er det nettopp dette det betyr. Å få tilført
penger direkte til forbrukerne for å opprettholde forbruk og
produksjon.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
En variant som brukes i dag er QE, som
helt misforstått kalles «pengetrykking». Dette går ut på at
Sentralbankene innløser obligasjoner for kontanke penger. Men får
dermed penger ut i omløp, men det er en liten hake ved dette. De som
eier obligasjoner vil vøre rike mennsker og sparefond. Å tilføre
disse som er «rike» fra før mye kontanter gir ikke vekst, man
treffer ikke dem som sliter, dem med gjeld.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Det som er sikkert er at hvis ikke
politikerne tar kontroll på pengene og starter å forske på
alternativer, vil andre systemer som f.eks Bitcoin være her før vi
vet ordet av det. Men om det kan gjøre oss rikere en all gjelden vi
brenner inne med nå, gjenstår å se?
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br />
</div>
Arild Inge Franzenhttp://www.blogger.com/profile/12847577829171881648noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3803280760818416872.post-64935912524601110402015-05-27T14:50:00.001-07:002015-05-27T14:50:38.138-07:00Pengers liv og dødUtenom en forsvinnende liten del av penger vi ser som sedler og mynter, finnes mesteparten av pengene våre som tall i datamaskiner og på kontoutskrifter. Selv om vi ikke ser dem finnes de nøye regnskapsført og oversikter over mengder kan vi f.eks. finne på SSB.no.<br />
<br />
Vi som er oppvokst med spillet Monopol, har ofte et helt feil bilde over hva penger er. Her finnes en bestemt antall penger som deles ut og flyter frem og tilbake ettersom spillet skrider frem. Hvor feil er ikke dette!!<br />
<br />
Virkelighetens penger har et veldig kort og brutalt livsløp, hvor mengder og eiere skifter konstant..<br />
<br />
Referert til min tidligere artikkel, kan man si; Penger "skapes" ved utlån fra bank og "destrueres" ved tilbakebetaling. <br />
<br />
For at samfunnet skal fungere må det være penger i omløp tilgjengelig for lønninger, kjøp og salg. Tørker pengemengden inn hjelper det ikke hjelper det ikke hva folk vil selge eller jobbe for, vi får finanskrise og depresjon.<br />
<br />
Jeg skal nå på makro nivå forklare hvor sårbare vi er i Norge ovenfor de samme mekanismene som andre..<br />
<br />
La oss ta tallene fra Norge, vi har per nå ca 4600mrd tilsammen i gjeld (K2), men en pengemengde på ca 1900mrd (M2), begge øker med ca 5% i året. Prisstigningen utgjør over 2%, så alt virker tilsynelatende stabilt. Men dynamikken bak er ekstremt mer sårbar og dette vet nok sentralbanksjefen vår, men sier det helst med runde ord.<br />
<br />
Hva utgjør 4600mrd i gjeld? Jo det gir oss renteforpliktelser på ca 138 mrd i året (3%). Dvs vi "destruerer" over 138 mrd kroner i året, hver måned "forsvinner" over 10 mrd fra sirkulasjon.<br />
<br />
Hvordan skaper vi nye penger nok til å dekke inn alt dette? Jo vi har en utlånsvekst på ca 5% i året, det utgjør ca 230mrd nye penger "skapt" av intet.. Dette tilfører en ny pengemengde på 5% av 1900mrd, - men dette utgjør jo bare 95 mrd??<br />
<br />
Ser vi regnestykket nå; Utlånsvekst på 230mrd - pengemengde økning på 95mrd, er tilbake 135mrd, som tilsvarer ca det vi betaler i renter..<br />
<br />
Vi har en evig "skapelse" og "destruksjon" av penger, hvor skapelsen av nye penger helst må ligge trygt foran. Dette er hovedgrunnen til inflasjonsmålet på 2% som vi sikter etter.. Men for at dette skal gå sin gang må vi ha en sikker lønns og prisstigning slik at folk har råd til mer lån, og hovedelen av lån går til boliggjeld..<br />
<br />
Men tenk oss hva som kan skje hvis vi får en plutselig lønns og prisstopp, og total stopp i utlånsvekst?<br />
<br />
Vi har en pengemengde på 1900mrd, men ca 900mrd er ute av sirkulasjon, de står på noen heldiges bankkontoer som alltid vil klare seg. Igjen står vi med ca 1000mrd som oss andre "Monopol" spillere med gjeld slåss om. Vi må slåss om ca 138mrd som må betales i renter på lån, og også ca 115mrd (2,5%) i avdrag, tilsammen over 250mrd "forsvinner" hvert år. Fire år og alt er tørt!?<br />
<br />
Ja nå ser vi hvor fort og brutalt finanskriser slår inn og hvor vanskelig det er å stoppe det.<br />
Helles, EU, USA, Japan, de er der alle sammen, når kommer det til oss??<br />
<br />
<br />
<br />
<br />
<br />Arild Inge Franzenhttp://www.blogger.com/profile/12847577829171881648noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3803280760818416872.post-86727518174407424152015-04-15T12:28:00.000-07:002015-04-15T12:28:50.760-07:00Oljepengene - hva med dem?Det kalles "ressursforbannelsen" og alle råvareeksportører havner i den, hvorfor?<br />
<br />
Olje selges i Dollar eller Euro, men vi i Norge bruker Nkr, Norske kroner. Kroner skapes ved utlån i norske banker, og dette skaper den pengemengden som er i sirkulasjon i Norge. Dollar kan ikke lage Nkr, så da må vi veksle, men hvordan foregår det? Valuta brukes i handelsbalansen med utlandet, Vi får valuta når vi selger, og andre får Kroner når vi kjøper. Men hva skjer når vi får kjempe overskudd av Dollar når vi selger olje, hva kan vi gjøre med dem?<br />
<br />
- Bruke dem i utlandet? Det er jo det man i praksis gjør når man importerer flatskjermer og biler. Men på ett eller annet tidspunkt slutter man å produsere noe selv og vi har ingen verdiskapning, bare forbruk. Og det kan jo brått ta slutt..<br />
<br />
- Bruke i Norge? Det er ikke så lett det heller, vi bruke Kroner i Norge, ikke Dollar. Så da må vi veksle først og hvordan skjer det? Hvor finnes det Nkr tilsalgs, jo på det internasjonale valutamarkedet. Men når vi kjøper opp så store mengder Kroner stiger kursen, og Norge får ikke solgt varer, men bare kjøpt billig fra utlandet. Staten kan så bruke kroner over statsbudsjettet for å kompensere dette, men resultatet blir det samme, kun forbruk og lite verdiskapning.<br />
<br />
Så oljepengene bør være der de trives best, i et utenlands fond. Brukes i nødstilfelle, helst aldri. Går det bra i Norge bør vi klare oss uten. Statsbudsjettet bør balanseres på grunnlag av innenlands verdiskapning. Arild Inge Franzenhttp://www.blogger.com/profile/12847577829171881648noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3803280760818416872.post-34190885334380248042015-03-07T08:59:00.000-08:002015-03-18T09:57:00.678-07:00Hvor rik er Norge - på gjeld..<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: center;">
<a href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgpmOjPaGqYcW6jeV0wnqUvKEE3pnzEYb96ou9N4FbPPkOCuwznmpkBmc1YmLbuPascH5_T2ttzVNLKcvvzRyXsTZVo1QfuFRwo-_cM2NbUCjKWhXdaqLtvSUajyCcB5QyVW5YnEKIHujxv/s1600/Statistikk03.PNG" imageanchor="1" style="clear: left; float: left; margin-bottom: 1em; margin-right: 1em;"><img border="0" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgpmOjPaGqYcW6jeV0wnqUvKEE3pnzEYb96ou9N4FbPPkOCuwznmpkBmc1YmLbuPascH5_T2ttzVNLKcvvzRyXsTZVo1QfuFRwo-_cM2NbUCjKWhXdaqLtvSUajyCcB5QyVW5YnEKIHujxv/s1600/Statistikk03.PNG" /></a></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Norge klarte det likevel, etter år med oljeproduksjon ble vi rike - på gjeld...</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Vi er nå med på <a href="http://www.mckinsey.com/~/media/McKinsey/dotcom/Insights/Economic%20Studies/Debt%20and%20not%20much%20deleveraging/MGI%20Debt%20and%20not%20much%20deleveragingFullreportFebruary2015.ashx">McKinseys toppliste</a> over verdens mest forgjeldede land. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Med 244% gjeld på BNP havner vi på en fin 14 plass, bak Sverige og Danmark, og med Japan på topp. Tallet finnes ved å gå i grafen på <a href="https://ssb.no/bank-og-finansmarked/statistikker/k2/maaned/2015-03-02?fane=tabell&sort=nummer&tabell=219730">Gjeld</a> blå linje og dele på <a href="http://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/nr/aar/2015-02-11?fane=tabell&sort=nummer&tabell=217887">BNP</a> gul linje. (Jeg har brukt BNP innenlands basisverdi siden oljen går ut av landet). Men man ser også en annen urovekkende sammenheng, nemlig at det er nesten det samme forholdet mellom Gjeld og <a href="https://www.ssb.no/bank-og-finansmarked/statistikker/m2/maaned/2015-03-02?fane=tabell&sort=nummer&tabell=219595">Pengemengde</a>. dvs at vi har over to ganger mer gjeld enn tilgjengelige penger.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
I forrige innlegg prøvde jeg å beskrive hvordan penger er gjeld, og rikdom bare resulterer i mer gjeld. Her kan man se det i praksis..</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Man snakker i det offentlige mye om BNP og hvor denne stiger som et tegn på vekst, men hva er vekst? Ser man sammenhengen mellom grafene for BNP, Pengemengde og lønnskostnader, ser man at disse nesten sammenfallende. BNP er sirkulasjonen av penger i samfunnet, og det er pengemengden som er tilgjengelige penger. Det største bidraget til sirkulasjon av penger i Norge er lønn, det totale lønnsbudsjett i Norge har jeg vist i grafen som Lønnskost. Så lenge lønnen stiger kan vi låne mer penger, pengemengden øker og vi får vekst i BNP.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Men konklusjonen er skremmende, det er i utgangspunktet ingen forskjell på et rikt land og et forgjeldet land. Eneste forskjell er hvordan man klarer å sjonglere denne gjelden og hvilken ytre faktorer påvirker. Skjer det først en kollaps er det vanskelig å ta seg inn igjen. Igjen må vi se på USA, Japan og EU for å se på forskjellige tilnærminger for å holde det gående. </div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Men hva er det som gjør at Norge klarer å holde seg flytende, oljen? På en måte ja, men dollarene vi selger oljen for holdes heldigvis for det meste utenfor dette systemet. Det er innsatsen vi gjør under produksjonen som er viktig. Arbeidet genererer lønn som genererer mer gjeld og vi får vekst.</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
Det vi selger oljen for i utlandet er ikke norske penger og kan dermed ikke betale for norske lønninger og lån. Lokalt kanskje, men ikke Makro. Dette skal jeg ta for meg i et annet innlegg..</div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<div class="separator" style="clear: both; text-align: left;">
<br /></div>
<br />Arild Inge Franzenhttp://www.blogger.com/profile/12847577829171881648noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3803280760818416872.post-10911587181442925172015-02-24T11:40:00.000-08:002015-02-24T11:55:07.503-08:00Produksjon av penger<div align="CENTER" style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Hvordan produseres penger i dag og
hvorfor ender det bare med gjeld.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Er det som i Monopol og Staten deler
dem rettferdig ut, eller skapes de når noen tjener dem. Tror vi at
etter tiår med oljeproduksjon at Norge flommer over av penger? Nei,
penger skapes av gjeld og penger kan ikke oppstå uten at noen låner
dem ut av en bank*. Hvis noen skriver under på et lån, kan banken
lage fiktive penger som tall i datamaskinen og kan sende dem ut i
samfunnet som betaling for et hus eller investering i en bedrift.
Trengs det cash er det bare sentralbanken som kan trykke opp dette,
og bankene kan låne dette av sentralbanken og videre ut til kundene.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Pengesystemet som vi har kalles <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Fiat-penger">FIAT</a>,
eller penger som gjeld og brukes stort sett i hele den vestlige
verden. FIAT betyr noe som «la det skje» og beskriver penger uten
egenverdi.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Før hadde penger egenverdi siden de
ofte var av gull som gullmynter. Senere hadde de verdi ved at man
lagret gull i banken som dekket den påtrykte verdien. Verdien av
dagens FIAT penger er at de er utstedt som lån, noen er forpliktet
til å betale dem tilbake. Penger som egentlig skulle være et
byttemiddel, er blitt en eier av dine verdier og ditt arbeid.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
La meg illustrere dette så enkelt jeg
kan. Hvis vi tenker oss Norge år null, og det finnes ingen penger.
La oss si noen låner 1000 kr i en bank og bygger en fabrikk. De
hundre arbeiderne som bygget fabrikken har nå tjent 10 kr hver, og
kan kjøpe varer som fabrikken lager, men når de har brukt sine 10
kr hver, og fabrikken har betalt tilbake lånet til banken er det
slutt. Det finnes ingen penger i omløp, selv om folk trenger varer
og fabrikken trenger kjøpere. Vi har finanskrise, men hva gikk galt?</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Det som virkelig skjer er at når
arbeiderne har tjent sine 10 kr, tenker de positivt om fremtiden, og
går i banken og låner 30 kr hver. Det bruker de på å bygge hus,
kjøpe en maskin eller starte en butikk. Plutselig er ikke bare 1000
kr i omløp men 4000 kr, pengemengden er firedoblet. Alle må
selvfølgelig starte å betale på lånene sine, men det kommer mer
folk til og etter hvert får de barn som også tar opp lån. Vi får
dermed en produksjon av penger som gjeld, som ligger ett hakk foran
tilbakebetalingen av lån. Dette kalles vekst eller inflasjon fordi
vi får en økt pengemengde. Har vi større nedbetaling av lån og
sparing minker pengemengden og vi får deflasjon. Dette er ikke bra
siden vi får større kamp om de pengene som er igjen..</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Vi har nå stadfestet at penger oppstår
når man låner penger i en bank og destrueres når man betaler ned
på lån. Man kan sette pengene på sparekonto eller kjøpe
verdipapirer, dette destruerer ikke penger, men tar dem likevel ut av
sirkulasjon**.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Systemet favoriserer klart dem som er
eldre for deres lån var betraktelig lavere enn det som deres barn må
ta opp i dag. Systemet favoriserer også dem som har kontanter, siden
de kan låne dem ut igjen for renter. Dermed får man enda mer
akselererende forskjeller mellom fattig og rike. Systemet er som en
pyramide som favoriserer oppover, ikke ulikt pengepyramidespill som
er ulovlige og straffbare.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Så langt er systemet beskrevet med
henvisning til tilgjengelig dokumentasjon, men så er det et
forstyrrende element i dette som tar hele systemet ut av balanse,
nemlig renter. Du låner som kjent penger i banken som skaper disse
pengene til deg. Men når du betaler tilbake skal jo du betale
tilbake det du lånte og banken skapte, men i tillegg noen renter.
Hvem skapte dem?</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Men det setter jo også et stort
spørsmålstegn med hva som virkelig er verdiskapning, uten
tilgjengelige penger er jo verdien på alt null?
Diskusjoner om hva vi skal leve av fremtiden, og om offentlig sektor
er verdiskapning eller en utgift faller plutselig på sin egen
urimelighet. Alle jobber som dekker et behov har samme verdi, siden
verdien er at den som har jobben samtidig låner penger.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Dette kan også forklare arbeidslinjen
og sosialdemokratiets suksess, jo flere som har jobb og økonomi til
å låne, jo større blir pengeproduksjonen og veksten. Trepart
samarbeidet er jo helt i tråd med systemet, Samfunnet trenger vekst
og økt pengeproduksjon, bedrifter trenger kunder til varene sine
mens arbeiderne trenger økt lønn for å kunne tåle økte lån.
Dermed vil jo stopp av utlån fra bankene eller reduksjon av lønn
sette en umiddelbar stopp i pengeproduksjonen.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Noen vil vel si at det er oljen som
skapte veksten i Norge, men det meste kommer fra arbeidet vi utfører
under utvinningen. Det er dette som genererer lån og
pengeproduksjon. Man har kanskje hørt om noe som heter
ressursforbannelsen, land med store naturressurser ender i fattigdom.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Man snakker om hva man skal leve av i
fremtiden og investere i fremtidens jobber. Men hva betyr nå det og
hva hjelper dette nå, når verdien bare er lån. Er det ikke større
verdi i å gjøre dette i fremtiden når man trenger det og dermed
den pengeproduksjon det skapes da?
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Kan man leve av oljefondet i fremtiden,
kan denne betale for velferd? Man må huske at olje selges i dollar,
og i Norge bruker vi kroner. Veksling av dollar til kroner kan ikke
skape nye penger og vekst som vi har beskrevet. Dollar kan brukes
til kjøp av kroner som allerede er skapt av lån og brukt til
import. Bakdelen er at dette fungerer som støttekjøp av egen valuta
og kursen stiger. Egen eksport av varer vil lide for dette.
Fremtidens velferd må nok skapes der og da når man trenger det.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Dermed forstår vi et annet smart
trekk av Norge, nemlig oljefondet. Dollar kan bare brukes i en
mellomfase i utenlandshandelen, og som valutareserve. Overskudd av
dollar er det best å holde utenom i et fond. For mye eksport er ikke
bra og må balanseres ut fra behovet for innenlands varer og
tjenester. Fondet vil hindre Norge å komme i Hellas posisjon, selv
ved indre gjeldskollaps.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Hva tenker vi tilkjennegir et rikt
land, er ikke det mye penger og mye eksport? Så hvorfor har rike
land som Japan, USA og nå også Kina, som har solgt ufattelige
mengder biler, elektronikk og våpen, mest gjeld? Uansett politisk
struktur og befolkning har alle endt med ufattelig gjeld. Det er
fordi landene bruker FIAT systemet, penger som gjeld, for
egenproduksjon av penger. Det de eksporterer kan i beste fall ende
som valutareserve eller fond, i verste fall bare forbruk.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Hvordan kan vi dokumenter dette ved
hjelp av dagens situasjon? Vi kan gå til SSB og se på hvordan
produsjonen av penger er i Norge i dag og hvordan denne er i forhold
til gjeld. Norges pengemengde M2 er i dag ca <a href="https://www.ssb.no/bank-og-finansmarked/statistikker/m2/maaned/2015-02-02?fane=tabell&sort=nummer&tabell=216724">2000</a>
mrd kroner og vokser med ca 5% i året. Dvs at vi nå har en tilvekst
av ca 100 mrd nye kroner hvert år. Betyr ikke det da at årets
produksjon av penger også er 100 mrd? Det er her det blir
vanskelig, for gjelden er så ufattelig mye høyere. Nordmenns
innenlandsgjeld K1 er ufattelige <a href="http://www.ssb.no/bank-og-finansmarked/statistikker/k2/maaned/2015-02-02?fane=tabell&sort=nummer&tabell=216737">4400</a>
mrd og stiger også med ca 5% i året. Dvs at Nordmenns øking av
gjeld og brutto pengeproduksjon er på godt over 220 mrd siste år.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Men når pengemengden bare øker med
100 mrd, og vi produserer over 220 mrd i ny gjeld, hvor forsvinner
brorparten av de nye pengene. Hvorfor har vi en eskalerende forskjell
mellom tilgjengelig pengemengde og gjeld. Hva ville skje hvis vi
startet å betale ned på gjelden, ville vi fremdels ha 2400 mrd i
gjeld, når det var tomt for tilgjengelige penger. Kunne vi sette
dollar fra fondet i omløp som den nye valutaen vår?</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Dette er det vanskelig å finne
dokumentasjon på dette, men vi må anta at det er rentene som spiser
opp brorparten av pengeproduksjonen. Ny gjeld vil i hovedsak gå med
på å dekke rentene på gammel gjeld. De tapte 120 mrd vil utgjøre
ca 3% av gjelden vår, noe som jo er en utlånsrente vi snakker om i
dag?</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Analyser av Nordmenns gjeld og
pengemengde gir noen ufattelige tall. Nordmenns totale gjeld dobler
seg ca hvert 10 år. De var for 20 år siden ca 1000 mrd og for 10 år
siden ca 2000 mrd. De siste 10 år har den dobler seg igjen til godt
over 4400 mrd. Pengemengden dobler også ca hvert 10 år. For 20 år
siden var den ca 500 mrd, for 10 år siden ca 1000 mrd og er nå ca
2000 mrd.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Setter man disse tallene sammen forstår
man at forskjellen mellom gjeld og tilgjengelige penger også dobler
seg. Man har tilgjengelig 2000 mrd for å dekke lån på over 4400
mrd. Hver nordmann har gjennomsnittlig ca 1 mill i gjeld, så ca 2
mill nordmenn i arbeid står inne for ca 2 mill hver i lån. For å
si det sånn, lønningene har ikke doblet seg siste ti år, men økt
med ca 50%..</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Selv om nordmenn føler seg rike og
trygge med 6600 mrd kroner i dollar i <a href="http://www.nbim.no/">oljefondet</a>,
er det likevel problematisk siden man ikke uten videre kan bytte ut
kroner mot dollar. Vi er kanskje sikret gode priser på importerte
varer men hvordan det skal betale for sykehjem er usikkert. Og hvor
sikker er egentlig investeringene i oljefondet. 40% er i
statsobligasjoner, det vil si vi gambler på at det pengegenererende
systemet vi har beskrevet ikke skal kollapse.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Man har et mål på rikdom i et land
som kalles <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Bruttonasjonalprodukt">BNP,</a>
Brutto Nasjonal Produkt, summen av all produksjon i landet. BNP for
Norge er nå ca 2400 mrd, men bruttoproduktet i penger er bare ca
<a href="http://ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/statistikker/nr/aar/2015-02-11?fane=tabell&sort=nummer&tabell=217887">2100</a>
mrd. Noen mener at BNP bare er sirkulasjonen av pengemengden ganger
en faktor? Men når all produksjon er målt i penger og penger er
gjeld, er det da tilfeldig at pengemengden tilsvarer omtrent BNP. Kan
vi konkludere at et lands rikdom bare måler hvor mye gjeld det
klarer å ta opp og absorbere. Ordet «tigerøkonomi» har jo heller
pinlig blitt brukt på ekspanderende økonomier før landene har
kollapset i gjeld.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Dagens definisjon på inflasjon som
måling av prisøkning på utvalgte varer og tjenester, gjør at
denne måles i Norge til ca 2% i året. Gamle definisjoner basert på
økning i pengemengde, ville kanskje målt den til 5%. Tar man med
økning i boligprisene som også har hatt stigninger på 5% og utgjør
sikkerhet for det meste av gjeldsøkningen, kan man kanskje stille
spørsmål ved dette?</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
På samme måte som Thomas Piketty
brukte en formel for ulikhet r>g, kapitalinntekter vil alltid
overstige arbeidsinntekter, kan vi her snakke om en lignende
«dødsformel»? Gjelden vil alltid stige uendelig i forhold til
tilgjengelige penger, K>M, kredittvekst alltid større enn vekst i
pengemengde.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Har systemet en grense for kollaps, når
er alle verktøy brukt opp og alt stagnerer? Vi oppsummerer de siste
20 år i Norge helt grovt: Gjeld og pengemengde har fire doblet seg,
men også forskjellen mellom dem har firedoblet seg. Vi har nå
dobbelt så mye gjeld som penger. Rentene er en fjerdepart på 20 års
trend, mens lønningene bare har doblet seg. Dette vil si vi har en
følelese av at vi bruker like nye av lønningen vår hver måned på
lån, selv om gjelden akselerer.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Systemet med gjeldsbasert
pengeproduksjon har hatt sine fordeler, og har passet sammen med
vekstdoktrinen som har vært rådende i etterkrigstiden.
Befolkningsvekst og store barnekull gav mange nye lånetagere, og når
velstanden kom og befolkningsveksten stabiliserte seg, gikk man over
på forbruksbasert vekst. Lån til bolig, bil og forbruk opprettholdt
pengeproduksjonen. Systemet har vært brukt som eksempel på
kapitalismens overlegenhet og man kan vise til at millioner er løftet
ut av fattigdom. Men man har fokusert mindre på at systemet har
generert gjeld og større forskjell på fattig og rike.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Det setter også store spørsmålstegn
med hvem som er avhengig av hvem. Makt ligger hos dem som har penger
men ingen gjeld, men de kunne ikke tilegnet seg de pengene uten at
noen har lånt dem først. Man kan fort si at samfunnet er delt
mellom dem som har tilegnet seg penger og sitter på dem og dem som
bærer på gjelden. Man kan også se en parallell til EU, hvor det
står mellom de land som har mye gjeld og dem som har mindre.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Helt nye udemokratiske maktstrukturer
trer frem. Pengeutstederne som skulle supplere oss med byttemidler
har kontroll over folks liv. Store internasjonale banker som IMF,
Pengefondet og ESB, også kalt «troikaen», mener de kan kontrollere
hele land. Banksjefenes politiske syn trumfer et lands politikk.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Men hva gjør man når dette
stagnerer, hvilke virkemidler har staten til å påvirke
pengeproduksjonen? Vekstfremmede skattelette lager ingen nye penger,
men gir heller tilbøyelighet til ta dem ut av sirkulasjon som
sparing. De kan heller gi skattefordeler for gjeld og de kan påvirke
renten. Og staten kan også gå inn direkte å låne penger til
prosjekter som kan få opp aktiviteten i samfunnet. Staten kan også
be sentralbanken om å tilføre bankene mer penger hvis bankene
vakler. Eller de kan gjøre som dessverre mange land har gjort, låne
mer penger av «troikaen» og gi fra seg makt. Plutselig er det
krefter utenfor landet som dikterer kutt, innstramminger og mer gjeld
for å betale ned gammel.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Klarer Norge ti år til? Da vil vi
kanskje se en gang til boligprisene doble seg, renten må ned mot
under1%. og vi må ha lønnstillegg på min 4% hvert år fremover.
Mindre lønn og boligprisfall vil starte umiddelbar resesjon. Det er
ikke sikkert at verken politikere eller økonomer setter dette i den
rette sammenheng som trengs. Man skal ikke se bort fra at renten i
sentralbanken settes mot null allerede snart, men bankene kan ikke
dette, da vil de ikke ha inntjening på lånene sine. En regjering i
panikk vil også ha tilbøyelighet til å starte å bruke av
oljefondet, men dette vil være veldig dårlig bruk av reserven. Den
norske stat har ikke lov til å låne penger rett fra sentralbanken,
men de kan låne i vanlige banker. Norske kommuner er allerede sterkt
forgjeldet.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Det som tilkjennegir verden i dag er
gjeldskrise. Og forstår man hvordan gjeldsbasert pengeprodusjon
virker vil man fort se at det er uunngåelig. Spørsmålet nå er
hvordan verden takler dette og hvordan de forholder seg til det.
Flere land har nå satt rentene ned mot null, og noen til og med
under null. Dette vil gi lettelser til dem som har gjeld, samt det
oppfordrer til å ta opp ny gjeld for vekst. Japan har stått i dette
i mange år nå, og burde ha vært lærdom for alle andre land. De
har forholdt seg til dette ganske pragmatisk og har opprettholdt
velferdsamfunnet sitt ved at staten låner penger selv til å dekke
utgifter. Japan har nå statsgjeld på 2,5 ganger BNP og stigende.
Stagnerende folketall og aldrende befolkning gir liten utsikt for
vekst og ny pengeproduksjon. USA gjør mye det samme, men i tillegg
også QE, hvor sentralbanken kjøper tilbake gjeldsbrev med nytrykte
penger. Dette øker pengemengden uten gjeld. Aller siste
krampetrekning er negative renter, og flere såkalte vellykkede
vestlige økonomier har valg å sette sentralbank rentene negative.
Dette skal gi bankene større spillerom til å sette ned
utlånsrentene, samt nullstille innskuddsrenter for å skremme folk
fra å ha sparepenger i banken. Uten innskuddsrenter vil man heller
få pengene ut i sirkulasjon.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
EU stiller seg helt anderledes og
nekter tilsynelatende å innse problemstillingen. EU mener lave
lønninger, sparing og tilbakebetaling av lån er veien å gå. Men
som vi har lært tidligere fører dette ingen steds hen, bare
millioner av arbeidsledige og en fanatisk tro på at dem som har
gjeld er dårlige og dem uten er gode. Veksten skjer ikke og
arbeidsledigheten stiger. Den veksten som kom i Tyskland var nok bare
det lille de tok fra Hellas og Spania. Sett i lys av dette forstår
man bedre Hellas krav om gjeldslette og det absurde i at Tyskland
skal ha makt over Hellas i kraft av gjelden. Andre land produserer
penger til sitt eget folk, Hellas er pålagt å produsere mer gjeld
for å betale Tyskland og «troikaen». Minner ikke dette mest om
okkupasjon eller slaveri?</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Man sier at tyskerne er redd for
inflasjon på grunn av <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Tysklands_historie_(1918%E2%80%931933)">Weimar</a>
republikkens hyperinflasjon hvor folk bar rundt på penger i
trillebårer, men dette var et annet system og kan ikke sammenlignes.
Disse pengene ble trykket direkte som papirpenger, FIAT system uten
gjeld.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Er det ny viten at gjeldsbaserte og
rentebasert systemer vil gå mot kollaps. Hvordan kunne verden blindt
bruke et system som til de grader tenderer mot uendelig gjeld. Er det
tilfeldig at verden har en miljø og klima kollaps samtidig som vi
har en kollaps i pengesystemet vår?
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Kan vi forklare det med
evolusjonsbiologi, lik den som slår inn når det gjelder
klimautfordringene? Menneskene har gode reaksjonsmønstre til å se
farer på kort avstand, men kan bli ganske handlingslammet når det
gjelder fare langt frem i tid. Al Gores «hockeykølle» graf over
temperaturstigningen på jorden har stor likhet med rentersrente
grafen. Langt tilbake vil du bare se den stige flatt og langsomt og
du tror du har all verdens tid til å reagere. Men når <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Eksponentialfunksjon">eksponential</a>
funksjonen slår inn og kurven stiger plutselig brattere og brattere
er det for sent.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Gjeldskollaps og gjeldslette er
beskrevet i førkristelig tid allerede under Hammurabi av Babylon
1750 fkr. De anerkjente kraften av gjeld og rentersrente og hadde
tradisjoner for gjeldslette. Dette ble gjerne kalt et «jubileumsår»
eller «jubelår»***, og må ikke forveksles med jubelår de feirer
i den katolske kirke Er dette en mulig grunn til at muslimene har
forbud mot renter?</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Det er ikke å stikke under en stol at
vi har hatt økonomiske «jubileumsår» i nyere tid også. De to
verdenskrigene la alt øde og nullstilte all økonomi.
Etterkrigstiden har vært kjent som perioder med stor vekst.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Hvordan skal vi komme ut av dette og
finnes det noe økonomisk teori på området? Vi er avhengig av å
løse utfordringen raskt, siden den er så nært forbundet med miljø
ødeleggende forbruk og befolkningsvekst. Man kan anta at land som
USA og Japan ikke vil godta økonomisk kollaps, og så lenge de
kontrollerer sin egen nasjonalbank kan de sette inn tiltak. Det
virker mye verre med EU, de kjører så hardt ideologisk mot
hverandre at samarbeid synes vanskelig.
</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Men hvordan skal fremtidens pengesystem
fungere? Det må alle fall være nært forbundet med miljøet, det må
ligge en verdi i å ikke overforbruke ressurser. Vi har tidligere
brukt systemer med egenverdi i gullstandard, styrt verdi i
planøkonomi og nå negativ verdi i penger som gjeld. EU har også
vist at felles systemer som Euro ikke vil virke uten felles politisk
makt over systemet. Løser vi dette løser vi dette løser vi helt
sikkert klimautfordringene samtidig.</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
Referanser:</div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Arial, sans-serif;"><span style="font-size: 9pt;">*</span></span><span style="color: #222222;"><span style="font-family: Arial, sans-serif;"><span style="font-size: 9pt;">
DNB:
</span></span></span><a href="https://www.dnb.no/portalfront/nedlast/no/markets/analyser-rapporter/norske/analysenotat/150114__Hvor_kommer_pengene_fra.pdf" target="_blank"><span style="color: #1155cc;"><span style="font-family: Arial, sans-serif;"><span style="font-size: 9pt;">https://www.dnb.no/portalfront/nedlast/no/markets/analyser-rapporter/norske/analysenotat/150114__Hvor_kommer_pengene_fra.pdf</span></span></span></a></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Arial, sans-serif;"><span style="font-size: 9pt;">**
SSB anbefaler:</span></span><span style="color: blue;"><span style="font-family: Arial, sans-serif;"><span style="font-size: 9pt;"><u>
</u></span></span><a href="http://www.youtube.com/watch?v=bE8i-4HpKlM&list=PLyl80QTKi0gPBcb32paMvXxcq7UUeJskV" target="_blank"><span style="text-decoration: none;"><span style="font-family: Arial, sans-serif;"><span style="font-size: 9pt;"><u>http://www.youtube.com/watch?v=bE8i-4HpKlM&list=PLyl80QTKi0gPBcb32paMvXxcq7UUeJskV</u></span></span></span></a></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="color: #1f497d;"><span style="font-family: Arial, sans-serif;"><span style="font-size: 9pt;"><span lang="en-US">Basert
på boka "Where does money come from?" av</span><span style="color: #414d5a;">
Josh Ryan-Colllins, Tony Greenham, Richard Werner and Andrew Jackson</span></span></span></span></div>
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<br /></div>
<br />
<div style="margin-bottom: 0cm;">
<span style="font-family: Arial, sans-serif;"><span style="font-size: 9pt;">***
Jubileumsår:
</span></span><a href="http://michael-hudson.com/wp-content/uploads/2010/03/HudsonLostTradition.pdf"><span style="font-family: Arial, sans-serif;"><span style="color: blue; font-size: 9pt;">http://michael-hudson.com/wp-content/uploads/2010/03/HudsonLostTradition.pdf</span></span></a><a href="http://michael-hudson.com/wp-content/uploads/2010/03/HudsonLostTradition.pdf"><span style="font-family: Arial, sans-serif;"><span style="font-size: 9pt;">
</span></span></a>
</div>
Arild Inge Franzenhttp://www.blogger.com/profile/12847577829171881648noreply@blogger.com16