tirsdag 9. august 2016

Pengene våre

Hvordan skapes penger, hvordan oppstår penger. Hvordan fungerer vårt pengesystem?


Henry Ford sa i et av hans mange berømte sitater: «It is well enough that people of the nation do not understand our banking and monetary system, for if they did, I believe there would be a revolution before tomorrow morning.» Som betyr noe som, hvis folk virkelig forstod hvordan pengesystemet virker, ville de gjort opprør umiddelbart.

Hva er det som er så skjult og hemmelig ved pengesystemet vårt til å komme med et slikt utsagn?

Pengene våre "oppstår fra intet" i bankene og utstedes i det noen tar et lån. Dvs alle pengene vi har i omløp er lånte penger, penger som gjeld. De sier vi har et pengesystem som er bygd på tillit, FIAT penger, men dette er feil siden verdien på penger ligger i at noen har signert et lån for dem. Vi er forpliktet til å arbeide for å få betalt dem tilbake.

Prinsippet for banker er at lån skaper penger, tilbakebetaling av lån tilintetgjør penger, mens sparing av penger i banken bare tar dem midlertidig ut av sirkulasjon.

Etter at pengene er lånt i en bank, kan de lånes ut flere ganger og vi har dermed et system hvor vi har mer lån og gjeld enn vi har penger. Når i tillegg alle lånene forrenter seg har vi i dag tre ganger så mye gjeld som vi har tilgjengelige penger. Man er forpliktet til å betale tilbake lån, men det finnes ikke nok penger til å dekke dem. Det må være feil tenker du, det er jo slik pyramidespill fungerer. Alle vet jo at de siste som kjøper pyramideaksjer sitter igjen med tapet siden de har betalt pengene oppover i systemet til de andre.

Pengepyramiden er enkel. De som har penger uten gjeld tjener på at pengene i seg selv forrenter seg som et utlån, eller som en investering i en bedrift. Bedrifter har lån som skal tilbakebetales samt lønninger og utbytte, og også disse pengene må komme fra et sted. Arbeiderne tjener penger ved lønn men må også kjøpe varer og tjenester hos bedriftene. Men regnestykket går ikke opp uten at det tilføres penger i bunn, nemlig fra dine og mine hus og forbrukslån.

Jeg har betalt ned huslånet mitt tenker du, dette gjelder ikke meg. Men dette er gjennomsnittstall, har ikke du lån, har nok dine barn eller naboen gjeld så det holder.

Matematisk sett kan ikke systemet fungere uten at det tas stadig opp nye lån, enten ved at vi blir flere lånetakere, eller at lønninger stiger. Eller siste utvei, ved å sette renten ned og ned..

Når vi vet dette kan vi tolke økonomiske nyheter vi hører på en helt ny måte. Når politikerne ønsker vekst er det kun økning av gjelden som kan lage dette. Når sentralbanksjefen ønsker inflasjon, er det gjelds-inflasjon han vil ha. Vi trenger høyere gjeldsvekst for å oppnå ønsket inflasjons-vekst. Politikerne ønsker at bedrifter skal investere, dvs de ønsker at de tar lån for å øke vekst og inflasjon. Men disse skal jo tjene inn pengene, så derfor ønsker de også forbruksbasert vekst, som bare er et annet ord for lånebasert forbruk.

De sier vi har olje og verdiskapning som vil generere masse penger, men hvordan omsettes verdiskapningen til penger? Hvis ingen har tatt lån finnes ikke penger og verdiskapningen finnes heller ikke. Til syvende og sist er det dine lån som betaler for alt dette, du er verdiskaperen i dette systemet.

Det snakkes trickle-down effekten, som sier at hvis noen får bli ekstra rike vil det dryppe nedover på oss andre. De mener det hjelper med skattelette for de rike. Denne myten kan avlives når man vet at penger kun kan skapes av gjeld, og penger strømmer oppover. Skatt kan bidra til å motvirke dette, ved å flytte penger nedover igjen og holde dem i sirkulasjon.

Og beklager, oljen lager dessverre ikke norske penger. Dollar kan ikke utbetales som norske pensjoner og lønninger. Vi kan ikke veksle Dollar i Kroner heller, men kjøpe dem på det internasjonale valutamarkedet. Oljeindustrien har bare fungert som en gigantisk gjeldsmaskin for å tilføre gjeldspenger til samfunnet. Rikdommen i dette kan diskuteres. 

La det ikke være tvil om det, det eneste som kan betale for våre pensjoner og velferd er våre barn og barnebarns gjeld. Og kommer vi til det punktet at disse ikke klarer å ta opp gjeld i ønskede mengder, kan eventuelt Staten gripe inn og ta opp gjeld. Staten kan gjør dette på vegne av innbyggerne, men vi vil likevel stå kollektivt ansvarlig for gjelden.

Pengesystemet er laget for vekst og så lenge vi har dette systemet vil vi ikke klare å stoppe. Forsøk på å reversere systemet ved sparing og nedbetaling av gjeld kalles populært for «austerity». Dette vil ikke fungere siden pengemengden vil skrumpe inn, og dette vil skje fortere enn vi reduserer gjelden, fordi vi har så mye mer gjeld enn penger..

Gjeldsoppbygging øker eksponensielt, tilsvarende befolkningsveksten og klimakrisen, og de henger sammen. Forbruksvekst gir gjeldsvekst og økte CO2 utslipp, befolkningsvekst gir økt antall forbrukere og lånetakere.

Men tilbake til Henry Ford, hvorfor tar vi ikke til gatene i opprør mot et pengesystem som garantert setter oss i gjeld og aldri gjør oss alle rike, kun de få som sitter på toppen av pyramiden?

Kanskje det er det evolusjonspsykologien som redder dem fra revolusjonen. Menneskene reagerer på øyeblikkelige farer, men kommer det sakte nok er vi helt hjelpeløse. Fatter vi at befolkningen dobler seg hvert 35 år? Temperaturøkningen på jorden kommer til å doble seg i vår levetid og gjelden vår har faktisk 10 doblet seg på 30 år!


Hvis vi ikke gjør noe med pengesystemet er dette vi må forholde oss til i fremtiden også. Jeg vil avslutte med, «in the long run we are all dead». Et utsagn fra en berømt økonom, John Maynar Keynes, som betyr noe sånt som at ingen systemer varer evig..

7 kommentarer:

  1. Så hva er et bedre alternativ enn dagens system?

    SvarSlett
  2. Man kan bruke dagens system bedre ved at Staten kan ta sin del og skape penger gjennom statsgjeld. Det fungerer i USA, men best i Japan. Da får man inflasjon, men samtidig begrense privat gjeldsvekst. PositiveMoney snakker også om mulig kryptopenger direkte fra sentralbanken...

    SvarSlett
    Svar
    1. hvorfor gjør ikke staten det da?

      Slett
    2. Det bygger på kunnskap og oppfatning av hva penger er. Europa og Norge er låst i en oppfatning at statsgjeld er farlig, mens det skal oppfordres til privat gjeld gjennom styringsrenten. Har også vært oppfatningen blant republikanerne i USA, men nå med Trump er det plutselig full gass.

      Slett
  3. statsgjeld må vel også betales tilbake i avdrag og renter, som da må dekkes av skattebetalere

    SvarSlett
  4. Det er en vanlig misforståelse, statsgjeld i utenlands valuta som vi hører om i fattige land ja. Mens intern statsgjeld i sentralbanken er bare en konto med et tall, trenger ikke tilbakebetales. (igjen ref USA og Japan).

    SvarSlett
  5. Arild Inge Franzen;;; Du viser her at du ikke vet hva du snakker om.

    SvarSlett