Produksjon av penger

Hvordan produseres penger i dag og hvorfor ender det bare med gjeld.

Er det som i Monopol og Staten deler dem rettferdig ut, eller skapes de når noen tjener dem. Tror vi at etter tiår med oljeproduksjon at Norge flommer over av penger? Nei, penger skapes av gjeld og penger kan ikke oppstå uten at noen låner dem ut av en bank*. Hvis noen skriver under på et lån, kan banken lage fiktive penger som tall i datamaskinen og kan sende dem ut i samfunnet som betaling for et hus eller investering i en bedrift. Trengs det cash er det bare sentralbanken som kan trykke opp dette, og bankene kan låne dette av sentralbanken og videre ut til kundene.

Pengesystemet som vi har kalles FIAT, eller penger som gjeld og brukes stort sett i hele den vestlige verden. FIAT betyr noe som «la det skje» og beskriver penger uten egenverdi.

Før hadde penger egenverdi siden de ofte var av gull som gullmynter. Senere hadde de verdi ved at man lagret gull i banken som dekket den påtrykte verdien. Verdien av dagens FIAT penger er at de er utstedt som lån, noen er forpliktet til å betale dem tilbake. Penger som egentlig skulle være et byttemiddel, er blitt en eier av dine verdier og ditt arbeid.

La meg illustrere dette så enkelt jeg kan. Hvis vi tenker oss Norge år null, og det finnes ingen penger. La oss si noen låner 1000 kr i en bank og bygger en fabrikk. De hundre arbeiderne som bygget fabrikken har nå tjent 10 kr hver, og kan kjøpe varer som fabrikken lager, men når de har brukt sine 10 kr hver, og fabrikken har betalt tilbake lånet til banken er det slutt. Det finnes ingen penger i omløp, selv om folk trenger varer og fabrikken trenger kjøpere. Vi har finanskrise, men hva gikk galt?

Det som virkelig skjer er at når arbeiderne har tjent sine 10 kr, tenker de positivt om fremtiden, og går i banken og låner 30 kr hver. Det bruker de på å bygge hus, kjøpe en maskin eller starte en butikk. Plutselig er ikke bare 1000 kr i omløp men 4000 kr, pengemengden er firedoblet. Alle må selvfølgelig starte å betale på lånene sine, men det kommer mer folk til og etter hvert får de barn som også tar opp lån. Vi får dermed en produksjon av penger som gjeld, som ligger ett hakk foran tilbakebetalingen av lån. Dette kalles vekst eller inflasjon fordi vi får en økt pengemengde. Har vi større nedbetaling av lån og sparing minker pengemengden og vi får deflasjon. Dette er ikke bra siden vi får større kamp om de pengene som er igjen..

Vi har nå stadfestet at penger oppstår når man låner penger i en bank og destrueres når man betaler ned på lån. Man kan sette pengene på sparekonto eller kjøpe verdipapirer, dette destruerer ikke penger, men tar dem likevel ut av sirkulasjon**.

Systemet favoriserer klart dem som er eldre for deres lån var betraktelig lavere enn det som deres barn må ta opp i dag. Systemet favoriserer også dem som har kontanter, siden de kan låne dem ut igjen for renter. Dermed får man enda mer akselererende forskjeller mellom fattig og rike. Systemet er som en pyramide som favoriserer oppover, ikke ulikt pengepyramidespill som er ulovlige og straffbare.

Så langt er systemet beskrevet med henvisning til tilgjengelig dokumentasjon, men så er det et forstyrrende element i dette som tar hele systemet ut av balanse, nemlig renter. Du låner som kjent penger i banken som skaper disse pengene til deg. Men når du betaler tilbake skal jo du betale tilbake det du lånte og banken skapte, men i tillegg noen renter. Hvem skapte dem?

Men det setter jo også et stort spørsmålstegn med hva som virkelig er verdiskapning, uten tilgjengelige penger er jo verdien på alt null? Diskusjoner om hva vi skal leve av fremtiden, og om offentlig sektor er verdiskapning eller en utgift faller plutselig på sin egen urimelighet. Alle jobber som dekker et behov har samme verdi, siden verdien er at den som har jobben samtidig låner penger.

Dette kan også forklare arbeidslinjen og sosialdemokratiets suksess, jo flere som har jobb og økonomi til å låne, jo større blir pengeproduksjonen og veksten. Trepart samarbeidet er jo helt i tråd med systemet, Samfunnet trenger vekst og økt pengeproduksjon, bedrifter trenger kunder til varene sine mens arbeiderne trenger økt lønn for å kunne tåle økte lån. Dermed vil jo stopp av utlån fra bankene eller reduksjon av lønn sette en umiddelbar stopp i pengeproduksjonen.

Noen vil vel si at det er oljen som skapte veksten i Norge, men det meste kommer fra arbeidet vi utfører under utvinningen. Det er dette som genererer lån og pengeproduksjon. Man har kanskje hørt om noe som heter ressursforbannelsen, land med store naturressurser ender i fattigdom.

Man snakker om hva man skal leve av i fremtiden og investere i fremtidens jobber. Men hva betyr nå det og hva hjelper dette nå, når verdien bare er lån. Er det ikke større verdi i å gjøre dette i fremtiden når man trenger det og dermed den pengeproduksjon det skapes da?

Kan man leve av oljefondet i fremtiden, kan denne betale for velferd? Man må huske at olje selges i dollar, og i Norge bruker vi kroner. Veksling av dollar til kroner kan ikke skape nye penger og vekst som vi har beskrevet. Dollar kan brukes til kjøp av kroner som allerede er skapt av lån og brukt til import. Bakdelen er at dette fungerer som støttekjøp av egen valuta og kursen stiger. Egen eksport av varer vil lide for dette. Fremtidens velferd må nok skapes der og da når man trenger det.

Dermed forstår vi et annet smart trekk av Norge, nemlig oljefondet. Dollar kan bare brukes i en mellomfase i utenlandshandelen, og som valutareserve. Overskudd av dollar er det best å holde utenom i et fond. For mye eksport er ikke bra og må balanseres ut fra behovet for innenlands varer og tjenester. Fondet vil hindre Norge å komme i Hellas posisjon, selv ved indre gjeldskollaps.

Hva tenker vi tilkjennegir et rikt land, er ikke det mye penger og mye eksport? Så hvorfor har rike land som Japan, USA og nå også Kina, som har solgt ufattelige mengder biler, elektronikk og våpen, mest gjeld? Uansett politisk struktur og befolkning har alle endt med ufattelig gjeld. Det er fordi landene bruker FIAT systemet, penger som gjeld, for egenproduksjon av penger. Det de eksporterer kan i beste fall ende som valutareserve eller fond, i verste fall bare forbruk.

Hvordan kan vi dokumenter dette ved hjelp av dagens situasjon? Vi kan gå til SSB og se på hvordan produsjonen av penger er i Norge i dag og hvordan denne er i forhold til gjeld. Norges pengemengde M2 er i dag ca 2000 mrd kroner og vokser med ca 5% i året. Dvs at vi nå har en tilvekst av ca 100 mrd nye kroner hvert år. Betyr ikke det da at årets produksjon av penger også er 100 mrd? Det er her det blir vanskelig, for gjelden er så ufattelig mye høyere. Nordmenns innenlandsgjeld K1 er ufattelige 4400 mrd og stiger også med ca 5% i året. Dvs at Nordmenns øking av gjeld og brutto pengeproduksjon er på godt over 220 mrd siste år.

Men når pengemengden bare øker med 100 mrd, og vi produserer over 220 mrd i ny gjeld, hvor forsvinner brorparten av de nye pengene. Hvorfor har vi en eskalerende forskjell mellom tilgjengelig pengemengde og gjeld. Hva ville skje hvis vi startet å betale ned på gjelden, ville vi fremdels ha 2400 mrd i gjeld, når det var tomt for tilgjengelige penger. Kunne vi sette dollar fra fondet i omløp som den nye valutaen vår?

Dette er det vanskelig å finne dokumentasjon på dette, men vi må anta at det er rentene som spiser opp brorparten av pengeproduksjonen. Ny gjeld vil i hovedsak gå med på å dekke rentene på gammel gjeld. De tapte 120 mrd vil utgjøre ca 3% av gjelden vår, noe som jo er en utlånsrente vi snakker om i dag?

Analyser av Nordmenns gjeld og pengemengde gir noen ufattelige tall. Nordmenns totale gjeld dobler seg ca hvert 10 år. De var for 20 år siden ca 1000 mrd og for 10 år siden ca 2000 mrd. De siste 10 år har den dobler seg igjen til godt over 4400 mrd. Pengemengden dobler også ca hvert 10 år. For 20 år siden var den ca 500 mrd, for 10 år siden ca 1000 mrd og er nå ca 2000 mrd.

Setter man disse tallene sammen forstår man at forskjellen mellom gjeld og tilgjengelige penger også dobler seg. Man har tilgjengelig 2000 mrd for å dekke lån på over 4400 mrd. Hver nordmann har gjennomsnittlig ca 1 mill i gjeld, så ca 2 mill nordmenn i arbeid står inne for ca 2 mill hver i lån. For å si det sånn, lønningene har ikke doblet seg siste ti år, men økt med ca 50%..

Selv om nordmenn føler seg rike og trygge med 6600 mrd kroner i dollar i oljefondet, er det likevel problematisk siden man ikke uten videre kan bytte ut kroner mot dollar. Vi er kanskje sikret gode priser på importerte varer men hvordan det skal betale for sykehjem er usikkert. Og hvor sikker er egentlig investeringene i oljefondet. 40% er i statsobligasjoner, det vil si vi gambler på at det pengegenererende systemet vi har beskrevet ikke skal kollapse.

Man har et mål på rikdom i et land som kalles BNP, Brutto Nasjonal Produkt, summen av all produksjon i landet. BNP for Norge er nå ca 2400 mrd, men bruttoproduktet i penger er bare ca 2100 mrd. Noen mener at BNP bare er sirkulasjonen av pengemengden ganger en faktor? Men når all produksjon er målt i penger og penger er gjeld, er det da tilfeldig at pengemengden tilsvarer omtrent BNP. Kan vi konkludere at et lands rikdom bare måler hvor mye gjeld det klarer å ta opp og absorbere. Ordet «tigerøkonomi» har jo heller pinlig blitt brukt på ekspanderende økonomier før landene har kollapset i gjeld.

Dagens definisjon på inflasjon som måling av prisøkning på utvalgte varer og tjenester, gjør at denne måles i Norge til ca 2% i året. Gamle definisjoner basert på økning i pengemengde, ville kanskje målt den til 5%. Tar man med økning i boligprisene som også har hatt stigninger på 5% og utgjør sikkerhet for det meste av gjeldsøkningen, kan man kanskje stille spørsmål ved dette?

På samme måte som Thomas Piketty brukte en formel for ulikhet r>g, kapitalinntekter vil alltid overstige arbeidsinntekter, kan vi her snakke om en lignende «dødsformel»? Gjelden vil alltid stige uendelig i forhold til tilgjengelige penger, K>M, kredittvekst alltid større enn vekst i pengemengde.

Har systemet en grense for kollaps, når er alle verktøy brukt opp og alt stagnerer? Vi oppsummerer de siste 20 år i Norge helt grovt: Gjeld og pengemengde har fire doblet seg, men også forskjellen mellom dem har firedoblet seg. Vi har nå dobbelt så mye gjeld som penger. Rentene er en fjerdepart på 20 års trend, mens lønningene bare har doblet seg. Dette vil si vi har en følelese av at vi bruker like nye av lønningen vår hver måned på lån, selv om gjelden akselerer.

Systemet med gjeldsbasert pengeproduksjon har hatt sine fordeler, og har passet sammen med vekstdoktrinen som har vært rådende i etterkrigstiden. Befolkningsvekst og store barnekull gav mange nye lånetagere, og når velstanden kom og befolkningsveksten stabiliserte seg, gikk man over på forbruksbasert vekst. Lån til bolig, bil og forbruk opprettholdt pengeproduksjonen. Systemet har vært brukt som eksempel på kapitalismens overlegenhet og man kan vise til at millioner er løftet ut av fattigdom. Men man har fokusert mindre på at systemet har generert gjeld og større forskjell på fattig og rike.

Det setter også store spørsmålstegn med hvem som er avhengig av hvem. Makt ligger hos dem som har penger men ingen gjeld, men de kunne ikke tilegnet seg de pengene uten at noen har lånt dem først. Man kan fort si at samfunnet er delt mellom dem som har tilegnet seg penger og sitter på dem og dem som bærer på gjelden. Man kan også se en parallell til EU, hvor det står mellom de land som har mye gjeld og dem som har mindre.

Helt nye udemokratiske maktstrukturer trer frem. Pengeutstederne som skulle supplere oss med byttemidler har kontroll over folks liv. Store internasjonale banker som IMF, Pengefondet og ESB, også kalt «troikaen», mener de kan kontrollere hele land. Banksjefenes politiske syn trumfer et lands politikk.

Men hva gjør man når dette stagnerer, hvilke virkemidler har staten til å påvirke pengeproduksjonen? Vekstfremmede skattelette lager ingen nye penger, men gir heller tilbøyelighet til ta dem ut av sirkulasjon som sparing. De kan heller gi skattefordeler for gjeld og de kan påvirke renten. Og staten kan også gå inn direkte å låne penger til prosjekter som kan få opp aktiviteten i samfunnet. Staten kan også be sentralbanken om å tilføre bankene mer penger hvis bankene vakler. Eller de kan gjøre som dessverre mange land har gjort, låne mer penger av «troikaen» og gi fra seg makt. Plutselig er det krefter utenfor landet som dikterer kutt, innstramminger og mer gjeld for å betale ned gammel.

Klarer Norge ti år til? Da vil vi kanskje se en gang til boligprisene doble seg, renten må ned mot under1%. og vi må ha lønnstillegg på min 4% hvert år fremover. Mindre lønn og boligprisfall vil starte umiddelbar resesjon. Det er ikke sikkert at verken politikere eller økonomer setter dette i den rette sammenheng som trengs. Man skal ikke se bort fra at renten i sentralbanken settes mot null allerede snart, men bankene kan ikke dette, da vil de ikke ha inntjening på lånene sine. En regjering i panikk vil også ha tilbøyelighet til å starte å bruke av oljefondet, men dette vil være veldig dårlig bruk av reserven. Den norske stat har ikke lov til å låne penger rett fra sentralbanken, men de kan låne i vanlige banker. Norske kommuner er allerede sterkt forgjeldet.

Det som tilkjennegir verden i dag er gjeldskrise. Og forstår man hvordan gjeldsbasert pengeprodusjon virker vil man fort se at det er uunngåelig. Spørsmålet nå er hvordan verden takler dette og hvordan de forholder seg til det. Flere land har nå satt rentene ned mot null, og noen til og med under null. Dette vil gi lettelser til dem som har gjeld, samt det oppfordrer til å ta opp ny gjeld for vekst. Japan har stått i dette i mange år nå, og burde ha vært lærdom for alle andre land. De har forholdt seg til dette ganske pragmatisk og har opprettholdt velferdsamfunnet sitt ved at staten låner penger selv til å dekke utgifter. Japan har nå statsgjeld på 2,5 ganger BNP og stigende. Stagnerende folketall og aldrende befolkning gir liten utsikt for vekst og ny pengeproduksjon. USA gjør mye det samme, men i tillegg også QE, hvor sentralbanken kjøper tilbake gjeldsbrev med nytrykte penger. Dette øker pengemengden uten gjeld. Aller siste krampetrekning er negative renter, og flere såkalte vellykkede vestlige økonomier har valg å sette sentralbank rentene negative. Dette skal gi bankene større spillerom til å sette ned utlånsrentene, samt nullstille innskuddsrenter for å skremme folk fra å ha sparepenger i banken. Uten innskuddsrenter vil man heller få pengene ut i sirkulasjon.

EU stiller seg helt anderledes og nekter tilsynelatende å innse problemstillingen. EU mener lave lønninger, sparing og tilbakebetaling av lån er veien å gå. Men som vi har lært tidligere fører dette ingen steds hen, bare millioner av arbeidsledige og en fanatisk tro på at dem som har gjeld er dårlige og dem uten er gode. Veksten skjer ikke og arbeidsledigheten stiger. Den veksten som kom i Tyskland var nok bare det lille de tok fra Hellas og Spania. Sett i lys av dette forstår man bedre Hellas krav om gjeldslette og det absurde i at Tyskland skal ha makt over Hellas i kraft av gjelden. Andre land produserer penger til sitt eget folk, Hellas er pålagt å produsere mer gjeld for å betale Tyskland og «troikaen». Minner ikke dette mest om okkupasjon eller slaveri?

Man sier at tyskerne er redd for inflasjon på grunn av Weimar republikkens hyperinflasjon hvor folk bar rundt på penger i trillebårer, men dette var et annet system og kan ikke sammenlignes. Disse pengene ble trykket direkte som papirpenger, FIAT system uten gjeld.

Er det ny viten at gjeldsbaserte og rentebasert systemer vil gå mot kollaps. Hvordan kunne verden blindt bruke et system som til de grader tenderer mot uendelig gjeld. Er det tilfeldig at verden har en miljø og klima kollaps samtidig som vi har en kollaps i pengesystemet vår?

Kan vi forklare det med evolusjonsbiologi, lik den som slår inn når det gjelder klimautfordringene? Menneskene har gode reaksjonsmønstre til å se farer på kort avstand, men kan bli ganske handlingslammet når det gjelder fare langt frem i tid. Al Gores «hockeykølle» graf over temperaturstigningen på jorden har stor likhet med rentersrente grafen. Langt tilbake vil du bare se den stige flatt og langsomt og du tror du har all verdens tid til å reagere. Men når eksponential funksjonen slår inn og kurven stiger plutselig brattere og brattere er det for sent.

Gjeldskollaps og gjeldslette er beskrevet i førkristelig tid allerede under Hammurabi av Babylon 1750 fkr. De anerkjente kraften av gjeld og rentersrente og hadde tradisjoner for gjeldslette. Dette ble gjerne kalt et «jubileumsår» eller «jubelår»***, og må ikke forveksles med jubelår de feirer i den katolske kirke Er dette en mulig grunn til at muslimene har forbud mot renter?

Det er ikke å stikke under en stol at vi har hatt økonomiske «jubileumsår» i nyere tid også. De to verdenskrigene la alt øde og nullstilte all økonomi. Etterkrigstiden har vært kjent som perioder med stor vekst.

Hvordan skal vi komme ut av dette og finnes det noe økonomisk teori på området? Vi er avhengig av å løse utfordringen raskt, siden den er så nært forbundet med miljø ødeleggende forbruk og befolkningsvekst. Man kan anta at land som USA og Japan ikke vil godta økonomisk kollaps, og så lenge de kontrollerer sin egen nasjonalbank kan de sette inn tiltak. Det virker mye verre med EU, de kjører så hardt ideologisk mot hverandre at samarbeid synes vanskelig.

Men hvordan skal fremtidens pengesystem fungere? Det må alle fall være nært forbundet med miljøet, det må ligge en verdi i å ikke overforbruke ressurser. Vi har tidligere brukt systemer med egenverdi i gullstandard, styrt verdi i planøkonomi og nå negativ verdi i penger som gjeld. EU har også vist at felles systemer som Euro ikke vil virke uten felles politisk makt over systemet. Løser vi dette løser vi dette løser vi helt sikkert klimautfordringene samtidig.

Referanser:

* DNB: https://www.dnb.no/portalfront/nedlast/no/markets/analyser-rapporter/norske/analysenotat/150114__Hvor_kommer_pengene_fra.pdf

** SSB anbefaler: http://www.youtube.com/watch?v=bE8i-4HpKlM&list=PLyl80QTKi0gPBcb32paMvXxcq7UUeJskV

Basert på boka "Where does money come from?" av Josh Ryan-Colllins, Tony Greenham, Richard Werner and Andrew Jackson

*** Jubileumsår: http://michael-hudson.com/wp-content/uploads/2010/03/HudsonLostTradition.pdf