Lønnsarbeid til fattigdom

Lønnsarbeid vil alltid tape kampen mot kapital.  Jeg snakker her om den gjennomsnittlige lønnsmottager, som normalt sett vil ha gjeld i bolig.

PENGER SKAPES AV GJELD

I en lukket økonomi som Norge har man alltid full oversikt over Pengemengde, gjeld og KPI. Siden penger oppstår av privat bankgjeld, vil øking i finansformuer normalt motsvare at lønnsarbeidere må øke gjelden for at det skal tilføres mer pengemengde. 

VERDISKAPING SKAPER IKKE PENGER

Verdiskaping kan ikke måles før noen kjøper produktet med penger og økning i produksjon krever mer penger i omløp. Og siden penger skapes av gjeld vil økt produksjon og økte investeringer kreve mer gjeld.

LØNNSUTGIFTER VIL ALDRI OVERSTIGE KAPITALINNTEKTER.

Kun aksjeselskap har lovpålagt plikt til overskudd. Summen av all produksjon og investeringer krever at det gir mer avkastning enn lønnsutgifter. Men lønnsutgifter pluss lån er totalt det samlede potensiale for omsetning, så dermed må låneandelen alltid  øke for at investeringer og produksjon skal gå med overskudd.

OLJE LAGER IKKE PENGER

Oljeinntekter kan ikke tilføres økonomien direkte som Norske kroner, de vil normalt kjøpes opp på valutamarkedet. Norske kroner tilgjengelig på valutamarked er skapt av norske banklån, så økning i bruk av oljeinntekter vil fordre økning i lønnsmottageres gjeld.

BOLIFORMUEN

Boligformue er et begrep som skal viser at lønnsarbeiderne tjener på en vekstøkonomi og gjeldsvekst. Men i praksis er det ikke pengemengde i nærheten til å dekke estimert boligtakst.

Taksert boligverdi på ca 10 000 mrd, med ca 3000 i pengemengde vil si en boligs takst verdi er avhengig av kjøpers mulighet til gjeld. Men siden kjøper er eiers neste generasjon, vil i praksis ditt barnebarns evne til gjeld avgjøre verdien av din boligformue.  

Når jeg leste boken "Økonomisk tenkning" slo det meg hvor lite dette temaet ble belyst. Reinert tok til og med den gamle Henry Ford historien, om mer lønn til arbeiderne som gav dem råd til å kjøpe biler ut av produksjonen. Men Henry Ford foraktet banksystemet og har sitatet " om folk forstod banksystemet ville det bli revolusjon…"  En Lønnsarbeider vil aldri ha råd til å kjøpe produksjonen med sin lønn, men litt ekstra lønn gav han ha mulighet til å ta opp pengeskapende banklån. Som lønnsarbeider vil han dermed sitte igjen med gjeld og en bil som faller i verdi, mens Ford vil sitte igjen med økt pengemengde og produksjonsmidlene.

Økonomien stopper opp når lønnsmottagere ikke evner å ta opp mer gjeld. Man ser dette tydelig i Japan og USA hvor statlig pengeproduksjon, statslån, har overtatt som tilfører av pengemengde.

Man kan også se at høy skatt er positivt for lønnsmottagere, siden dette er penger som fordeles tilbake, samt skatteinntekter ikke er underlagt krav om overskudd. 

Alle data for mine påstander kan hentes hos SSB.

O'gjeld med din glede

Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra finanstilsynet at gjeldsveksten var for høy og alle måtte foreta innstramminger. Men Finansministeren stod foran dem og sa frykt ikke, jeg forkynner dere stor glede, inflasjonen er stabil og vi forventer god vekst.

I begynnelsen var det ingenting, ingen penger. Ikke som i monopol hvor pengene deles rundhåndet rundt i begynnelsen av spillet. Virkelige penger lages av gjeld, pengersomgjeld, og oppstår først når man tar opp et banklån. Så startet vi å låne, Staten skrev under på gjeld for å utstede mynter og sedler. Bedrifter lånte for å investere, og vanlige folk lånte for å kjøpe, slik fikk vi penger i sirkulasjon. Til slutt kom vi der vi er i dag, bedriftseierne og finansmenn sitter med pengene, vanlige folk, lønnsmottagerne sitter igjen med gjelden.

Det sies vi lever av de rikes investeringer og arbeidsplassene de skaper. De sier de rikes rikdom drypper nedover, «Tricle down» kalles det. Men det er nok det motsatte som skjer, investorer forventer overskudd, bedrifter betaler ikke ut mer lønn en de omsetter for. Den gjennomsnittlige lønnsmottaker må bruke mer enn han tjener, hans gjeld øker hele tiden.

Vi må skape verdiene før vi kan fordele, er en mye brukt frase. Men verdiskaping skaper ikke penger, det er det gjeld som gjør. Ingenting har verdi før noen vil kjøpe det, og det kreves et behov og mulighet. Mulighet gjennom inntekt eller gjeld, men bare lønn strekker ikke til. Verdiskaping er dermed basert på evnen til å oppta gjeld.

Vekst er økning i BNP og inflasjon. Siden penger skapes av gjeld, gir økt gjeld mer penger i omløp og skaper prisstigning, inflasjon. Mer penger i omløp øker verdiskaping og øker BNP. Økt gjeld gir økt BNP. De rikeste land i verden er de med mest gjeld.

Systemet er genialt i sin enkelhet, så lenge din egen gjeld gir bedriftene nok penger til å øke lønningene litt, får man en følelse av velstandsøkning. Man har knep for å øke gjelden, man setter gradvis ned rentene, samt man sakte øker gjeldsgraden, månedsutgiften blir stort sett den samme, men man drukner i gjeld.

Pengene som blir skapt disponeres etter hvert av de rikeste og antall milliardærer øker. Dette er en årsak til at forskjellene i samfunnet øker. Samlet gjeld, sammfunnskaken, bæres av lønnsmottakerne, mens noen få eier kapitalen. Det er dette evig vekst handler om, vi får aldri frihet fra gjelden, vi må jobbe mer og mer.

Vi tror i Norge vi har sikkerhet i en såkalt boligformue. Mens de rike kan ha en formue i banken, er din basert på en takst, eller en forventet salgsverdi. Men realitetene er at disse pengene ikke finnes tilgjengelig. De er bare basert på en forventning om at noen er kredittverdig nok til å få det banklånet som må til. Hele boligformuen er basert på at man kan gå i banken og realisere lånet i henhold til takst, alt er en illusjon.

Man har en ide om at man bygger seg opp verdier i boligen over generasjoner. Bestefar betalte 30 tusen for en leilighet, far betalte 300 tusen. Din datter betalte 3 mill, for den samme. I ytterste konsekvens er ingen av boligene verdt noe hvis ikke ditt barnebarn kan hoste opp 30 mill i lån, all boligformue er basert på neste generasjons evne til å oppta gjeld. Man investerer ikke i bolig, boligen er en pengeskaper for resten av samfunnet, en gjeldsmaskin.

Oljefondet skal jo redde alle, der er jo formuen vår, men det er ikke så enkelt. Olje kan heller ikke skape penger, kun gjeld kan skape penger. Olje selges i dollar, dollar kan ikke byttes inn i norske kroner, men vi kan kjøpe kroner på valutamarkedet. Så for å fase inn en oljedollar, må noen ha lånt norske Kroner. Du låner penger til en bil, pengene sendes ut av landet, oljefondet kjøper dem tilbake og bruker dem i statsbudsjettet.

Evig vekst er jo mantraet vi lever etter, men det er ikke mer enn 30 år siden vi hadde full kollaps av samme årsak, gjelden gikk over styr. Men hvorfor kobles ikke vekst og gjeld på denne måten vi beskriver? Det er fordi vi utelater koden som kobler de to tingene sammen, nemlig at banklån skaper penger. Man finner ikke informasjon om dette tilgjengelig på noen banksider, NHH fikk det først inn i bøkene sine i 2014. Norges Bank styrer etter en vekst på 2,5%, og alle politikerne styrer etter vekst og velstand. Finanstilsynet advarer om gjeldsvekst. Økonomisk teori er og blir teori, men det som er beskrevet her er hentet fra SSB. Forlat oss våre skyldnere, sier fadervår, nå vet du hva det betyr...

Arbeid for Gjeld

De sier man tjener penger på å jobbe, men i det lange løp er lønnsarbeid et underskuddsforetakende.

Man jobber ikke for å tjene penger, man jobber primært med å skape verdier for arbeidsgiver, og sekundert er man er en konsument til varene som produseres. Bedrifter kan ikke betale ut mer i lønn enn de tjener inn, dvs at all lønn utbetalt er lavere enn all inntjening. Potensialet for inntjening er i utgangspunktet bare tilgjengelig lønn, skal de tjene mer må det tilføres ekstra penger. 

Og hvordan tilføres ekstra penger? Penger oppstår ved banklån, banker er de eneste som har lov til å  lage penger. Derfor er alle penger i omløp lånte penger, penger som gjeld. Penger som igjen settes i banken kan også lånes ut, så dermed har man en situasjon hvor vi ha mye mer gjeld enn tilgjengelige penger. Og vi kan ikke bruke oljepengene, verken olje eller dollar kan lage Norske Kroner, det er bare norsk gjeld som kan.  

Bedrifter låner og tilfører også nye penger, men de har ikke lov til å gå med underskudd, de må ha vekst. Så dermed er det kundene som må gå med underskudd. Alle er avhengige av at det handles med lånte penger, ikke bare lønningene.

Så vi er dermed i en situasjon hvor bedrifter og investorer skal ha overskudd på pengene sine, og lønnstakerne må ikke bare bruke opp lønningene sine, men også låne penger for å skape de ekstra pengene investorene skal tjene. Vi har en situasjon hvor noens penger er andres gjeld.

Storparten av disse nye pengene skapes av boliglånene våre. Den såkalte boligformuen er bare en takst, det eneste reelle vi har er boliggjelden. 

Så tenker du dette er tull, jeg jobber og tjener penger, betaler ned boliggjelden og vil ende opp med formue, selvfølgelig tjener vi på å jobbe?  Men tenk litt større, tenk alle lønnsmottakerne og alle generasjoner. Du arver kanskje foreldrenes bolig, men i samme stund må dine barn ut å låne til boliger som igjen har steget 10 ganger på en generasjon. Verdien av din bolig er dermed kun basert på evnen dine barn eller neste generasjon har til å ta opp lån. Den totale gjeld øker hele tiden.

Og lønningene må øke litt, så gjelden kan øke, fordi det må skapes vekst av nye penger. Guleroten er renten, den må settes akkurat passe så vi låner litte grann mer, så vi får akkurat den vekst og inflasjon vi ønsker. 

Det er er kynisk system som virker akkurat så sakte at vi ikke merker at vi jobber og jobber oss til gjeldsslaver, samt at ulikhetene mellom de som har og de som må låne øker og øker.

Til slutt en liten oppsummering med data fra SSB som underbygger fakta. Totale lønnsmasse i Norge er ca 1300 mrd, vi konsumerer for 1400 mrd. Det er 2000 mrd Nkr i omløp i Norge, men vi har over 5000 mrd i gjeld, av dette er over 3000 mrd Boliggjeld. Denne øker med ca 6% i året og vi lager dermed over 100 mrd nye penger i året vi kan bruke. Vi får dermed den ønskede inflasjonen på ca 2% som de kaller en normal vekst, samtidig som de bekymrer seg for folks økende boliggjeld.

Penger som Gjeld

Penger

hva vet vi egentlig om penger, hva blir oss fortalt. Vi lever med enkle forestillinger om at det er sunt å spare, og setter man pengene i banken kan dem lånes ut igjen og du og banken kan tjene renteinntekter. Man har fått vage historier om at før hadde de verdi etter gullbeholdningen til landet, men nå er det «Fiat» penger som gjelder. Pengene er bare et stykke papir som får verdi ut fra tilliten vi har i dem. Det gjentas i media og av politikere at man må ha verdiskaping i samfunnet for å kunne ha noe å fordele. Man er avhengig av at noen med masse penger må investere dem så vi andre kan få jobber og tjene penger. Disse kan så betales skatt av og staten kan drive det offentlig. Man er opptatt av at de med penger ikke skal betale skatt siden det er arbeidende kapital, mens de pengene man jobber for og tjener kan beskattes siden de oppstår fra verdiskaping. Det snakkes om inflasjons mål og rentebaner, og vi får vite at inflasjon er KPI, konsumprisindeksen, og at renten er det man må betale for å låne penger. Alle oljepengene kan ikke brukes siden da vil Norge flomme over av penger og vi får inflasjon og verdiløse penger. Så lenge inflasjonen er 2 prosent, mens  lønningene stiger med over 3 prosent blir vi rikere og rikere. Man får høre at Norge er heldig som har oljen og er et av verdens rikeste land. Jeg tror ikke jeg tar helt feil nå det er dette inntrykket folk sitter igjen med, og hører man på økonomer gjentar de bare det som skal til for å opprettholde denne forestillingen. Vi skal tro på at dyre boliger er en verdi for folk, Vi har ikke råd til veier og sykehjems ansatte fordi det offentlige er ineffektive og sløser bort pengene. Høye lønninger er dyrt og skader bedriftene, velferden koster for mye. 

Jeg har aldri hørt en økonom fortelle i media hvordan penger oppstår? Ingen har forklart meg veien fra verdiskaping til penger man kan fordele? Hvor kom pengene fra som vi er så avhengig at investorene setter som arbeidende kapital? Hvorfor kan vi ikke investere penger vi selger oljen for? 

Tenk litt over historiene vi blir fortalt, om hvor rike vi er og hvor avhengig vi er av oljen. Hvordan er helsestellet og velferden sammenlignet med våre søsterland Sverige og Danmark, de lider ikke der heller. De har lavere lønninger men maten og bilene er tilsvarende billigere. Boliger er også billigere, men de hadde nettopp gjennomgått et boligkrakk, så prisene er relativt synkende og det er dårlig nytt for dem med for høy gjeld. Norge har mer penger å bruke i utlandet på bistand og u-hjelp, samt valutaen vår er sterk så utenlandsreiser er billige. Importerte varer er også relativt billig. Men veiene er like begredelige, og nye må betales av egen lomme gjennom bompenger. Skole og sykehjem står til nedfalls, nye må bygges med lån. På 90 tallet kunne man kjøpe en stor leilighet alene, nå 20 år etter må man være to lønninger i sammen for å klare det. Har vi da blitt rikere siden samme bolig er dyrere eller er jeg blitt fattigere siden jeg ikke hadde råd til å kjøpe den alene? 

Hvor tar oljepengene veien, kan man finne det ut ved å gjøre oppslag i SSB. Der er det ingen penger, det er bare gjeld. Oljefondet er jo på ti tusen milliarder kroner, mer her er det tusener av milliarder i gjeld. Tilgjengelige penger, pengemengden er på ca 2000 mrd, men den såkalte boligformuen, husholdnings gjelden er på 3500mrd. Mer gjeld enn penger tilgjengelig. Den totale gjelden var dobbelt av dette, over 6000mrd. Dette ville jo si at for hver krone vi klarte å få i fondet, måtte vi ha lånt en, og økt gjelden vår tilsvarende. Hvordan henger dette sammen, alle har jo fortalt at oljepengene har strømmet innover landet og vi hadde hatt handelsoverskudd hele tiden, pengene hadde jo ikke rent ut av landet? 



Hvordan penger skapes

Å få greie på hvordan penger skapes må være Norges best bevarte hemmelighet. Det er nesten umulig å finne litteratur på dette, og spør man en økonom har de ikke lært noe om det på skolen.
En muligheten er å søke på «money as debt» og man får en halv million treff og youtube videoer av ymse slag. Disse forklarer utførlig hvordan penger oppstår av intet, eller ut av «thin air», når man underskriver et lån i banken. Alle penger er dermed gjeld, altså «money as debt». Frem til 1972 var offisielt alle valutaer knyttet mot dollar og gullreserven, men da dette kollapset gikk man inn i en tidsalder hvor pengene ble utstedt med kun sikkerhet i et gjeldspapir, altså «penger som gjeld».

Penger skapes ved utlån fra bank, og tilintetgjøres ved tilbakebetaling. Derfor er pengemengden avhengig av hvor mye bankgjeld det er ute. Når pengene er lånt ut kan de lånes ut flere ganger, så derfor har vi så mye mer gjeld enn penger. Man kan investere penger i et kredittforetak som låner dem ut igjen, eller man kan sette dem i en bank som låner dem ut. Det altså noe sant i at sparepenger i banken lånes ut. Rentene går utenom dette, når man betaler renter og avdrag til banken, vil banken ta rentene til seg selv som inntekt, mens avdraget går til å tilintetgjøre pengene som ble skapt ved utlånet. Penger er plutselig ikke bare «Fiat», sedler og tall man har tillit til. Man aner at kraften og verdien i penger ligger i at man er skyldig gjeld, man vil være en slave av kampen med å klare å betale dem tilbake. 


Men hvorfor aksepterer vanlige lønnsmottagere dette, og får man nok informasjon om dette til å ha en mening. Dette er en gruppe som også er sammensatt, fars lån blir betalt av barnas lån og igjen betalt av barnebarnas gjeld. Man merker ikke endringer i forskjellene siden det går så sakte og over flere generasjoner. Man får lønn, kjøper ting, betaler på lån. Pengene går frem og tilbake flere ganger, men hver gang vil noen små prosenter mer bli disponert av kapitaleier, mens gjelden øker bare litt. Man blir mer opptatt av det man kan kjøpe for pengene, man opplever dette som rikdom og overskudd.  



Inflasjon

Inflasjon et et vidt begrep, men i Norge er den beskrevet som KPI, konsumprisindeksen. Den måler prisvekst på en del varer og tjenester, og er ansett positiv hvis den stiger med et par prosent i året, men ikke for mye, da kalles det inflasjon. Man er redd for inflasjon siden man da mener at pengenes verdi forsvinner og det overføres verdi fra dem som har formue til dem som har gjeld. Faller det mye under dette målet kalles det deflasjon, negativ prisvekst. Man liker å holde det på ca 2 til 2,5 prosent da man er sikker på at det er over null, selv med målefeil. Norges bank styrer rentepolitikken etter dette målet, men ut over dette får vi svært lite forklaring på hva begrepene betyr for folk flest. Rentepolitikken påvirker hverdagen til folk flest siden den bestemmer hva det koster å låne penger, hva den månedlige utgiften til gjelden din blir. 

Det er dannet seg en del historier om hva inflasjon er som lever i folks bevissthet og gjør dem tilbøyelige til å tro på hva som kommuniseres. En vanlig historie om inflasjon er Meymar republikken i mellomkrigs Tyskland hvor pengene var så lite verdt av man gikk rundt med trillebårer av pengen. Vi har også eksempler fra Zimbabwe og nå Venezuela hvor pengene slutter å ha verdi og prisveksten er på flere hundre prosent. Men dette er sa langt fra sannheten som det kan bli i morderne samfunn. Hyperinflasjon som her beskrevet er en tilstand hvor staten trykker penger og øker pengemengden uten styring av vanlige banklover, man trykker penger direkte som et papirstykke, og dermed faller verdien. Man kommunisere også at inflasjon overfører verdi fra formuende til skyldnere siden gjelden også blir tilsvarende mindre verdt. Man skremmer med at sparepengene forsvinner for folk flest.

Alt dette er totalt snudd på hodet under dagens pengesystem. I det store og hele har ikke folk flest penger på bok men store mengder gjeld. Tvert i mot hadde det vært en fordel med denne type inflasjon siden det hadde lettet gjeldsbyrden og gjort det lettere for folk flest. 

Dagens inflasjon er egentlig en gjeldsinflasjon. Som tidligere beskrevet lages det kun nye penger når det lånes ut penger og renten er styrende for hvor mye gjeld folk tar opp. Selv om inflasjonen måles etter KPI prisvekst er det underliggende at prisene stiger normalt når det er mer penger tilgjengelig. For å øke pengemengden må man øke gjelden. Økende priser skyldes økende pengemengde basert på økende gjeld, altså gjeldsinflasjon.

Alt dreier seg om pris og etterspørsel, rentes justeres nøyaktig inn så man har akkurat nok etterspørsel etter lån. Det er ikke feil å si at rente settingen er manipulering av gjeldsveksten for å oppnå ønsket prisstigning og vekst.

Sentralbanken er dermed i en dobbeltkommunikasjons rolle, hvor man er redd for folks gjeldsvekst, men samtidig ønsker vekst i samfunnet. Skal man ta mest hensyn til staten eller innbyggerne, til næringslivet eller folk flest. Hvem er samfunnet, er ikke det folk flest?

Problemet med dette systemet er tallene bak. For å oppnå en inflasjon på 2,5 prosent, har det vist seg at man må ha en gjeldsvekst på det dobbelte. Verre er det at den den totale gjelden er tre ganger så stort som den pengeskapende bankgjelden, så å bruke prosenter er også villedende. Den totale  gjelden er på ca 6000 mrd, hvor husholdningene skylder ca 3500mrd. Pengemengden er bare 2000 mrd. Vi har tre ganger så mye gjeld som penger å betale med. Siden lønnsveksten bare har vært på ca 3,5 prosent samme tiden, begynner det å bli et stort misforhold mellom lønn, prisvekst og gjeldsvekst.

Man kan også sette spørsmålstegn ved KPI målingen som inflasjons indikator, siden denne ikke tar med seg boligprisene. Disse har steget absolutt mest de siste årene, ca 5 til 6 prosent per år og det sammenfaller mer med gjeldsveksten. Vi har tillatt alt for høy prisvekst og satt folk i alt for høy gjeld på kort tid for å tilfredsstille kapitalens behov for inntjening og vekst. Det er ikke galt å si at her har sentralbanken og Staten vært til for kapitalen og ikke for folk flest. Folk flest er i en gjeldsinflasjon, med stagnerende lønn i forhold til gjeld og priser.

BNP er styrt av samme vekst, økt gjeld gir økt pengemengde gir økt BNP. BNP viser den økonomiske aktiviteten i samfunnet og måles etter mange faktorer, men tar man vekk alle faktorer som går på markedsverdi, og ser på innlands basisverdi ligger den på vel 2000 mrd.

Det er besynderlig at alle disse tallene er rundt 2000 mrd? Gjelden, Pengemengden og BNP, har steget fra ca 500mrd etter krakket på 80 tallet og ser ut til å følge hverandre. Alt bæres av gjelden, vanlige folk med gjeld bærer samfunnet på sine skuldre.

Man er avhengig av evig vekst, siden investeringer ikke gir fra seg penger, er det kun nye lån som tilfører frie penger i markedet. Slutter folk å låne, vil innbetaling av avdrag på eksisterende lån fort ta penger ut av sirkulasjon. Pengemengden synker og vekst avtar om man går i deflasjon. Et annet problem med dette er at siden gjelden er tre ganger pengemengden vil det fort bli rift om de få pengene som er igjen i sirkulasjon og krisen vil tilspisse seg fort.

Noen mener man må gå inn i en slik fase, austerity, hvor man betaler ned gjeld og begynner å spare penger i stedet. Det er her Europa har vært siste 10 år siden forrige finanskrise. Men de som egentlig ofrer er de som må gi fra seg hus og eiendeler fordi de ikke klarer lånene. Dette gir også store muligheter for de rike å kjøpe opp billige konkursbo, så her også skjer det omfordeling til de rike.

Skatt er den eneste måten man kan omfordele nedover, dette er sannsynligvis forklaringen på at de skandinaviske land med høyt skattenivå har mye bedre utjevning av forskjeller. Men skattenivået har ikke holdt tritt med gjeldsøkningen, vi har mer blitt forledet oss til å tro at skattelette vil oppveie dette.  




Samfunnskaken

Det er viktig å forstå hvordan jeg omtaler penger, for å forstå det jeg skriver om. Det er ikke slik at jeg mener at de rike sitter med alle pengene i cash, på konto eller til disposisjon, og nå jeg sier lønnsmottager mener jeg en gjennomsnitts person. Denne kan være en i 50 årene med god lønning og nedbetalt hus, eller en i 25 årene med fem ganger inntekt i gjeld og nyansatt. Snittet av disse vil likevel bli en med økende gjeld og stagnerende lønnsvekst.  Man kaller det samfunnskaken, summen av alt man skaper og kan fordeles. Det er alle de ca 2000 mrd som kalles pengemengden og pulserer mellom tusenvis av kontoer, utbetales som lønn, innbetales som lån osv.  Det er lett å tenke man har en andel av dette, har jeg tre mill i lån på huset, tenker jeg at disse vil jeg tjene tilbake. Men er det slik? Samtidig er det bedrifter og investorer som også har penger i kaken, disse har investert milliarder og betaler ut milliarder i lønninger, men de skal også tjene inn og ha overskudd. Man starter ikke en bedrift eller investerer, uten man vet man får inn igjen pengene. Tenk nå man tar et øyeblikksbilde av all pengestrømmen, man vil se det strømmer mer inn til bedriftene og investorene enn ut i lønninger. Hvert sekund er den en fler som tar lån enn som betaler inn avdrag. Ta prisen på varer og tjenester som tilbys, man tenker lønnen kjøper det man trenger, man tenker ikke over det ekstra lånet til hus, bil hytte osv. Samfunnskaken endrer seg hele tiden, ved at kapitaleiernes andel øker og øker, mens din andel fra lånet blir mer og mer utilgjengelig. Man må sørge for at den stiger litt og litt og at det kommer ekstra penger inn, dette kommer fra inflasjonen, fra gjeldsveksten til vanlige folk.  




Verdiskaping skaper ikke penger

Vi får ofte høre at vi må skape verdiene før vi har noe å fordele, men hva har verdiskaping med penger å gjøre. Verdiskaping måles i penger og hvor mye man er villig å betale for det, men ingenting om hvordan pengene skapes. Noen må kjøpe produktene og tjenestene for at de får en verdi. Men hvordan fikk vi penger til å kjøpe for?  Vanlige lønnsmottakere lever av lønnen sin, og bruker denne til å kjøpe tjenester og produkter, samt skatt og noe sparing eller låneavdrag. Hver og en av oss tenker på seg selv og evner ikke å sette seg i et større bilde. 

Samfunnet er veldig opptatt av de som sitter på pengene og må oppmuntres til å investere, så folk kan få arbeid, tjene penger og betale skatt. Man tar det som en selvfølgelighet at investeringen skal lønne seg og det er akseptert at inntektene skal være større enn investert kapital. 

Har noen spurt seg selv det enkle spørsmålet, er det noen bedrifter som betaler ut mer lønn enn de har inntekter? Man har en investor som investerer en sum penger og forventer en større sum tilbake. Man har bedrifter som er underlagt aksjelover som tilsier at de ikke har lov til å gå med underskudd, dvs at de skal tjene penger, inntjening skal være større enn lønnsutgifter. Staten har en rolle og kan ta inn skatt og fordele ut, men bare av en andel av overskuddene. Staten ved sentralbankloven har ikke lov å tilføre ekstra penger uten å ha dekning for det. 


Men hvordan begynner det, hvordan starter prosessen når man starter fra null og det er ingen penger. Først kan Staten signere på et lite lån i sentralbanken for at de kan utstede alle sedler og mynter man trenger. Når disse er i sirkulasjon, kan det skje en industribygging, man kan ta lån og bygge en fabrikk og disse pengene vil gå ut i samfunnet. Men fabrikken vil ha tilbake pengene, betale ned sitt lån og gi overskudd til eieren, og dermed må også arbeiderne ta opp lån og kjøpe produkter av fabrikken. Til syvende og sist er det vanlige folk som sitter igjen med gjelden, mens pengene som ble skapt, er brukt til å betale ned investerte lån og gitt penger til eieren. Så kan eieren av pengene investere dem på nytt, og lønnsmottagerne ende med enda mer gjeld. Slik er syklusen for evig vekst, mer gjeld blir til større formuer.


For at dette regnestykket skal gå opp må det tilføres penger i bunn, noen må skape de ekstra pengene som skal sikre veksten og inflasjonen. Selv i rike Norge er en lønnsmottaker en underskuddsbedrift. Man jobber og tjener penger men samlet sett må man øke gjelden for at andre skal ha penger å tjene. Det må kjøpes mer varer og tjenester enn det betales ut lønn, og gjelden supplerer de ekstra pengene.  Det snakkes ikke om dette, men fokuserer heller på «boligformuen». Man antar at boligens såkalte verdi gjør at det ikke er noe problem å ha gjeld, hvem fører vel regnskap over hor mye man har tjent tilsammen i forhold til hvor mye man brukte av lånte penger. SSB fører statistikk, og gjelden til husholdninger øker mest. Men det absurde er at alt man kaller utgifter og lønnskostnader, er også samme beløp som er tilgjengelig for inntjening. Høye lønninger gir høyt forbruk men aller best mulighet for høy gjeld, alt som kan skape penger som kan tjenes. Hvorfor er sykelønnen en utgift, hadde vi trukket fra denne hadde tilgjengelig kjøpekraft bare sunket og mulighet for bedrifters inntjening sunket. Lavere trygder gir også lavere forbruk, hvordan sparer man på det? 

Det finnes ikke noe som heter «Trickle down», hvor teorien sier at når de rike tjener masse penger vil det regne penger nedover resten av befolkninger. Det er beklagelig at denne teori har fått leve i så mange år uten å bli avslørt. Økonomer har motsagt teorien, men ingen har vist beregninger som stadfester dette. Pengesystemer har i en liten grad vært pensum hos økonomer. 

Henry Ford er tatt til inntekt av økonomer (40) for utsagnet, «Jeg må betale mine arbeidere så godt at de kan kjøpe seg en Ford». Men Ford hadde også innsikt i banksystemet, noe han avslørte med ett annet berømt utsagn « hvis folk virkelig forstod pengesystemet, ville de gjort opprør...». Andre økonomer har revet i filler hans gode intensjoner ved å analysere at selvfølgelig kan man ikke betale arbeiderne mer enn det det koster å produsere bilene, fabrikken vill ikke tjene penger. Men hvis de ekstra pengene de fikk i lønn var nok til å gå i banken og låne penger til en bil, ville banken dermed skape masse nye penger som fabrikken kunne tjene. Mens lønnsmottakeren satt igjen med gjelden, satt fabrikken igjen med kapitalen, vel forvisset om at i det lange løp vil aldri disse pengene bli betalt tilbake. 

Virkeligheter viser at det er mer Marx som har rett med akkumuleringstesen sin, at rikdom akkumuleres oppover, ikke nedover. 



Forskjellene øker

Noens aktiva er en annens gjeld, med andre ord, alle formuer som finnes i Norge baserer seg på den tilsvarende gjeld som vanlige folk besitter. For at formuene må øke må gjelden øke, forskjellene mellom rike og forgjeldede øker. Denne tilnærmingen til de økende forskjeller i Norge skrives det lite om, man hører mer om vellykkede investorer og kjendiser som investerer pengene i nystartede banker som kaster forbruksgjeld etter ressursvake. 


Man dekker seg hele tiden bak «boligformuen», men hva består den av?  En betongkloss fra 50 tallet bygget for 3000 kr, var verdt 30 000,- på syttitallet, ble solgt for 300 000,- på nittitallet og er nå kjøpt av din datter for 3 mill. Prisveksten har tatt ti gangen hver generasjon, basert på at neste generasjon alltid fikk nytt og større lån. Lønninger har steget noe selvfølgelig, men bak ligger rente manipulering, alltid lavere og lavere rente oppmuntrer til høyere lån. Så kommer banken og strekker og strekker avdragstiden, ti år nedbetaling, så tyve så tretti, så avdragsfritt.  Man kan si det kort og godt slik at «boligformuen», som du mener du har spart opp gjennom din levetid, hviler på at ditt barnebarn klarer 30 mill i gjeld, er det realistisk?





Oljeformuen

Oljen lager ikke Norske kroner, men vi kan si den lager Dollar eller Euro, siden det er det vi kan selge den i på det internasjonale markedet. Spørsmålet da blir hvordan vi kan omgjøre dette til Norske Kroner som vi kan bruke på statsbudsjettet eller betale ned våre boliglån. Man kan ikke bare gå i banken å veksle dette til Norske Kroner, for som sagt før penger kan kun oppstå ved gjeld. Selvfølgelig kan man gjøre dette med små beløp, for bankene har alltid litt liggende i reserve.

Metoden man bruker er at Sentralbanken tar dollar fra oljesalget og går ut på valutamarkedet og kjøper opp Norske kroner. Dette gjøres i så stor stil at hvis Finansministeren skal balansere budsjettet med 120 mrd kroner, må sentralbanksjefen ut å kjøpe opp 10 mrd kroner i måneden gjennom hele året. Normalt ville dette kalles støttekjøp av valuta hvis et lands valuta begynte å miste verdi, men man måtte da tømme seg for utenlandske valutareserver. Dette er absolutt ikke Norges utfordring, så støttekjøpene skaper heller en alt for sterk krone som ødelegger annen eksportindustri. Men folk blir fornøyd i øyeblikket, siden utenlandsreisene og utenlandske varer blir billigere. Man får en følelse av rikdom. Det blir på en måte at oljen kjøper tilbake de pengene som vi har kjøpt varer med fra utlandet, man da den andre veien. Vi tar opp lån i en bank som skaper Norske Kroner, så sender vi dem til utlandet og kjøper opp Euro, og betaler f.eks. en Audi. De Norske kronene blir liggende i valutamarkedet inntil noen i Tyskland vil kjøpe norsk laks og tar Euroene sine, kjøper Nkr og betaler for laksen. Denne balansen gir verdien på Norske kroner, så når sentralbanken kjøper opp Norske kroner direkte forskyver de balansen. Pengene oppstår likevel som bankgjeld og jo mer handel vi har jo mer gjeld har vi.

Her berører vi også hensikten med oljefondet. Hadde vi kontinuerlig kjøpt opp kroner for all oljen vi solgte hadde vi rett opp slett tømt alle for alle kronene som var tilgjengelig og valutaen hadde gått til himmels. Dette kalles populært Kuwait økonomi hvor alt hadde blitt importert og arbeid hadde blitt utført av utenlandsk arbeidskraft. Problemet er å finne en naturlig måte å fordele pengene på, hva og hvem skulle fått. Vi har også hatt en lokal variant kalt «Hollandske syke», der Nederland fant gass, og brukte alt på velferd. Når feltet var tomt, hadde de ikke alternativer inntekter og gikk inn i finanskrise. 

Man sier at vi burde ta fondet og investerer i veier og infrastruktur her i landet. For de første hadde man ikke trengt å bruke fondet til det, man kunne bare la staten ta lån direkte i sentralbanken (41), så hadde det blitt skapt Norske kroner direkte uten å ta av fondet eller kjøpe opp kroner. Det egentlige problemet er at oljeindustrien ikke bare tjener penger, men at de også tapper hele Norge for arbeidskraft. I stedet for å bygge veier jobber titusener med å tjene penger til et fond, men skoler og sykehus har ikke råd, dvs. folk tilgjengelig.  En del er kompensert med EØS arbeidskraft, i hovedsak i boligbygging, men dette bygges med privat gjeld. Det er større begrensninger for kommunene i å ta opp lån for å bygge skoler og sykehjem. Noen sier vi må ha jobber i oljen for å betale for velferden, men en alternativ virkelighet er at vi lider under at folk vil tjene større penger i oljen enn å jobbe i det offentlige med velferd. Oljejobbene presser også opp lønningene og påvirker det offentliges mulighet for å ansette.

Måten oljen bidrar til samfunnet er i hovedsak investeringene som bringer store penger inn i sirkulasjon. Også høytlønte oljearbeidere tar opp store boliglån som skaper kroner som tidligere beskrevet. Inntektene kan som nevnt knapt brukes, så når det kom et oljeprisfall, kom det til overflaten hvor enorme mengder gjeld det finnes i næringen. Statoil selv lånte seg opp til 500 mrd kroner i gjeld for å fremstå solid og viser jo bare at oljen fort kan bli vår svøpe..


Man er forledet til å tro at økonomi er en absolutt vitenskap hvor begrepene betyr det samme overalt. Man sier at gjeld er et problem og vekst er viktig, selv om det er to sider av samme sak.  Å ha Statsgjeld til utlandet er et problem mens innenlandsgjeld til egen sentralbank er jo bare et regnskapstall. Norge opplevde stor utenlandsgjeld tidlig i oljealderen for å betale oljeinvesteringer, og selv om den ble betalt ned, har vi nå innført i sentralbankloven at staten ikke får ta gjeld. De har blandet to saker her og også nekter staten å ta innenlandsgjeld. Alt skal basere seg på at vanlige folk må ta opp gjeld for å sikre vekst, så selv om oljen strømmer, må vanlige folk ta gjeld for samfunnets skyld. Et dette villet eller er det uvitenhet. Vet sentralbanken om dette og blir det kommunisert til befolkningen? Er dette noe politikerne styrer etter. Kan man si det må være sånn når man hele tiden ser andre gjør anderledes. USA har etter forrige finanskrise ikke klart å få folk til å låne igjen, basert på at lave lønninger skulle gjøre lander konkurransedyktig. Den største pengeskapende kraft er derfor blitt staten, som låner direkte i sentralbanken for å betale statens løpende utgifter. Statsgjelden øker men er bare et tall i regnskapet. Problemet i USA er at de nesten ikke har skatt, så akkumuleringen oppover er ekstrem, og vanlige folk må leve videre med lave lønninger og liten velferd. Japan bruker også samme system, men har mye bedre sosial fordeling av pengene. Alle har rimelig lønn, velferd og sosiale systemer. De har sagt at Japan har vært i deflasjon siden 90 tallet, men det må vel være på papiret, samfunnet fungerer bedre enn de fleste.

EU er noe for seg selv, med en felles sentralbank. Der er det ikke akkumulering innenfor et land, men penger går fra de fattigste landene til de rikeste. Hellas utarmes for at Tyskland skal tjene penger. Man har etterhvert forstått hvor sykt systemet er , men først etter at Hellas er frarøvet alt av verdi. Nå låner EU sentralbank penger til Hellas som de bruker til å betale gjeld tilbake. Hadde det vært innenfor samme land hadde de bare notert det som en regnskapspost, men Tyskland på topp nekter dem det.

Så mange varianter av pengesystemet, men likevel har Norge valgt å bruke den varianten som setter vanlige folk i gjeld. Hva var da vitsen med oljen, skulle den bare komme staten og de rike til gode?
Det hadde ikke vært noe problem å skatte ned boligboblen, og samtidig lage inflasjon med underskuddsbudsjetter basert på sentralbanklån?

Det finnes ikke en vitenskap på dette, bare tro på sitt system. De fleste Nobelprisvinnere i økonomi har fått dette for en eller annen økonomisk teori, ytterst få for forskning og verifiserte data. 



Jubileumsår

Dette har vi visst siden 1750 f.kr ved Kong Hamurabi(42). Pengesystemer med renter vil kollapse. Mulig derfor muslimene har forbud mot renter. Man innså at ved jevne mellomrom måtte man tilbakestille renter og gjeld for å begynne på nytt igjen. Dette er den egentlige opprinnelse til ordet jubileumsår. Man har opplevd store tilbakeslag i moderne tider også, ofte gjennom store kriger. Her blir alt lagt øde og gjenoppbyggingen skaper nye formuer. Mindre finanskriser fungerer litt på samme måte, men her er det ofte en urettferdig tilbakestilling, hvor vanlige folk mister huset, mens investorer kjøper restverdier på billigsalg. 

Her er kunnskap essensielt, hvis folk får kunnskap om systemet og at det er ødeleggende, vil man kunne legge ansvaret på de rette. Man er ikke bare en som har levd over evne og må miste huset. Din rolle som utsteder av penger gjennom gjeld er vesentlig for rikdommen til andre, din gjeldsbyrde har båret samfunnet på sine skuldre. Når man vet at systemet ikke har hatt noe revers, burde man fått en viss beskyttelse fra det?

Sammenhengen

Hvordan fungerer pengesystemet i Norge og hva er årsaken til all gjelden og forskjellene som øker.


Penger oppstår av gjeld. Penger skapes "ut av intet" ved utlån fra bank og "tilintetgjøres" ved betaling av avdrag. Rentene tar bankene inn til sin disponible inntekt. Siden disse pengene skapt av gjeld kan lånes ut flere ganger, vil det alltid være mer gjeld enn tilgjengelige penger. Man tenker vi er rike siden vi har mye penger, men vi har mer gjeld.


Inflasjon og vekst er gjeldsinflasjon. Samfunnet ønsker inflasjon og vekst, men siden inflasjon måles i prisvekst, er det vanligvis slik at økt tilgjengelig pengemengde øker prisene. Økt pengemengde oppnås ved økte utlån. Hver måned vi betaler inn avdrag på lån reduseres pengemengden, men samtidig signeres det for enda større lån som øker pengemengden. Økte utlån oppnås ved økning i lønninger eller Norges Bank sin styringsrente settes ned for å manipulere til ønsket økt utlånsvekst.


Verdiskapning lager ikke penger. Bedrifter som vi vanligvis forbinder med verdiskapning, gir ikke ut mer penger i lønn enn det de selger for. Bedrifter skal ha overskudd til å betale utgifter, lønn og overskudd. Lønnsmottakerne må dermed kjøpe for mer enn lønnen sin, ellers går ikke regnestykket opp. Folk tenker vanligvis ikke over dette siden de tenker at huset dekker verdien av lånene, men husholdningenes gjeld øker selv hvor rike vi er.


Oljen lager ikke Norske Kroner. Vi tenker vi er rike siden vi har oljen og oljefondet, men oljen selges ikke i Norske Kroner. Kroner må kjøpes på det internasjonale valutamarkedet, og dette er kroner skapt av gjeld som vi har kjøpt import varer for. Kjøp av kroner øker verdien på valutaen, men mister norske arbeidsplasser siden det blir for dyrt å eksportere norske varer.


Pengesystemet gjør at forskjellene øker. For at noen skal bli rike og noen skal eie kapital og få overskudd på investeringene sine, må vanlige folk må øke gjelden sin for å skape alle disse nye pengene. Man hører om ekstrem rikdom i Norge og store formuer, mens husprisene stiger og ungdommer må ta opp enorme lån. Noens lån er andres kapital, og forskjellene mellom dem øker.


Skatt kan minske forskjellene. Skatt holder en del penger utenfor det vanlige forbruksbaserte pengesystemet, og hindre gjeldsoppbygging. Staten kan dermed styre disse pengene direkte tilbake til vanlige folks behov. Uten skatt ville disse pengene utelukkende gå til bedrifters overskudd og oppbygging av eiers kapital. Skatt har også en fordelende effekt ved at den ved omfordeling skaper mange flere forbrukere som bedrifter kan tjene på. Nordiske land med høy beskatning har vært de mest vellykkede samfunn i verden, men forskjellene øker her også.


Vekst varer bare så lenge folk kan låne. Pengesystemet varer bare så lenge folk har fremtidstro og låner penger. Så lenge det er en viss lønnsøkning og det er mulighet å sette ned renten, vil veksten fortsette. Men det vil til slutt være grenser for hvor mye gjeld man kan håndtere selv med renter ned mot null.

Norske husholdninger har ekstremt med gjeld, vi har like mye som de svenske og danske og der har det vært kollaps i 10 år nå. En danske kan enda ikke regne med å få like mye for huset sitt som han kjøpte det for i 2007. Når det ikke villighet og mulighet for folk å ta opp gjeld vil det ikke bli ny vekst.

USA og Japan har også vært gjennom kollaps, men har løst det på andre måter enn Europa. Der har de akseptert at Staten må være den som tar opp en del gjeld for å skape nye penger i samfunnet og lage vekst.


Ut av gjeldsfellen. Ikke bruk oljepengene, betaler folk ned gjeld minker pengemengden og vi går i deflasjon. Valutaen blir også for sterk og vi mister eksport og arbeidsplasser. Vi må lære av Japan, staten må ta opp lån i Norske Kroner og skape nye penger og inflasjon så folks lån kan bli lettere. Det er verre at folk mister hjemmene sitt, enn at Staten får et minus tall i Norges Bank.

Staten kan investere direkte i nyttig arbeid og skape arbeidsplasser med jobbgaranti eller en miks med borgerlønn så alle sikres minimum kjøpekraft.

Igjen er vi tilbake til at verdiskapning kan ikke forekomme uten at noen kan betale, og inntil vi har funnet opp et nytt pengesystem må vi leve med det vi har...

Verdiskapning skaper ikke penger

Man snakker mye om verdiskapning, om verdier som må skapes før de kan deles, men hvor kommer pengene fra?

Vårt samfunn består av aktører og de lever etter bestemte regler. Jeg ser for meg tre hovedaktører, Pengebesitteren, Aksjeselskapet og Forbrukeren, med to institusjoner på siden, Bankene og Staten.

Pengebesitteren, investoren eller kapitalisten om man vil, er en som lever av sin egen formue eller bare sitter på mye sparepenger og har mer penger enn gjeld. Pengebesitteren låner ut eller investerer disse pengene med forventning om en større mengde penger tilbake (profitt). Han har mindre forbruk enn inntjening og får dermed akkumulert formue. Man har gjerne tenkt at pengebesitteren tilfører samfunnet penger gjennom investeringer, men dette er ikke sant da alle hans investeringer og utlån har forventinger om tilbakebetaling av større beløp enn investert. Siden vi vet at penger bare finnes på grunnlag av andres gjeld, vil han praksis låne ut penger som allerede er andres gjeld. Hans egen positive pengebeholdning vil bare øke og øke eller kjøpe verdigjenstander som øker i verdi. Pengebesitteren vil aldri supplere samfunnet med netto penger.

Bedriftene eller firma er oftest organisert som Aksjeselskap. Selskaper er underlagt aksjelovene og har ikke lov til å drive med underskudd. Et selskap kan låne penger for investeringer og dermed skape pengemengde og verdiskapning. Selskapene tar mot investeringer fra Pengebesittere som de må betale tilbake med overskudd. Men de er mest avhengig av andre Selskaper og Forbrukere som kjøper av dem og gir overskudd. Forbrukerne må kjøpe mer enn Aksjeselskapene betaler ut i lønn og utbytte. I det lange løp er pengestrømmen inn til selskapet større en ut, eller oppover til eierne. Selskapene vil aldri supplere samfunnet med netto penger.

Forbrukerne er folk flest med inntekt fra lønnsarbeid, pensjon eller trygd. De har lån og faste utgifter til bolig osv. Selv om de klarer å spare et lite beløp vil utgifter og lån overstige pengeformuen. Den forventede formuen i boligen overstiger lånet, men dette er ikke realiserte penger. Man vil likevel bare ha gjeld og negativ pengeformue. Forventet formue ligger i «noen» vil være villige til å kjøpe. Vi har jo sett det hos våre foreldre som sitter i nedbetalte boliger med penger i banken. Men ikke gjennomsnittlig, hos folk flest øker gjelden. Troen på verdistigning, høyere lønninger og lavere renter gjør at man ikke merker at gjelden vår stiger sakte men sikkert fortere enn formuen. Barna våre må ta opp millioner i lån på samme bolig som vi betalte hundretusen for, som pensjonisten betalte titusen for. Forbrukerne er de eneste som supplerer samfunnet med netto pengemengde.

Bankene skaper penger ved utlån, som går inn i sirkulasjon som pengemengden. Samfunnet vil at utlån skal øke så det blir mer penger i omløp og inflasjon, og mer tilgjengelige penger for Selskapene og Pengebesittere å tjene. Dette sees på som vekst og det er slik man måler rikdom. Bankene behandler aktørene litt forskjellig. Når en Forbruker ikke kan betale lånet tar Banken fra deg huset, men restlånet vil leve med deg med høye renter. Når et Aksjeselskap går konkurs vil lån bli ettergitt hvis det ikke er verdier igjen. En Pengebesitter vil derimot bli belønnet med renter av banken, selv om banken vet at de pengene har de en gang lånt ut til noen andre. Det er ikke slik at Banken låner ut penger som noen har på sparekonto, en vanlig misforståelse ved banker. Penger på sparekonto holder pengene utenfor sirkulasjon og gir ikke de med gjeld mulighet til tjene dem tilbake.

Staten har makt til å kreve inn penger gjennom skatt og avgifter, og omfordele gjennom forbruk av tjenester og utbetaling av lønn og trygder. Men ellers vil staten fungere som et individ og kan ta opp pengeskapende lån og betale renter og avdrag. Den kan velge å spare penger, men i utgangspunktet bruker den det samme som den tar inn. Alt den bruker og omfordeler må være penger som allerede er i omløp, ellers må den ta opp lån for å dekke underskudd. Vi forventer vanligvis at staten fordeler rettferdig og nedover, men kan også gi skatteletter til noen fordi man forventer samfunnsmessige fordeler.

Staten og skatt kan ha en avgjørende påvirkning om hvordan systemet overlever. Lav skatt vil gi en hurtig forflytning av penger oppover i systemet, og opphopning av penger hos de rikeste. Riktig skatt vil gjøre Staten i stand til å holde pengene lenger i sirkulasjon ved å ta fra formuende og flytte penger nedover i systemet. Skatten endrer ikke systemet men forlenger og fordeler bedre. Skandinaviske land med høy skatt har vært mer vellykkede.

Vi hører mye om verdiskapningen som skjer i bedriftene, og om eierne som investerer «arbeidende kapital». Men ingen snakker om at systemet er avhengig av Forbrukere og pengeskapning fra gjeld. Systemet er avhengig av våre lån og de skal øke. Sentralbanksjefen ønsker inflasjon, med andre ord han ønsker at vi skal øke vår gjeld for at pengemengden og veksten skal øke . Det er aldri meningen at vi skal bli gjeldfrie, da kollapser systemet.

Kort om Oljeøkonomien som er så komplisert at den må forenkles med en handlingsregel. Olje selges i Dollar og kan ikke dermed brukes direkte i samfunnet. Staten må kjøpe allerede eksisterende Kroner på valutamarkedet, og gir ikke tilførsel av nye penger.

Og det hindrer heller ikke befolkningen og staten og havne i dypere og dypere gjeld. De fleste land i den vestlige verden har nådd grensen og veksten har stoppet opp. Norge må bare vente på at boligprisene kollapser så er vi der vi også. Land hangler videre med statlig opptak av lån i påvente at de håper befolkningen kan gjenoppta lånevekst.

Og slik er sammenhengen. Pengebesitteren låner ut igjen og igjen dine lånte penger, aksjeselskapet må alltid selge deg mer en de gir deg i lønn. Forbrukeren er den eneste aktøren som er forventet å leve på underskudd for å kunne supplere systemet med penger gjennom lån. Man snakker om samfunnskaken som skapes gjennom verdiskapning, men ingenting om at den bæres av din og min gjeld.

Til slutt en forenklet versjon basert på mye brukte Robinson og Fredag analogien.

Robinson eier alt verktøyet, og spør Fredag om han vil ha seg et eget hus. For å betale for dette kan han låne seg to kokosnøtter som henger i bankpalmen. Så kan han få seg en jobb hos Robinson med å bygge hus, så kan han betale for lånet. Flott sier Fredag og bygger huset. Så får han lønnen sin en kokosnøtt, som han betaler tilbake til banken. Fredag sier det er ikke nok til å betale hele lånet, han skylder enda en kokosnøtt? Men Robinson svarer jeg kan bare gi deg en for jeg må jo ha overskudd og tjene en jeg også. Så nå har Robinson en kokosnøtt og ingen gjeld, mens Fredag har ingen koksonøtter og han skylder fremdeles en til banken. Men Robinson visste råd, nå tar du å låner en kokosnøtt til av bankpalmen, for du har jo et hus som er verdt to? Og så skal du kjøpe en båt av meg, hvor du skal få jobb med å bygge den...

Pengene våre

Hvordan skapes penger, hvordan oppstår penger. Hvordan fungerer vårt pengesystem?


Henry Ford sa i et av hans mange berømte sitater: «It is well enough that people of the nation do not understand our banking and monetary system, for if they did, I believe there would be a revolution before tomorrow morning.» Som betyr noe som, hvis folk virkelig forstod hvordan pengesystemet virker, ville de gjort opprør umiddelbart.

Hva er det som er så skjult og hemmelig ved pengesystemet vårt til å komme med et slikt utsagn?

Pengene våre "oppstår fra intet" i bankene og utstedes i det noen tar et lån. Dvs alle pengene vi har i omløp er lånte penger, penger som gjeld. De sier vi har et pengesystem som er bygd på tillit, FIAT penger, men dette er feil siden verdien på penger ligger i at noen har signert et lån for dem. Vi er forpliktet til å arbeide for å få betalt dem tilbake.

Prinsippet for banker er at lån skaper penger, tilbakebetaling av lån tilintetgjør penger, mens sparing av penger i banken bare tar dem midlertidig ut av sirkulasjon.

Etter at pengene er lånt i en bank, kan de lånes ut flere ganger og vi har dermed et system hvor vi har mer lån og gjeld enn vi har penger. Når i tillegg alle lånene forrenter seg har vi i dag tre ganger så mye gjeld som vi har tilgjengelige penger. Man er forpliktet til å betale tilbake lån, men det finnes ikke nok penger til å dekke dem. Det må være feil tenker du, det er jo slik pyramidespill fungerer. Alle vet jo at de siste som kjøper pyramideaksjer sitter igjen med tapet siden de har betalt pengene oppover i systemet til de andre.

Pengepyramiden er enkel. De som har penger uten gjeld tjener på at pengene i seg selv forrenter seg som et utlån, eller som en investering i en bedrift. Bedrifter har lån som skal tilbakebetales samt lønninger og utbytte, og også disse pengene må komme fra et sted. Arbeiderne tjener penger ved lønn men må også kjøpe varer og tjenester hos bedriftene. Men regnestykket går ikke opp uten at det tilføres penger i bunn, nemlig fra dine og mine hus og forbrukslån.

Jeg har betalt ned huslånet mitt tenker du, dette gjelder ikke meg. Men dette er gjennomsnittstall, har ikke du lån, har nok dine barn eller naboen gjeld så det holder.

Matematisk sett kan ikke systemet fungere uten at det tas stadig opp nye lån, enten ved at vi blir flere lånetakere, eller at lønninger stiger. Eller siste utvei, ved å sette renten ned og ned..

Når vi vet dette kan vi tolke økonomiske nyheter vi hører på en helt ny måte. Når politikerne ønsker vekst er det kun økning av gjelden som kan lage dette. Når sentralbanksjefen ønsker inflasjon, er det gjelds-inflasjon han vil ha. Vi trenger høyere gjeldsvekst for å oppnå ønsket inflasjons-vekst. Politikerne ønsker at bedrifter skal investere, dvs de ønsker at de tar lån for å øke vekst og inflasjon. Men disse skal jo tjene inn pengene, så derfor ønsker de også forbruksbasert vekst, som bare er et annet ord for lånebasert forbruk.

De sier vi har olje og verdiskapning som vil generere masse penger, men hvordan omsettes verdiskapningen til penger? Hvis ingen har tatt lån finnes ikke penger og verdiskapningen finnes heller ikke. Til syvende og sist er det dine lån som betaler for alt dette, du er verdiskaperen i dette systemet.

Det snakkes trickle-down effekten, som sier at hvis noen får bli ekstra rike vil det dryppe nedover på oss andre. De mener det hjelper med skattelette for de rike. Denne myten kan avlives når man vet at penger kun kan skapes av gjeld, og penger strømmer oppover. Skatt kan bidra til å motvirke dette, ved å flytte penger nedover igjen og holde dem i sirkulasjon.

Og beklager, oljen lager dessverre ikke norske penger. Dollar kan ikke utbetales som norske pensjoner og lønninger. Vi kan ikke veksle Dollar i Kroner heller, men kjøpe dem på det internasjonale valutamarkedet. Oljeindustrien har bare fungert som en gigantisk gjeldsmaskin for å tilføre gjeldspenger til samfunnet. Rikdommen i dette kan diskuteres. 

La det ikke være tvil om det, det eneste som kan betale for våre pensjoner og velferd er våre barn og barnebarns gjeld. Og kommer vi til det punktet at disse ikke klarer å ta opp gjeld i ønskede mengder, kan eventuelt Staten gripe inn og ta opp gjeld. Staten kan gjør dette på vegne av innbyggerne, men vi vil likevel stå kollektivt ansvarlig for gjelden.

Pengesystemet er laget for vekst og så lenge vi har dette systemet vil vi ikke klare å stoppe. Forsøk på å reversere systemet ved sparing og nedbetaling av gjeld kalles populært for «austerity». Dette vil ikke fungere siden pengemengden vil skrumpe inn, og dette vil skje fortere enn vi reduserer gjelden, fordi vi har så mye mer gjeld enn penger..

Gjeldsoppbygging øker eksponensielt, tilsvarende befolkningsveksten og klimakrisen, og de henger sammen. Forbruksvekst gir gjeldsvekst og økte CO2 utslipp, befolkningsvekst gir økt antall forbrukere og lånetakere.

Men tilbake til Henry Ford, hvorfor tar vi ikke til gatene i opprør mot et pengesystem som garantert setter oss i gjeld og aldri gjør oss alle rike, kun de få som sitter på toppen av pyramiden?

Kanskje det er det evolusjonspsykologien som redder dem fra revolusjonen. Menneskene reagerer på øyeblikkelige farer, men kommer det sakte nok er vi helt hjelpeløse. Fatter vi at befolkningen dobler seg hvert 35 år? Temperaturøkningen på jorden kommer til å doble seg i vår levetid og gjelden vår har faktisk 10 doblet seg på 30 år!

Hvis vi ikke gjør noe med pengesystemet er dette vi må forholde oss til i fremtiden også. Jeg vil avslutte med, «in the long run we are all dead». Et utsagn fra en berømt økonom, John Maynar Keynes, som betyr noe sånt som at ingen systemer varer evig..