tirsdag 11. september 2018

Arbeid for Gjeld

De sier man tjener penger på å jobbe, men i det lange løp er lønnsarbeid et underskuddsforetakende.

Man jobber ikke for å tjene penger, man jobber primært med å skape verdier for arbeidsgiver, og sekundert er man er en konsument til varene som produseres. Bedrifter kan ikke betale ut mer i lønn enn de tjener inn, dvs at all lønn utbetalt er lavere enn all inntjening. Potensialet for inntjening er i utgangspunktet bare tilgjengelig lønn, skal de tjene mer må det tilføres ekstra penger. 

Og hvordan tilføres ekstra penger? Penger oppstår ved banklån, banker er de eneste som har lov til å  lage penger. Derfor er alle penger i omløp lånte penger, penger som gjeld. Penger som igjen settes i banken kan også lånes ut, så dermed har man en situasjon hvor vi ha mye mer gjeld enn tilgjengelige penger. Og vi kan ikke bruke oljepengene, verken olje eller dollar kan lage Norske Kroner, det er bare norsk gjeld som kan.  

Bedrifter låner og tilfører også nye penger, men de har ikke lov til å gå med underskudd, de må ha vekst. Så dermed er det kundene som må gå med underskudd. Alle er avhengige av at det handles med lånte penger, ikke bare lønningene.

Så vi er dermed i en situasjon hvor bedrifter og investorer skal ha overskudd på pengene sine, og lønnstakerne må ikke bare bruke opp lønningene sine, men også låne penger for å skape de ekstra pengene investorene skal tjene. Vi har en situasjon hvor noens penger er andres gjeld.

Storparten av disse nye pengene skapes av boliglånene våre. Den såkalte boligformuen er bare en takst, det eneste reelle vi har er boliggjelden. 

Så tenker du dette er tull, jeg jobber og tjener penger, betaler ned boliggjelden og vil ende opp med formue, selvfølgelig tjener vi på å jobbe?  Men tenk litt større, tenk alle lønnsmottakerne og alle generasjoner. Du arver kanskje foreldrenes bolig, men i samme stund må dine barn ut å låne til boliger som igjen har steget 10 ganger på en generasjon. Verdien av din bolig er dermed kun basert på evnen dine barn eller neste generasjon har til å ta opp lån. Den totale gjeld øker hele tiden.

Og lønningene må øke litt, så gjelden kan øke, fordi det må skapes vekst av nye penger. Guleroten er renten, den må settes akkurat passe så vi låner litte grann mer, så vi får akkurat den vekst og inflasjon vi ønsker. 

Det er er kynisk system som virker akkurat så sakte at vi ikke merker at vi jobber og jobber oss til gjeldsslaver, samt at ulikhetene mellom de som har og de som må låne øker og øker.

Til slutt en liten oppsummering med data fra SSB som underbygger fakta. Totale lønnsmasse i Norge er ca 1300 mrd, vi konsumerer for 1400 mrd. Det er 2000 mrd Nkr i omløp i Norge, men vi har over 5000 mrd i gjeld, av dette er over 3000 mrd Boliggjeld. Denne øker med ca 6% i året og vi lager dermed over 100 mrd nye penger i året vi kan bruke. Vi får dermed den ønskede inflasjonen på ca 2% som de kaller en normal vekst, samtidig som de bekymrer seg for folks økende boliggjeld.

Penger som Gjeld

Penger

hva vet vi egentlig om penger, hva blir oss fortalt. Vi lever med enkle forestillinger om at det er sunt å spare, og setter man pengene i banken kan dem lånes ut igjen og du og banken kan tjene renteinntekter. Man har fått vage historier om at før hadde de verdi etter gullbeholdningen til landet, men nå er det «Fiat» penger som gjelder. Pengene er bare et stykke papir som får verdi ut fra tilliten vi har i dem. Det gjentas i media og av politikere at man må ha verdiskaping i samfunnet for å kunne ha noe å fordele. Man er avhengig av at noen med masse penger må investere dem så vi andre kan få jobber og tjene penger. Disse kan så betales skatt av og staten kan drive det offentlig. Man er opptatt av at de med penger ikke skal betale skatt siden det er arbeidende kapital, mens de pengene man jobber for og tjener kan beskattes siden de oppstår fra verdiskaping. Det snakkes om inflasjons mål og rentebaner, og vi får vite at inflasjon er KPI, konsumprisindeksen, og at renten er det man må betale for å låne penger. Alle oljepengene kan ikke brukes siden da vil Norge flomme over av penger og vi får inflasjon og verdiløse penger. Så lenge inflasjonen er 2 prosent, mens  lønningene stiger med over 3 prosent blir vi rikere og rikere. Man får høre at Norge er heldig som har oljen og er et av verdens rikeste land. Jeg tror ikke jeg tar helt feil nå det er dette inntrykket folk sitter igjen med, og hører man på økonomer gjentar de bare det som skal til for å opprettholde denne forestillingen. Vi skal tro på at dyre boliger er en verdi for folk, Vi har ikke råd til veier og sykehjems ansatte fordi det offentlige er ineffektive og sløser bort pengene. Høye lønninger er dyrt og skader bedriftene, velferden koster for mye. 

Jeg har aldri hørt en økonom fortelle i media hvordan penger oppstår? Ingen har forklart meg veien fra verdiskaping til penger man kan fordele? Hvor kom pengene fra som vi er så avhengig at investorene setter som arbeidende kapital? Hvorfor kan vi ikke investere penger vi selger oljen for? 

Tenk litt over historiene vi blir fortalt, om hvor rike vi er og hvor avhengig vi er av oljen. Hvordan er helsestellet og velferden sammenlignet med våre søsterland Sverige og Danmark, de lider ikke der heller. De har lavere lønninger men maten og bilene er tilsvarende billigere. Boliger er også billigere, men de hadde nettopp gjennomgått et boligkrakk, så prisene er relativt synkende og det er dårlig nytt for dem med for høy gjeld. Norge har mer penger å bruke i utlandet på bistand og u-hjelp, samt valutaen vår er sterk så utenlandsreiser er billige. Importerte varer er også relativt billig. Men veiene er like begredelige, og nye må betales av egen lomme gjennom bompenger. Skole og sykehjem står til nedfalls, nye må bygges med lån. På 90 tallet kunne man kjøpe en stor leilighet alene, nå 20 år etter må man være to lønninger i sammen for å klare det. Har vi da blitt rikere siden samme bolig er dyrere eller er jeg blitt fattigere siden jeg ikke hadde råd til å kjøpe den alene? 

Hvor tar oljepengene veien, kan man finne det ut ved å gjøre oppslag i SSB. Der er det ingen penger, det er bare gjeld. Oljefondet er jo på ti tusen milliarder kroner, mer her er det tusener av milliarder i gjeld. Tilgjengelige penger, pengemengden er på ca 2000 mrd, men den såkalte boligformuen, husholdnings gjelden er på 3500mrd. Mer gjeld enn penger tilgjengelig. Den totale gjelden var dobbelt av dette, over 6000mrd. Dette ville jo si at for hver krone vi klarte å få i fondet, måtte vi ha lånt en, og økt gjelden vår tilsvarende. Hvordan henger dette sammen, alle har jo fortalt at oljepengene har strømmet innover landet og vi hadde hatt handelsoverskudd hele tiden, pengene hadde jo ikke rent ut av landet? 



Hvordan penger skapes

Å få greie på hvordan penger skapes må være Norges best bevarte hemmelighet. Det er nesten umulig å finne litteratur på dette, og spør man en økonom har de ikke lært noe om det på skolen.
En muligheten er å søke på «money as debt» og man får en halv million treff og youtube videoer av ymse slag. Disse forklarer utførlig hvordan penger oppstår av intet, eller ut av «thin air», når man underskriver et lån i banken. Alle penger er dermed gjeld, altså «money as debt». Frem til 1972 var offisielt alle valutaer knyttet mot dollar og gullreserven, men da dette kollapset gikk man inn i en tidsalder hvor pengene ble utstedt med kun sikkerhet i et gjeldspapir, altså «penger som gjeld».

Penger skapes ved utlån fra bank, og tilintetgjøres ved tilbakebetaling. Derfor er pengemengden avhengig av hvor mye bankgjeld det er ute. Når pengene er lånt ut kan de lånes ut flere ganger, så derfor har vi så mye mer gjeld enn penger. Man kan investere penger i et kredittforetak som låner dem ut igjen, eller man kan sette dem i en bank som låner dem ut. Det altså noe sant i at sparepenger i banken lånes ut. Rentene går utenom dette, når man betaler renter og avdrag til banken, vil banken ta rentene til seg selv som inntekt, mens avdraget går til å tilintetgjøre pengene som ble skapt ved utlånet. Penger er plutselig ikke bare «Fiat», sedler og tall man har tillit til. Man aner at kraften og verdien i penger ligger i at man er skyldig gjeld, man vil være en slave av kampen med å klare å betale dem tilbake. 


Men hvorfor aksepterer vanlige lønnsmottagere dette, og får man nok informasjon om dette til å ha en mening. Dette er en gruppe som også er sammensatt, fars lån blir betalt av barnas lån og igjen betalt av barnebarnas gjeld. Man merker ikke endringer i forskjellene siden det går så sakte og over flere generasjoner. Man får lønn, kjøper ting, betaler på lån. Pengene går frem og tilbake flere ganger, men hver gang vil noen små prosenter mer bli disponert av kapitaleier, mens gjelden øker bare litt. Man blir mer opptatt av det man kan kjøpe for pengene, man opplever dette som rikdom og overskudd.  



Inflasjon

Inflasjon et et vidt begrep, men i Norge er den beskrevet som KPI, konsumprisindeksen. Den måler prisvekst på en del varer og tjenester, og er ansett positiv hvis den stiger med et par prosent i året, men ikke for mye, da kalles det inflasjon. Man er redd for inflasjon siden man da mener at pengenes verdi forsvinner og det overføres verdi fra dem som har formue til dem som har gjeld. Faller det mye under dette målet kalles det deflasjon, negativ prisvekst. Man liker å holde det på ca 2 til 2,5 prosent da man er sikker på at det er over null, selv med målefeil. Norges bank styrer rentepolitikken etter dette målet, men ut over dette får vi svært lite forklaring på hva begrepene betyr for folk flest. Rentepolitikken påvirker hverdagen til folk flest siden den bestemmer hva det koster å låne penger, hva den månedlige utgiften til gjelden din blir. 

Det er dannet seg en del historier om hva inflasjon er som lever i folks bevissthet og gjør dem tilbøyelige til å tro på hva som kommuniseres. En vanlig historie om inflasjon er Meymar republikken i mellomkrigs Tyskland hvor pengene var så lite verdt av man gikk rundt med trillebårer av pengen. Vi har også eksempler fra Zimbabwe og nå Venezuela hvor pengene slutter å ha verdi og prisveksten er på flere hundre prosent. Men dette er sa langt fra sannheten som det kan bli i morderne samfunn. Hyperinflasjon som her beskrevet er en tilstand hvor staten trykker penger og øker pengemengden uten styring av vanlige banklover, man trykker penger direkte som et papirstykke, og dermed faller verdien. Man kommunisere også at inflasjon overfører verdi fra formuende til skyldnere siden gjelden også blir tilsvarende mindre verdt. Man skremmer med at sparepengene forsvinner for folk flest.

Alt dette er totalt snudd på hodet under dagens pengesystem. I det store og hele har ikke folk flest penger på bok men store mengder gjeld. Tvert i mot hadde det vært en fordel med denne type inflasjon siden det hadde lettet gjeldsbyrden og gjort det lettere for folk flest. 

Dagens inflasjon er egentlig en gjeldsinflasjon. Som tidligere beskrevet lages det kun nye penger når det lånes ut penger og renten er styrende for hvor mye gjeld folk tar opp. Selv om inflasjonen måles etter KPI prisvekst er det underliggende at prisene stiger normalt når det er mer penger tilgjengelig. For å øke pengemengden må man øke gjelden. Økende priser skyldes økende pengemengde basert på økende gjeld, altså gjeldsinflasjon.

Alt dreier seg om pris og etterspørsel, rentes justeres nøyaktig inn så man har akkurat nok etterspørsel etter lån. Det er ikke feil å si at rente settingen er manipulering av gjeldsveksten for å oppnå ønsket prisstigning og vekst.

Sentralbanken er dermed i en dobbeltkommunikasjons rolle, hvor man er redd for folks gjeldsvekst, men samtidig ønsker vekst i samfunnet. Skal man ta mest hensyn til staten eller innbyggerne, til næringslivet eller folk flest. Hvem er samfunnet, er ikke det folk flest?

Problemet med dette systemet er tallene bak. For å oppnå en inflasjon på 2,5 prosent, har det vist seg at man må ha en gjeldsvekst på det dobbelte. Verre er det at den den totale gjelden er tre ganger så stort som den pengeskapende bankgjelden, så å bruke prosenter er også villedende. Den totale  gjelden er på ca 6000 mrd, hvor husholdningene skylder ca 3500mrd. Pengemengden er bare 2000 mrd. Vi har tre ganger så mye gjeld som penger å betale med. Siden lønnsveksten bare har vært på ca 3,5 prosent samme tiden, begynner det å bli et stort misforhold mellom lønn, prisvekst og gjeldsvekst.

Man kan også sette spørsmålstegn ved KPI målingen som inflasjons indikator, siden denne ikke tar med seg boligprisene. Disse har steget absolutt mest de siste årene, ca 5 til 6 prosent per år og det sammenfaller mer med gjeldsveksten. Vi har tillatt alt for høy prisvekst og satt folk i alt for høy gjeld på kort tid for å tilfredsstille kapitalens behov for inntjening og vekst. Det er ikke galt å si at her har sentralbanken og Staten vært til for kapitalen og ikke for folk flest. Folk flest er i en gjeldsinflasjon, med stagnerende lønn i forhold til gjeld og priser.

BNP er styrt av samme vekst, økt gjeld gir økt pengemengde gir økt BNP. BNP viser den økonomiske aktiviteten i samfunnet og måles etter mange faktorer, men tar man vekk alle faktorer som går på markedsverdi, og ser på innlands basisverdi ligger den på vel 2000 mrd.

Det er besynderlig at alle disse tallene er rundt 2000 mrd? Gjelden, Pengemengden og BNP, har steget fra ca 500mrd etter krakket på 80 tallet og ser ut til å følge hverandre. Alt bæres av gjelden, vanlige folk med gjeld bærer samfunnet på sine skuldre.

Man er avhengig av evig vekst, siden investeringer ikke gir fra seg penger, er det kun nye lån som tilfører frie penger i markedet. Slutter folk å låne, vil innbetaling av avdrag på eksisterende lån fort ta penger ut av sirkulasjon. Pengemengden synker og vekst avtar om man går i deflasjon. Et annet problem med dette er at siden gjelden er tre ganger pengemengden vil det fort bli rift om de få pengene som er igjen i sirkulasjon og krisen vil tilspisse seg fort.

Noen mener man må gå inn i en slik fase, austerity, hvor man betaler ned gjeld og begynner å spare penger i stedet. Det er her Europa har vært siste 10 år siden forrige finanskrise. Men de som egentlig ofrer er de som må gi fra seg hus og eiendeler fordi de ikke klarer lånene. Dette gir også store muligheter for de rike å kjøpe opp billige konkursbo, så her også skjer det omfordeling til de rike.

Skatt er den eneste måten man kan omfordele nedover, dette er sannsynligvis forklaringen på at de skandinaviske land med høyt skattenivå har mye bedre utjevning av forskjeller. Men skattenivået har ikke holdt tritt med gjeldsøkningen, vi har mer blitt forledet oss til å tro at skattelette vil oppveie dette.  




Samfunnskaken

Det er viktig å forstå hvordan jeg omtaler penger, for å forstå det jeg skriver om. Det er ikke slik at jeg mener at de rike sitter med alle pengene i cash, på konto eller til disposisjon, og nå jeg sier lønnsmottager mener jeg en gjennomsnitts person. Denne kan være en i 50 årene med god lønning og nedbetalt hus, eller en i 25 årene med fem ganger inntekt i gjeld og nyansatt. Snittet av disse vil likevel bli en med økende gjeld og stagnerende lønnsvekst.  Man kaller det samfunnskaken, summen av alt man skaper og kan fordeles. Det er alle de ca 2000 mrd som kalles pengemengden og pulserer mellom tusenvis av kontoer, utbetales som lønn, innbetales som lån osv.  Det er lett å tenke man har en andel av dette, har jeg tre mill i lån på huset, tenker jeg at disse vil jeg tjene tilbake. Men er det slik? Samtidig er det bedrifter og investorer som også har penger i kaken, disse har investert milliarder og betaler ut milliarder i lønninger, men de skal også tjene inn og ha overskudd. Man starter ikke en bedrift eller investerer, uten man vet man får inn igjen pengene. Tenk nå man tar et øyeblikksbilde av all pengestrømmen, man vil se det strømmer mer inn til bedriftene og investorene enn ut i lønninger. Hvert sekund er den en fler som tar lån enn som betaler inn avdrag. Ta prisen på varer og tjenester som tilbys, man tenker lønnen kjøper det man trenger, man tenker ikke over det ekstra lånet til hus, bil hytte osv. Samfunnskaken endrer seg hele tiden, ved at kapitaleiernes andel øker og øker, mens din andel fra lånet blir mer og mer utilgjengelig. Man må sørge for at den stiger litt og litt og at det kommer ekstra penger inn, dette kommer fra inflasjonen, fra gjeldsveksten til vanlige folk.  




Verdiskaping skaper ikke penger

Vi får ofte høre at vi må skape verdiene før vi har noe å fordele, men hva har verdiskaping med penger å gjøre. Verdiskaping måles i penger og hvor mye man er villig å betale for det, men ingenting om hvordan pengene skapes. Noen må kjøpe produktene og tjenestene for at de får en verdi. Men hvordan fikk vi penger til å kjøpe for?  Vanlige lønnsmottakere lever av lønnen sin, og bruker denne til å kjøpe tjenester og produkter, samt skatt og noe sparing eller låneavdrag. Hver og en av oss tenker på seg selv og evner ikke å sette seg i et større bilde. 

Samfunnet er veldig opptatt av de som sitter på pengene og må oppmuntres til å investere, så folk kan få arbeid, tjene penger og betale skatt. Man tar det som en selvfølgelighet at investeringen skal lønne seg og det er akseptert at inntektene skal være større enn investert kapital. 

Har noen spurt seg selv det enkle spørsmålet, er det noen bedrifter som betaler ut mer lønn enn de har inntekter? Man har en investor som investerer en sum penger og forventer en større sum tilbake. Man har bedrifter som er underlagt aksjelover som tilsier at de ikke har lov til å gå med underskudd, dvs at de skal tjene penger, inntjening skal være større enn lønnsutgifter. Staten har en rolle og kan ta inn skatt og fordele ut, men bare av en andel av overskuddene. Staten ved sentralbankloven har ikke lov å tilføre ekstra penger uten å ha dekning for det. 


Men hvordan begynner det, hvordan starter prosessen når man starter fra null og det er ingen penger. Først kan Staten signere på et lite lån i sentralbanken for at de kan utstede alle sedler og mynter man trenger. Når disse er i sirkulasjon, kan det skje en industribygging, man kan ta lån og bygge en fabrikk og disse pengene vil gå ut i samfunnet. Men fabrikken vil ha tilbake pengene, betale ned sitt lån og gi overskudd til eieren, og dermed må også arbeiderne ta opp lån og kjøpe produkter av fabrikken. Til syvende og sist er det vanlige folk som sitter igjen med gjelden, mens pengene som ble skapt, er brukt til å betale ned investerte lån og gitt penger til eieren. Så kan eieren av pengene investere dem på nytt, og lønnsmottagerne ende med enda mer gjeld. Slik er syklusen for evig vekst, mer gjeld blir til større formuer.


For at dette regnestykket skal gå opp må det tilføres penger i bunn, noen må skape de ekstra pengene som skal sikre veksten og inflasjonen. Selv i rike Norge er en lønnsmottaker en underskuddsbedrift. Man jobber og tjener penger men samlet sett må man øke gjelden for at andre skal ha penger å tjene. Det må kjøpes mer varer og tjenester enn det betales ut lønn, og gjelden supplerer de ekstra pengene.  Det snakkes ikke om dette, men fokuserer heller på «boligformuen». Man antar at boligens såkalte verdi gjør at det ikke er noe problem å ha gjeld, hvem fører vel regnskap over hor mye man har tjent tilsammen i forhold til hvor mye man brukte av lånte penger. SSB fører statistikk, og gjelden til husholdninger øker mest. Men det absurde er at alt man kaller utgifter og lønnskostnader, er også samme beløp som er tilgjengelig for inntjening. Høye lønninger gir høyt forbruk men aller best mulighet for høy gjeld, alt som kan skape penger som kan tjenes. Hvorfor er sykelønnen en utgift, hadde vi trukket fra denne hadde tilgjengelig kjøpekraft bare sunket og mulighet for bedrifters inntjening sunket. Lavere trygder gir også lavere forbruk, hvordan sparer man på det? 

Det finnes ikke noe som heter «Trickle down», hvor teorien sier at når de rike tjener masse penger vil det regne penger nedover resten av befolkninger. Det er beklagelig at denne teori har fått leve i så mange år uten å bli avslørt. Økonomer har motsagt teorien, men ingen har vist beregninger som stadfester dette. Pengesystemer har i en liten grad vært pensum hos økonomer. 

Henry Ford er tatt til inntekt av økonomer (40) for utsagnet, «Jeg må betale mine arbeidere så godt at de kan kjøpe seg en Ford». Men Ford hadde også innsikt i banksystemet, noe han avslørte med ett annet berømt utsagn « hvis folk virkelig forstod pengesystemet, ville de gjort opprør...». Andre økonomer har revet i filler hans gode intensjoner ved å analysere at selvfølgelig kan man ikke betale arbeiderne mer enn det det koster å produsere bilene, fabrikken vill ikke tjene penger. Men hvis de ekstra pengene de fikk i lønn var nok til å gå i banken og låne penger til en bil, ville banken dermed skape masse nye penger som fabrikken kunne tjene. Mens lønnsmottakeren satt igjen med gjelden, satt fabrikken igjen med kapitalen, vel forvisset om at i det lange løp vil aldri disse pengene bli betalt tilbake. 

Virkeligheter viser at det er mer Marx som har rett med akkumuleringstesen sin, at rikdom akkumuleres oppover, ikke nedover. 



Forskjellene øker

Noens aktiva er en annens gjeld, med andre ord, alle formuer som finnes i Norge baserer seg på den tilsvarende gjeld som vanlige folk besitter. For at formuene må øke må gjelden øke, forskjellene mellom rike og forgjeldede øker. Denne tilnærmingen til de økende forskjeller i Norge skrives det lite om, man hører mer om vellykkede investorer og kjendiser som investerer pengene i nystartede banker som kaster forbruksgjeld etter ressursvake. 


Man dekker seg hele tiden bak «boligformuen», men hva består den av?  En betongkloss fra 50 tallet bygget for 3000 kr, var verdt 30 000,- på syttitallet, ble solgt for 300 000,- på nittitallet og er nå kjøpt av din datter for 3 mill. Prisveksten har tatt ti gangen hver generasjon, basert på at neste generasjon alltid fikk nytt og større lån. Lønninger har steget noe selvfølgelig, men bak ligger rente manipulering, alltid lavere og lavere rente oppmuntrer til høyere lån. Så kommer banken og strekker og strekker avdragstiden, ti år nedbetaling, så tyve så tretti, så avdragsfritt.  Man kan si det kort og godt slik at «boligformuen», som du mener du har spart opp gjennom din levetid, hviler på at ditt barnebarn klarer 30 mill i gjeld, er det realistisk?





Oljeformuen

Oljen lager ikke Norske kroner, men vi kan si den lager Dollar eller Euro, siden det er det vi kan selge den i på det internasjonale markedet. Spørsmålet da blir hvordan vi kan omgjøre dette til Norske Kroner som vi kan bruke på statsbudsjettet eller betale ned våre boliglån. Man kan ikke bare gå i banken å veksle dette til Norske Kroner, for som sagt før penger kan kun oppstå ved gjeld. Selvfølgelig kan man gjøre dette med små beløp, for bankene har alltid litt liggende i reserve.

Metoden man bruker er at Sentralbanken tar dollar fra oljesalget og går ut på valutamarkedet og kjøper opp Norske kroner. Dette gjøres i så stor stil at hvis Finansministeren skal balansere budsjettet med 120 mrd kroner, må sentralbanksjefen ut å kjøpe opp 10 mrd kroner i måneden gjennom hele året. Normalt ville dette kalles støttekjøp av valuta hvis et lands valuta begynte å miste verdi, men man måtte da tømme seg for utenlandske valutareserver. Dette er absolutt ikke Norges utfordring, så støttekjøpene skaper heller en alt for sterk krone som ødelegger annen eksportindustri. Men folk blir fornøyd i øyeblikket, siden utenlandsreisene og utenlandske varer blir billigere. Man får en følelse av rikdom. Det blir på en måte at oljen kjøper tilbake de pengene som vi har kjøpt varer med fra utlandet, man da den andre veien. Vi tar opp lån i en bank som skaper Norske Kroner, så sender vi dem til utlandet og kjøper opp Euro, og betaler f.eks. en Audi. De Norske kronene blir liggende i valutamarkedet inntil noen i Tyskland vil kjøpe norsk laks og tar Euroene sine, kjøper Nkr og betaler for laksen. Denne balansen gir verdien på Norske kroner, så når sentralbanken kjøper opp Norske kroner direkte forskyver de balansen. Pengene oppstår likevel som bankgjeld og jo mer handel vi har jo mer gjeld har vi.

Her berører vi også hensikten med oljefondet. Hadde vi kontinuerlig kjøpt opp kroner for all oljen vi solgte hadde vi rett opp slett tømt alle for alle kronene som var tilgjengelig og valutaen hadde gått til himmels. Dette kalles populært Kuwait økonomi hvor alt hadde blitt importert og arbeid hadde blitt utført av utenlandsk arbeidskraft. Problemet er å finne en naturlig måte å fordele pengene på, hva og hvem skulle fått. Vi har også hatt en lokal variant kalt «Hollandske syke», der Nederland fant gass, og brukte alt på velferd. Når feltet var tomt, hadde de ikke alternativer inntekter og gikk inn i finanskrise. 

Man sier at vi burde ta fondet og investerer i veier og infrastruktur her i landet. For de første hadde man ikke trengt å bruke fondet til det, man kunne bare la staten ta lån direkte i sentralbanken (41), så hadde det blitt skapt Norske kroner direkte uten å ta av fondet eller kjøpe opp kroner. Det egentlige problemet er at oljeindustrien ikke bare tjener penger, men at de også tapper hele Norge for arbeidskraft. I stedet for å bygge veier jobber titusener med å tjene penger til et fond, men skoler og sykehus har ikke råd, dvs. folk tilgjengelig.  En del er kompensert med EØS arbeidskraft, i hovedsak i boligbygging, men dette bygges med privat gjeld. Det er større begrensninger for kommunene i å ta opp lån for å bygge skoler og sykehjem. Noen sier vi må ha jobber i oljen for å betale for velferden, men en alternativ virkelighet er at vi lider under at folk vil tjene større penger i oljen enn å jobbe i det offentlige med velferd. Oljejobbene presser også opp lønningene og påvirker det offentliges mulighet for å ansette.

Måten oljen bidrar til samfunnet er i hovedsak investeringene som bringer store penger inn i sirkulasjon. Også høytlønte oljearbeidere tar opp store boliglån som skaper kroner som tidligere beskrevet. Inntektene kan som nevnt knapt brukes, så når det kom et oljeprisfall, kom det til overflaten hvor enorme mengder gjeld det finnes i næringen. Statoil selv lånte seg opp til 500 mrd kroner i gjeld for å fremstå solid og viser jo bare at oljen fort kan bli vår svøpe..


Man er forledet til å tro at økonomi er en absolutt vitenskap hvor begrepene betyr det samme overalt. Man sier at gjeld er et problem og vekst er viktig, selv om det er to sider av samme sak.  Å ha Statsgjeld til utlandet er et problem mens innenlandsgjeld til egen sentralbank er jo bare et regnskapstall. Norge opplevde stor utenlandsgjeld tidlig i oljealderen for å betale oljeinvesteringer, og selv om den ble betalt ned, har vi nå innført i sentralbankloven at staten ikke får ta gjeld. De har blandet to saker her og også nekter staten å ta innenlandsgjeld. Alt skal basere seg på at vanlige folk må ta opp gjeld for å sikre vekst, så selv om oljen strømmer, må vanlige folk ta gjeld for samfunnets skyld. Et dette villet eller er det uvitenhet. Vet sentralbanken om dette og blir det kommunisert til befolkningen? Er dette noe politikerne styrer etter. Kan man si det må være sånn når man hele tiden ser andre gjør anderledes. USA har etter forrige finanskrise ikke klart å få folk til å låne igjen, basert på at lave lønninger skulle gjøre lander konkurransedyktig. Den største pengeskapende kraft er derfor blitt staten, som låner direkte i sentralbanken for å betale statens løpende utgifter. Statsgjelden øker men er bare et tall i regnskapet. Problemet i USA er at de nesten ikke har skatt, så akkumuleringen oppover er ekstrem, og vanlige folk må leve videre med lave lønninger og liten velferd. Japan bruker også samme system, men har mye bedre sosial fordeling av pengene. Alle har rimelig lønn, velferd og sosiale systemer. De har sagt at Japan har vært i deflasjon siden 90 tallet, men det må vel være på papiret, samfunnet fungerer bedre enn de fleste.

EU er noe for seg selv, med en felles sentralbank. Der er det ikke akkumulering innenfor et land, men penger går fra de fattigste landene til de rikeste. Hellas utarmes for at Tyskland skal tjene penger. Man har etterhvert forstått hvor sykt systemet er , men først etter at Hellas er frarøvet alt av verdi. Nå låner EU sentralbank penger til Hellas som de bruker til å betale gjeld tilbake. Hadde det vært innenfor samme land hadde de bare notert det som en regnskapspost, men Tyskland på topp nekter dem det.

Så mange varianter av pengesystemet, men likevel har Norge valgt å bruke den varianten som setter vanlige folk i gjeld. Hva var da vitsen med oljen, skulle den bare komme staten og de rike til gode?
Det hadde ikke vært noe problem å skatte ned boligboblen, og samtidig lage inflasjon med underskuddsbudsjetter basert på sentralbanklån?

Det finnes ikke en vitenskap på dette, bare tro på sitt system. De fleste Nobelprisvinnere i økonomi har fått dette for en eller annen økonomisk teori, ytterst få for forskning og verifiserte data. 



Jubileumsår

Dette har vi visst siden 1750 f.kr ved Kong Hamurabi(42). Pengesystemer med renter vil kollapse. Mulig derfor muslimene har forbud mot renter. Man innså at ved jevne mellomrom måtte man tilbakestille renter og gjeld for å begynne på nytt igjen. Dette er den egentlige opprinnelse til ordet jubileumsår. Man har opplevd store tilbakeslag i moderne tider også, ofte gjennom store kriger. Her blir alt lagt øde og gjenoppbyggingen skaper nye formuer. Mindre finanskriser fungerer litt på samme måte, men her er det ofte en urettferdig tilbakestilling, hvor vanlige folk mister huset, mens investorer kjøper restverdier på billigsalg. 

Her er kunnskap essensielt, hvis folk får kunnskap om systemet og at det er ødeleggende, vil man kunne legge ansvaret på de rette. Man er ikke bare en som har levd over evne og må miste huset. Din rolle som utsteder av penger gjennom gjeld er vesentlig for rikdommen til andre, din gjeldsbyrde har båret samfunnet på sine skuldre. Når man vet at systemet ikke har hatt noe revers, burde man fått en viss beskyttelse fra det?

søndag 6. august 2017

Sammenhengen

Hvordan fungerer pengesystemet i Norge og hva er årsaken til all gjelden og forskjellene som øker.


Penger oppstår av gjeld. Penger skapes "ut av intet" ved utlån fra bank og "tilintetgjøres" ved betaling av avdrag. Rentene tar bankene inn til sin disponible inntekt. Siden disse pengene skapt av gjeld kan lånes ut flere ganger, vil det alltid være mer gjeld enn tilgjengelige penger. Man tenker vi er rike siden vi har mye penger, men vi har mer gjeld.


Inflasjon og vekst er gjeldsinflasjon. Samfunnet ønsker inflasjon og vekst, men siden inflasjon måles i prisvekst, er det vanligvis slik at økt tilgjengelig pengemengde øker prisene. Økt pengemengde oppnås ved økte utlån. Hver måned vi betaler inn avdrag på lån reduseres pengemengden, men samtidig signeres det for enda større lån som øker pengemengden. Økte utlån oppnås ved økning i lønninger eller Norges Bank sin styringsrente settes ned for å manipulere til ønsket økt utlånsvekst.


Verdiskapning lager ikke penger. Bedrifter som vi vanligvis forbinder med verdiskapning, gir ikke ut mer penger i lønn enn det de selger for. Bedrifter skal ha overskudd til å betale utgifter, lønn og overskudd. Lønnsmottakerne må dermed kjøpe for mer enn lønnen sin, ellers går ikke regnestykket opp. Folk tenker vanligvis ikke over dette siden de tenker at huset dekker verdien av lånene, men husholdningenes gjeld øker selv hvor rike vi er.


Oljen lager ikke Norske Kroner. Vi tenker vi er rike siden vi har oljen og oljefondet, men oljen selges ikke i Norske Kroner. Kroner må kjøpes på det internasjonale valutamarkedet, og dette er kroner skapt av gjeld som vi har kjøpt import varer for. Kjøp av kroner øker verdien på valutaen, men mister norske arbeidsplasser siden det blir for dyrt å eksportere norske varer.


Pengesystemet gjør at forskjellene øker. For at noen skal bli rike og noen skal eie kapital og få overskudd på investeringene sine, må vanlige folk må øke gjelden sin for å skape alle disse nye pengene. Man hører om ekstrem rikdom i Norge og store formuer, mens husprisene stiger og ungdommer må ta opp enorme lån. Noens lån er andres kapital, og forskjellene mellom dem øker.


Skatt kan minske forskjellene. Skatt holder en del penger utenfor det vanlige forbruksbaserte pengesystemet, og hindre gjeldsoppbygging. Staten kan dermed styre disse pengene direkte tilbake til vanlige folks behov. Uten skatt ville disse pengene utelukkende gå til bedrifters overskudd og oppbygging av eiers kapital. Skatt har også en fordelende effekt ved at den ved omfordeling skaper mange flere forbrukere som bedrifter kan tjene på. Nordiske land med høy beskatning har vært de mest vellykkede samfunn i verden, men forskjellene øker her også.


Vekst varer bare så lenge folk kan låne. Pengesystemet varer bare så lenge folk har fremtidstro og låner penger. Så lenge det er en viss lønnsøkning og det er mulighet å sette ned renten, vil veksten fortsette. Men det vil til slutt være grenser for hvor mye gjeld man kan håndtere selv med renter ned mot null.

Norske husholdninger har ekstremt med gjeld, vi har like mye som de svenske og danske og der har det vært kollaps i 10 år nå. En danske kan enda ikke regne med å få like mye for huset sitt som han kjøpte det for i 2007. Når det ikke villighet og mulighet for folk å ta opp gjeld vil det ikke bli ny vekst.

USA og Japan har også vært gjennom kollaps, men har løst det på andre måter enn Europa. Der har de akseptert at Staten må være den som tar opp en del gjeld for å skape nye penger i samfunnet og lage vekst.


Ut av gjeldsfellen. Ikke bruk oljepengene, betaler folk ned gjeld minker pengemengden og vi går i deflasjon. Valutaen blir også for sterk og vi mister eksport og arbeidsplasser. Vi må lære av Japan, staten må ta opp lån i Norske Kroner og skape nye penger og inflasjon så folks lån kan bli lettere. Det er verre at folk mister hjemmene sitt, enn at Staten får et minus tall i Norges Bank.

Staten kan investere direkte i nyttig arbeid og skape arbeidsplasser med jobbgaranti eller en miks med borgerlønn så alle sikres minimum kjøpekraft.

Igjen er vi tilbake til at verdiskapning kan ikke forekomme uten at noen kan betale, og inntil vi har funnet opp et nytt pengesystem må vi leve med det vi har...






søndag 2. april 2017

Verdiskapning skaper ikke penger

Man snakker mye om verdiskapning, om verdier som må skapes før de kan deles, men hvor kommer pengene fra?

Vårt samfunn består av aktører og de lever etter bestemte regler. Jeg ser for meg tre hovedaktører, Pengebesitteren, Aksjeselskapet og Forbrukeren, med to institusjoner på siden, Bankene og Staten.

Pengebesitteren, investoren eller kapitalisten om man vil, er en som lever av sin egen formue eller bare sitter på mye sparepenger og har mer penger enn gjeld. Pengebesitteren låner ut eller investerer disse pengene med forventning om en større mengde penger tilbake (profitt). Han har mindre forbruk enn inntjening og får dermed akkumulert formue. Man har gjerne tenkt at pengebesitteren tilfører samfunnet penger gjennom investeringer, men dette er ikke sant da alle hans investeringer og utlån har forventinger om tilbakebetaling av større beløp enn investert. Siden vi vet at penger bare finnes på grunnlag av andres gjeld, vil han praksis låne ut penger som allerede er andres gjeld. Hans egen positive pengebeholdning vil bare øke og øke eller kjøpe verdigjenstander som øker i verdi. Pengebesitteren vil aldri supplere samfunnet med netto penger.

Bedriftene eller firma er oftest organisert som Aksjeselskap. Selskaper er underlagt aksjelovene og har ikke lov til å drive med underskudd. Et selskap kan låne penger for investeringer og dermed skape pengemengde og verdiskapning. Selskapene tar mot investeringer fra Pengebesittere som de må betale tilbake med overskudd. Men de er mest avhengig av andre Selskaper og Forbrukere som kjøper av dem og gir overskudd. Forbrukerne må kjøpe mer enn Aksjeselskapene betaler ut i lønn og utbytte. I det lange løp er pengestrømmen inn til selskapet større en ut, eller oppover til eierne. Selskapene vil aldri supplere samfunnet med netto penger.


Forbrukerne er folk flest med inntekt fra lønnsarbeid, pensjon eller trygd. De har lån og faste utgifter til bolig osv. Selv om de klarer å spare et lite beløp vil utgifter og lån overstige pengeformuen. Den forventede formuen i boligen overstiger lånet, men dette er ikke realiserte penger. Man vil likevel bare ha gjeld og negativ pengeformue. Forventet formue ligger i «noen» vil være villige til å kjøpe. Vi har jo sett det hos våre foreldre som sitter i nedbetalte boliger med penger i banken. Men ikke gjennomsnittlig, hos folk flest øker gjelden. Troen på verdistigning, høyere lønninger og lavere renter gjør at man ikke merker at gjelden vår stiger sakte men sikkert fortere enn formuen. Barna våre må ta opp millioner i lån på samme bolig som vi betalte hundretusen for, som pensjonisten betalte titusen for. Forbrukerne er de eneste som supplerer samfunnet med netto pengemengde.


Bankene skaper penger ved utlån, som går inn i sirkulasjon som pengemengden. Samfunnet vil at utlån skal øke så det blir mer penger i omløp og inflasjon, og mer tilgjengelige penger for Selskapene og Pengebesittere å tjene. Dette sees på som vekst og det er slik man måler rikdom. Bankene behandler aktørene litt forskjellig. Når en Forbruker ikke kan betale lånet tar Banken fra deg huset, men restlånet vil leve med deg med høye renter. Når et Aksjeselskap går konkurs vil lån bli ettergitt hvis det ikke er verdier igjen. En Pengebesitter vil derimot bli belønnet med renter av banken, selv om banken vet at de pengene har de en gang lånt ut til noen andre. Det er ikke slik at Banken låner ut penger som noen har på sparekonto, en vanlig misforståelse ved banker. Penger på sparekonto holder pengene utenfor sirkulasjon og gir ikke de med gjeld mulighet til tjene dem tilbake.

Staten har makt til å kreve inn penger gjennom skatt og avgifter, og omfordele gjennom forbruk av tjenester og utbetaling av lønn og trygder. Men ellers vil staten fungere som et individ og kan ta opp pengeskapende lån og betale renter og avdrag. Den kan velge å spare penger, men i utgangspunktet bruker den det samme som den tar inn. Alt den bruker og omfordeler må være penger som allerede er i omløp, ellers må den ta opp lån for å dekke underskudd. Vi forventer vanligvis at staten fordeler rettferdig og nedover, men kan også gi skatteletter til noen fordi man forventer samfunnsmessige fordeler.

Staten og skatt kan ha en avgjørende påvirkning om hvordan systemet overlever. Lav skatt vil gi en hurtig forflytning av penger oppover i systemet, og opphopning av penger hos de rikeste. Riktig skatt vil gjøre Staten i stand til å holde pengene lenger i sirkulasjon ved å ta fra formuende og flytte penger nedover i systemet. Skatten endrer ikke systemet men forlenger og fordeler bedre. Skandinaviske land med høy skatt har vært mer vellykkede.



Vi hører mye om verdiskapningen som skjer i bedriftene, og om eierne som investerer «arbeidende kapital». Men ingen snakker om at systemet er avhengig av Forbrukere og pengeskapning fra gjeld. Systemet er avhengig av våre lån og de skal øke. Sentralbanksjefen ønsker inflasjon, med andre ord han ønsker at vi skal øke vår gjeld for at pengemengden og veksten skal øke . Det er aldri meningen at vi skal bli gjeldfrie, da kollapser systemet.

Kort om Oljeøkonomien som er så komplisert at den må forenkles med en handlingsregel. Olje selges i Dollar og kan ikke dermed brukes direkte i samfunnet. Staten må kjøpe allerede eksisterende Kroner på valutamarkedet, og gir ikke tilførsel av nye penger.

Og det hindrer heller ikke befolkningen og staten og havne i dypere og dypere gjeld. De fleste land i den vestlige verden har nådd grensen og veksten har stoppet opp. Norge må bare vente på at boligprisene kollapser så er vi der vi også. Land hangler videre med statlig opptak av lån i påvente at de håper befolkningen kan gjenoppta lånevekst.

Og slik er sammenhengen. Pengebesitteren låner ut igjen og igjen dine lånte penger, aksjeselskapet må alltid selge deg mer en de gir deg i lønn. Forbrukeren er den eneste aktøren som er forventet å leve på underskudd for å kunne supplere systemet med penger gjennom lån. Man snakker om samfunnskaken som skapes gjennom verdiskapning, men ingenting om at den bæres av din og min gjeld.






Til slutt en forenklet versjon basert på mye brukte Robinson og Fredag analogien.

Robinson eier alt verktøyet, og spør Fredag om han vil ha seg et eget hus. For å betale for dette kan han låne seg to kokosnøtter som henger i bankpalmen. Så kan han få seg en jobb hos Robinson med å bygge hus, så kan han betale for lånet. Flott sier Fredag og bygger huset. Så får han lønnen sin en kokosnøtt, som han betaler tilbake til banken. Fredag sier det er ikke nok til å betale hele lånet, han skylder enda en kokosnøtt? Men Robinson svarer jeg kan bare gi deg en for jeg må jo ha overskudd og tjene en jeg også. Så nå har Robinson en kokosnøtt og ingen gjeld, mens Fredag har ingen koksonøtter og han skylder fremdeles en til banken. Men Robinson visste råd, nå tar du å låner en kokosnøtt til av bankpalmen, for du har jo et hus som er verdt to? Og så skal du kjøpe en båt av meg, hvor du skal få jobb med å bygge den...

tirsdag 9. august 2016

Pengene våre

Hvordan skapes penger, hvordan oppstår penger. Hvordan fungerer vårt pengesystem?


Henry Ford sa i et av hans mange berømte sitater: «It is well enough that people of the nation do not understand our banking and monetary system, for if they did, I believe there would be a revolution before tomorrow morning.» Som betyr noe som, hvis folk virkelig forstod hvordan pengesystemet virker, ville de gjort opprør umiddelbart.

Hva er det som er så skjult og hemmelig ved pengesystemet vårt til å komme med et slikt utsagn?

Pengene våre "oppstår fra intet" i bankene og utstedes i det noen tar et lån. Dvs alle pengene vi har i omløp er lånte penger, penger som gjeld. De sier vi har et pengesystem som er bygd på tillit, FIAT penger, men dette er feil siden verdien på penger ligger i at noen har signert et lån for dem. Vi er forpliktet til å arbeide for å få betalt dem tilbake.

Prinsippet for banker er at lån skaper penger, tilbakebetaling av lån tilintetgjør penger, mens sparing av penger i banken bare tar dem midlertidig ut av sirkulasjon.

Etter at pengene er lånt i en bank, kan de lånes ut flere ganger og vi har dermed et system hvor vi har mer lån og gjeld enn vi har penger. Når i tillegg alle lånene forrenter seg har vi i dag tre ganger så mye gjeld som vi har tilgjengelige penger. Man er forpliktet til å betale tilbake lån, men det finnes ikke nok penger til å dekke dem. Det må være feil tenker du, det er jo slik pyramidespill fungerer. Alle vet jo at de siste som kjøper pyramideaksjer sitter igjen med tapet siden de har betalt pengene oppover i systemet til de andre.

Pengepyramiden er enkel. De som har penger uten gjeld tjener på at pengene i seg selv forrenter seg som et utlån, eller som en investering i en bedrift. Bedrifter har lån som skal tilbakebetales samt lønninger og utbytte, og også disse pengene må komme fra et sted. Arbeiderne tjener penger ved lønn men må også kjøpe varer og tjenester hos bedriftene. Men regnestykket går ikke opp uten at det tilføres penger i bunn, nemlig fra dine og mine hus og forbrukslån.

Jeg har betalt ned huslånet mitt tenker du, dette gjelder ikke meg. Men dette er gjennomsnittstall, har ikke du lån, har nok dine barn eller naboen gjeld så det holder.

Matematisk sett kan ikke systemet fungere uten at det tas stadig opp nye lån, enten ved at vi blir flere lånetakere, eller at lønninger stiger. Eller siste utvei, ved å sette renten ned og ned..

Når vi vet dette kan vi tolke økonomiske nyheter vi hører på en helt ny måte. Når politikerne ønsker vekst er det kun økning av gjelden som kan lage dette. Når sentralbanksjefen ønsker inflasjon, er det gjelds-inflasjon han vil ha. Vi trenger høyere gjeldsvekst for å oppnå ønsket inflasjons-vekst. Politikerne ønsker at bedrifter skal investere, dvs de ønsker at de tar lån for å øke vekst og inflasjon. Men disse skal jo tjene inn pengene, så derfor ønsker de også forbruksbasert vekst, som bare er et annet ord for lånebasert forbruk.

De sier vi har olje og verdiskapning som vil generere masse penger, men hvordan omsettes verdiskapningen til penger? Hvis ingen har tatt lån finnes ikke penger og verdiskapningen finnes heller ikke. Til syvende og sist er det dine lån som betaler for alt dette, du er verdiskaperen i dette systemet.

Det snakkes trickle-down effekten, som sier at hvis noen får bli ekstra rike vil det dryppe nedover på oss andre. De mener det hjelper med skattelette for de rike. Denne myten kan avlives når man vet at penger kun kan skapes av gjeld, og penger strømmer oppover. Skatt kan bidra til å motvirke dette, ved å flytte penger nedover igjen og holde dem i sirkulasjon.

Og beklager, oljen lager dessverre ikke norske penger. Dollar kan ikke utbetales som norske pensjoner og lønninger. Vi kan ikke veksle Dollar i Kroner heller, men kjøpe dem på det internasjonale valutamarkedet. Oljeindustrien har bare fungert som en gigantisk gjeldsmaskin for å tilføre gjeldspenger til samfunnet. Rikdommen i dette kan diskuteres. 

La det ikke være tvil om det, det eneste som kan betale for våre pensjoner og velferd er våre barn og barnebarns gjeld. Og kommer vi til det punktet at disse ikke klarer å ta opp gjeld i ønskede mengder, kan eventuelt Staten gripe inn og ta opp gjeld. Staten kan gjør dette på vegne av innbyggerne, men vi vil likevel stå kollektivt ansvarlig for gjelden.

Pengesystemet er laget for vekst og så lenge vi har dette systemet vil vi ikke klare å stoppe. Forsøk på å reversere systemet ved sparing og nedbetaling av gjeld kalles populært for «austerity». Dette vil ikke fungere siden pengemengden vil skrumpe inn, og dette vil skje fortere enn vi reduserer gjelden, fordi vi har så mye mer gjeld enn penger..

Gjeldsoppbygging øker eksponensielt, tilsvarende befolkningsveksten og klimakrisen, og de henger sammen. Forbruksvekst gir gjeldsvekst og økte CO2 utslipp, befolkningsvekst gir økt antall forbrukere og lånetakere.

Men tilbake til Henry Ford, hvorfor tar vi ikke til gatene i opprør mot et pengesystem som garantert setter oss i gjeld og aldri gjør oss alle rike, kun de få som sitter på toppen av pyramiden?

Kanskje det er det evolusjonspsykologien som redder dem fra revolusjonen. Menneskene reagerer på øyeblikkelige farer, men kommer det sakte nok er vi helt hjelpeløse. Fatter vi at befolkningen dobler seg hvert 35 år? Temperaturøkningen på jorden kommer til å doble seg i vår levetid og gjelden vår har faktisk 10 doblet seg på 30 år!


Hvis vi ikke gjør noe med pengesystemet er dette vi må forholde oss til i fremtiden også. Jeg vil avslutte med, «in the long run we are all dead». Et utsagn fra en berømt økonom, John Maynar Keynes, som betyr noe sånt som at ingen systemer varer evig..

onsdag 11. mai 2016

Oljen som gjorde Norge fattig

Om ressursforbannelsen og penger som gjeld.


Hva kjennetegner rikdom? Det nærliggende er å tenke på at rikdom er penger, masse penger. Og siden de fleste i Norge ikke har mer forståelse av penger enn det de lærte av spillet Monopol, vil det si at de rikeste har fått oppført hus og har tilegnet seg en god andel av pengesedlene som er delt ut.

Vi hører vi har hatt eventyrlig vekst i Norge, pengene har strømmet inn over landet og oljen har gitt en enorm verdiskapning. Oljefondet har sikret våre pensjonsforpliktelser i lang fremtid.

Hvordan relaterer vi dette til vår egen situasjon i Norge, jo vi ser på indikatorene som er presentert for oss som suksessfaktorer. Inflasjonen eller konsumprisindeksen som de kaller det hos SSB, har økt kontinuerlig siden siste krise på 80 tallet, dvs at prisene har steget. Dette er en suksessfaktor siden det indikerer at vi har fått større kjøpekraft eller flere penger om du vil. Målet har vært 2.5% og det har vi klart med glans.

Andre ting som indikerer vekst er BNP, bruttonasjonalprodukt. Denne har også økt med ca 2.5% i året og ligger nå på ca 2200 milliard kroner, mot bare 400 mrd i 1986. Ja du leste rett, vi har 6 doblet på 30 år, er ikke det rikdom?

Og for å se på hvordan BNP relaterer seg som en rikdomsfaktor kan vi jo se på tilhørende pengemengde vi har i Norge. Igjen ref til Monopol, hvor pengemengden er summen av alle pengene som er i omløp. Denne har også selvsagt økt formidabelt i Norge, og det må den naturligvis siden pengene har jo flommet inn over landet? Pengemengden er i da ca 2000 mrd, mot ca 500 mrd i 1996, altså en 4 dobling på 20 år.

Lønningene har økt selvfølgelig og vi har opplevd en vekst i kjøpekraft som få endre vestlige land har sett. Medianinntekten er nå ca 500 tusen i året mot ca 300 tusen i 2006 og ca 100 tusen i 1986. Også en mangedobling.

Og det er dette vi er blitt fortalt, dette er det vi skal tro på. Oljen har gitt oss enorme inntekter og rikdom og trygghet for fremtiden. Norge er et rikt land, nordmenn har høy lønn og kjøpekraft, samt penger på bok i oljefondet. Vi er rike.

Det er nå det begynner å bli vanskelig. Hvorfor stemmer ikke dette med det man ser rundt seg og leser i avisen. Hvorfor er ikke alle millionærer? Hvorfor har ikke alle nedbetalte hus og penger i banken, det burde jo være penger nok til alle og mer til? 2000 mrd delt på 5 mill mennesker gir jo et potensiale i overskudd på 400 tusen per nordmann.

Man hører ordet vekst og verdiskapning bli gjentatt igjen og igjen, vi må ha vekst eller stopper alt opp. Man vil gi skattelette for vekst, man setter ned renten for vekst, man ønsker utenlandske investorer for å få vekst. Vi må jobbe mer og mer effektivt med lavere lønner, syke og trygdede ødelegger.. Alt for at indikatorene for vekst, dvs. inflasjon og BNP skal øke..

Først må man spørre seg hva verdiskapning er og hvordan måler vi det? I penger sier du, men hvordan lager vi penger? Blir de delt ut av Norges Bank lik i spillet monopol? Lager vi noen nye penger hver gang noen lager verdiskapning? Hvorfor er en oljearbeider verdiskapning mens en offentlig sykepleier er en utgift, gjør sykepleieren slik at vi må ta vekk noen penger mens oljearbeideren gjør at vi kan tilføre noen? Lager oljen nye penger eller kan dollar vi selger oljen for lage nye Norske Kroner? Svaret er NEI til alt dette, men hvor kommer så alle 2000 mrd vi har i omløp fra og hva lager nye?


Man sier at pengesystemet vårt med håndfaste penger og tall i datamaskinen kalles for et FIAT pengesystem, siden verdien kun er basert kun på tilliten vi har til dem. Vi stoler på staten og bankene og vi er klar over at inflasjonen vil gjøre dem litt mindre verdt hvert år som går, men de fungere greit som byttemiddel.

Men dette er ikke hele sannheten og sannheten om penger og hvordan de oppstår blir ikke akkurat fortalt så ofte. Spør en økonom og du vil ikke få svar..

Svaret er enkelt og greit GJELD. I et samfunn som Norge som forholder seg til internasjonale bankregler kalt BASEL, er det kun bankene som kan utstede penger. For å gjøre dette må de ha ca 10% i egenkapital som de kan låne av Sentralbanken Norges Bank eller hverandre. NB sin eneste oppgave er å utstede sedler og mynter, samt gi lån til andre banker. Disse lån må sikres av Staten og derfor har til og med rike Norge ca 500 mrd i Statsgjeld.

Bankene kan kun lage penger eller utstede penger ut i samfunnet hvis det er noen som skriver under på et lån for dem. Når vi låner penger til folk, bedrifter og kommuner, utstedes penger og pengemengden øker. Når vi betaler tilbake lånet til bankene reduseres pengemengden. Lån skaper penger, tilbakebetaling tilintetgjør penger.

Jeg har bare funnet to stadfestinger av dette faktum i Norge. «Hvor kommer pengene fra?» Ved Seniorøkonom Kyrre Aamdal, DNB Markets, MakroTema 14.1.15. Og SSB som henviste til «PositiveMoney», en organisasjon som ønsker å demokratisere pengesystemet.

Og dermed er verdien på penger satt på en helt annen måte enn det FIAT pengesystemet beskriver. Penger er ikke basert på tillit, men på tvang. For hver eneste krone som sirkulerer i samfunnet har en eller annen skrevet under på at han er tvunget til å betale denne tilbake, en forpliktelse til arbeid. Og dermed vil en pengebesitter uten gjeld, eie den forpliktelsen en annen har gjort til å betale denne tilbake. En pengebesitter vil eie en annen manns arbeidsplikt kan man si, effektivt slaveri?


Så enkelt er det, men å forstå omfanget av dette er mye verre. For det er innebygd enda en liten felle, penger kan lånes ut flere ganger. Siden det kun er banker som har konsesjon på å lage nye penger, må andre finansiere utlån med innlån. Penger som allerede er lånt i en bank kan lånes ut videre for renter og dermed har vi forklaringen på det faktum at vi ikke bare har lån for den pengemengden på 2000 mrd vi har, men vi har totalt nesten 5000 mrd i lån, tar vi med utenlandskredittene våre snakker vi 6500 mrd. Høres det mye ut, så se heller på veksten det har vært siste 30 år. Siden siste finanskrise i 1986, respektive 500 mrd og 600 mrd i gjeld har økt til 5000 mrd og 6500 mrd i gjeld, 10 gangen! Så når veksten har 6 doblet seg, så har gjelden 10 doblet seg, kan man kalle det rikdom?

Så status i dag er at vi har ca 2000 mrd i norsk pengemengde som skal tilbakebetale ca 5000 i innenlandsgjeld. Det blir en absurd stol-lek med 2 stoler og 5 som går rundt. Men nå er det slik i samfunnet at noe av oss har penger i banken og ikke gjeld, ca 1000 mrd har formuende nordmenn i banken. Så da blir spillet blant oss andre forgjeldede litt verre. Vi har 2 stoler hvor den ene allerede er opptatt, så har vi 4 som sirkler desperat rundt den siste stolen. Det er dette som kalles finanskrise..

Hvordan virker et slikt system og hvordan kan dette gå år etter år mellom hver krise? Nøkkelen er vekst og vekst betyr gjeldsvekst. Alltid noen som må ta opp ny gjeld så gammel gjeld kan bli betalt ned. Bestefar lånte 100 tusen til huset, far lånte 1 mill, jeg lånte 4 mill, hva må mine barn låne for holde følge? Er det ikke dette som kalles for et pyramidespill?

Det snakkes mye om hvilke verktøy myndighetene har for å holde veksten oppe, og hva tiltak har man får å opprettholde veksten eller gjeldsveksten om du vil.

Mengde, - man må la nye og nye grupper få tilgang til lån, eller generell befolkningsvekst. Perioder med sterk befolkningsøkning har alltid vært forbundet med god vekst. Man hva gjør man når befolkningsveksten i vesten stopper opp og vi bare får flere og flere gamle?

Pris, - prisstigning og lønnsvekst har gitt mulighet for høyere og høyere gjeldsgrad. Men vi har glemt at på ett eller annet tidspunkt vil man ikke makte mer gjeld, avdrag skal også betales.

Siste og avgjørende verktøy er renten, - setter man kontinuerlig ned renten kan man øke gjeldsgraden mer og mer. Man trodde man hadde en gjeldskrise i 1986 og da hadde man renter på over titallet, og selvfølgelig kunne man få ut mer vekst da man igjen kunne redusere renten. I dag nærmer man seg null så dette verkøyet har man snart brukt opp også.



Gitt denne kunnskapen kan man virkelig begynne å se verden fra et helt annet ståsted. Vi har nå mulighet til å forstå det myndigheter og økonomer sier på en helt annen måte..

Staten ønsker vekst, vekst er gjeldsvekst og økning av gjeld gir penger i omløp. Sentralbanken ønsker inflasjon, men inflasjon er i praksis gjeldsinflasjon. Det kreves nesten dobbel så høy gjeldsvekst på 5% for å skape inflasjonen vi ønsker. Bare i år tilførte vi samfunnet ca 250 mrd nye kroner fra lån, gjeld er absolutt Norges største verdiskapning.

Politikerne ønsker investeringer og investeringer betyr at man ønsker at det tas opp lån for å bygge arbeidsplasser. Forbruksvekst betyr at man ønsker at vanlige folk øker gjelden sin for å kjøpe. Oljebransjen er unik i denne sammenheng med sine enorme utbygginger, som har gitt enorme gjeldsopptak. Et supplyskip er ganske lite verdiskapende når det ligger til land i dag, men den dagen det ble bygget tilførte det samfunnet kanskje en halv milliard kroner i gjeld.

Man ønsker å beskrive en bedrift som noe som gir folk arbeidsplasser og gir penger som lønn. Men ser man på pengesyklusen i et makroperspektiv ser man noe helt annet. En bedrift tar opp en million i lån for å bygge bedriften og arbeidsplassene. Disse pengene kommer i omløp som pengemengden, men bedriftene har jo som mål å tjene inn igjen pengene pluss overskudd. Folk kjøper ting som blir produsert ved hjelp av den million som er i omløp, men det holder jo ikke til overskudd. Etter hvert vil bedriften være avhengig av at folk tar opp egne lån for å kjøpe hos bedriften, og vi går over i en fase hvor bedriften betaler ned på sitt lån mens folk øker sine. Så snart er det ikke bedriften som lager verdiskapning til folk, men folk lager verdiskapningen ved forbruksgjeld.. De som tjener penger, tjener fra andres gjeld, slik er avhengigheten.

Lønninger er viktig for folk gjeldsevne. I krisetider som nå ønsker man å senke lønningene, de mener den hemmer veksten. Gitt denne kunnskapen burde de ønske lønnsøkning, jo høyere lønn jo mer gjeld kan de bære, og mer penger kan de tjene på dem.

Hadde vi kunnet vår historie hadde vi visst at Henry Ford var inne på denne tankegangen for hundre år siden. Øk lønningene og egne arbeidere kunne få råd til bilene han produserte. Men Henry Ford forstod også den ødeleggende kraften i penger som gjeld og sa: «It is well enough that people of the nation do not understand our banking and monetary system, for if they did, I believe there would be a revolution before tomorrow morning.» Så spør deg selv, visste du hvor pengene kom fra?


Så tenker du, vi har jo oljepengene, vi har jo mer dollar enn all gjeld tilsammen. Kan ikke fondet bare betale alle våre pensjoner og dekke fremtidige statsbudsjett? Kan ikke fondet nulle ut all gjeld. Men så hører vi i bakhodet all kranglingen blant politikere og økonomer om oljepengebruk, handlingsregel og skatter, hva er egentlig sammenhengen her?

For det første bruker vi ikke dollar i Norge, vi bruker Nkr. Og som tidligere forklart kan vi ikke lage Nkr av Dollar. Selv om det er en besnærende tanke, ville det være like lett å bare trykke opp Kroner uten å ta av dollarene, hvem i Norge ville merket det?

Så dollar må tranformeres til Nkr på en måte, og dette gjøres i stor stil av sentralbanken ved at den tar Dollar som vi har og går ut på valutamarkedet og kjøper opp Norske Kroner. Kroner som har havnet der ved at vi har kjøpt utenlandske varer vi trenger som biler og flatskjermer. Men samtidig ønsker vi at utlandet bruker disse kronene til å kjøpe varer fra Norge som igjen skaper arbeidsplasser.

I bunn og grunn vil denne vekslingen gjøre at vi tar vekk disse kronene fra markedet og hever verdien av Nkr, og utlandet har etter hvert ikke råd til å kjøpe norske varer. Man kan si at bruk av Oljepenger til syvende og sist gir økt arbeidsledighet i Norge. Så la oljepengene stå på fondet til evig tid, og la oss sørge for en god handelsbalanse med utlandet gjennom utveksling av varer og tjenester. Forstår vi nå hvorfor vi har handlingsregelen og at Sentralbanken i Norge anbefaler redusert bruk av oljepenger?

Tror du det fremdeles ikke kan vi gå til kilden, de som logger all gjelden landene har. McKinsey Global Institute, Debt and deleveraging feb 2015. Viser at Norge har en gjeld til BNP ratio på 244% og havnet på 14 plass over forgjeldede land, like under Danmark og Sverige på ca 300%. Japan topper med 400% like foran rike Singapore med 380%. Tror du enda at oljen har gjort Norge rik?

Det blir aller mest absurd når vi leser at Norge er kåret til verdens 5 rikeste land av «Global finance», i hovedsak på grunnlag av BNP per innbygger. Rikdom måles altså, gitt den kunnskapen vi har om penger, på et lands evne til å generere gjeld. Listen har en del fellestreff med McKinsey listen, f.eks er Singapore på tredje plass på begge.


Hvorfor skjer det samme med alle vestlige land vi kan sammenligne oss med, hvorfor har alle land så mye gjeld? Trodde vi det var fordi at vi skyldte dem til noen? Rike land har mye penger, mye penger er mye gjeld. Ta Japan, de har eksportert Toyota og Sony i mage år og tjent mange milliarder dollar, men er i dag det landet med mest gjeld, hvorfor? Vi kjenner til gjeldskrisen i EU og Hellas. Kina har gjort alt dette i en absurd kortversjon med ekstrem industribygging som har resultert i en enorm gjeldsoppbygging i landet. Hva hjelper det med enorme valutareserver i Dollar etter alt de har solgt av varer til vesten, når de ikke kan brukes innenlands?

Vi burde nå vite hvordan systemet fungerer og vi burde nå kunne lære av landene omkring oss. Jeg velger å sammenligne det med klimakrisen og befolkningsveksten. Begge disse er tydelig forklart av forskere og med matematikk, men vi klarer liksom ikke å forholde oss til fremtidige farer. Vi kan risikere en dobling av verdens befolkning på 35 år, og vi risikerer en kritisk temperaturheving på jorden på like kort tid, men vi er like handlingslammet. Noen vet også at pengesystemet vårt ender i gjeld, og syklusen har en ende ved renter på null, men ingen reaksjon. Heller ingen land har sluppet unna gjelden uansett styresett, verken venstre eller høyrestyrt, ikke demokrati eller diktatur.

Vi må lære av de tre store, USA, Japan og EU. EU prøver noe som kalles Austerity, som går ut på å spare seg til vekst. Man holder nede lønningene og prøver å kutte utgifter, men som forklart tidligere, stol-leken kan ikke vinnes. Veksten skrumper inn fortere enn gjelden og arbeidsledigheten i EU er formidabel. USA prøver en annen kombinasjon. De bruker Austerity mot arbeidernes sine, med så lave lønninger at det knapt er noe å skatte av. Så får de Staten til å ta opp masse gjeld for å holde hjulene i gang (ref. Gjeldstaket), men alle pengene som blir tilført havner stort sett i lomma på de 1% superrike i USA. De løser på denne måten to dilemmaer. De klarer å holde arbeidsledigheten nede med mange lavtlønns jobber, mens de sørger for at de store pengene havner hos de superrike som eier politikerne.

Japan var tidlig ute med stor eksportrett vekst, men havnet likevel i innenlands gjeldsfelle og resesjon. Japan har liten befolkningvekst med aldrende befolkning, men har likevel opprettholdt et velferdssamfunn med liten arbeidsledighet og kjøpekraftig befolkning. De bruker liksom USA direkte statlig låneopptak for å finansiere statsbudsjettet, men har en litt bedre fordelingsprofil enn USA. Alle sier at Japan er i krise, men det er bare når man ser på tallene, landet fungerer for innbyggerne.


Kanskje vi heller må fokusere på professor og samfunnsøkonom Erling Røed Larsen sin definisjon over hva verdiskapning er. I Norge har vi en arbeidsstyrke på nesten 3 mill arbeiderer som omsetter opp mot 4 mrd arbeidstimer i året. Arbeidet og utdannelsen på arbeidsstyrken er verdien, og klarer vi å få disse til å jobbe sammen har vi kommet langt. Vi trenger helsestell og skole, vi trenger mat og distribusjon av forbruksvarer. I såmåte er oljebransjen en parasitt som kjøper ut viktig arbeidskraft fra resten av samfunnet og etterlater etterslep på skolebygg, infrastruktur og boliger.

Norge er nå så forgjeldet at vi ikke kan ignorere det lenger, men hva kan vi gjøre for å løse det, hvordan snu 50 år med gjeldsvekst med gjeldsreduksjon uten at vi får finanskrise, deflasjon og boligkrakk? Slike tilstander kan fort utnyttes ved at de rike kan kjøpe opp bolig og eiendom fra de forgjeldede billig, og etterlate dem kun med restgjeld og ingenting. Slike tilstander er beskrevet av Naomi Klein i «Sjokkdoktrinen». Det er lite offentlig debatt om temaet, Sentralbanken og politikerne vil ha vekst, mens finanstilsynet advarer om gjeldsoppbygging, hvor er økonomene med alternative tilnærminger?

Vi kan se til kjente og kjære John Maynars Keynes, motkonjunkturens far. I oppgangstider overlater vi til de private å lage vekst, i krise må staten inn med offentlige investeringer for å motvirke kriser og opprettholde tilførsel av penger. Men ikke bruke av oljefondet, man må generere Norske Kroner ved at staten tar opp lån og gjør direkte offentlige investeringer i samfunnet. I slike tider som nå vil det være lurt å starte renovering av skoler, veier og jernbane. Vi har andre økonomer med oss her som Joseph E Stiglitz og Nobel minnepris dekorerte Paul Krugman, som ønsker å se på penger på en annen måte.

Det mest kontroversielle forslaget som allerede diskuteres seriøst er borgerlønn. Noe liker å raljere over dette og kaller det å få penger får å gjøre noenting. Men det er allerede mange støtteordninger i Norge i dag, så i praksis vil det bare være en avbyråkratisering og effektivisering. Samfunnet i dag er på en helt annen måte avhengig av at man har penger tilgjengelig til en hver tid, og grunnleggende lovpålagte behov blir ikke tilfredsstilt uten at man har et minimum. Mat, transport, inngangspenger og egenandeler i helse og skole og aller sist sosialstønad. Dette ligger helt på bunnen av hva man vanligvis forbinder med forbruk av lønnsinntekt, for da snakker man om store investeringer i hus, hytter, biler og båter, reiser og livsutfoldelse. En direkte utbetaling på f.eks. 6000,- per måned på bunnen av lønningen, men man kan fase ut alle tilskudd som sosialhjelp, skolestipender, foreldretilskudd mm. Pengene fra borgerlønn vil ha en funksjon ved at den kan kompensere for gjeldsveksten og kan gi mulighet for en styrt deflasjon og gjeldsreduksjon i samfunnet.

Hører du bruk av ordet «Helikopterpenger», er det nettopp dette det betyr. Å få tilført penger direkte til forbrukerne for å opprettholde forbruk og produksjon.

En variant som brukes i dag er QE, som helt misforstått kalles «pengetrykking». Dette går ut på at Sentralbankene innløser obligasjoner for kontanke penger. Men får dermed penger ut i omløp, men det er en liten hake ved dette. De som eier obligasjoner vil vøre rike mennsker og sparefond. Å tilføre disse som er «rike» fra før mye kontanter gir ikke vekst, man treffer ikke dem som sliter, dem med gjeld.

Det som er sikkert er at hvis ikke politikerne tar kontroll på pengene og starter å forske på alternativer, vil andre systemer som f.eks Bitcoin være her før vi vet ordet av det. Men om det kan gjøre oss rikere en all gjelden vi brenner inne med nå, gjenstår å se?




onsdag 27. mai 2015

Pengers liv og død

Utenom en forsvinnende liten del av penger vi ser som sedler og mynter, finnes mesteparten av pengene våre som tall i datamaskiner og på kontoutskrifter. Selv om vi ikke ser dem finnes de nøye regnskapsført og oversikter over mengder kan vi f.eks. finne på SSB.no.

Vi som er oppvokst med spillet Monopol, har ofte et helt feil bilde over hva penger er. Her finnes en bestemt antall penger som deles ut og flyter frem og tilbake ettersom spillet skrider frem. Hvor feil er ikke dette!!

Virkelighetens penger har et veldig kort og brutalt livsløp, hvor mengder og eiere skifter konstant..

Referert til min tidligere artikkel, kan man si;  Penger "skapes" ved utlån fra bank og "destrueres" ved tilbakebetaling.

For at samfunnet skal fungere må det være penger i omløp tilgjengelig for lønninger, kjøp og salg. Tørker pengemengden inn hjelper det ikke hjelper det ikke hva folk vil selge eller jobbe for, vi får finanskrise og depresjon.

 Jeg skal nå på makro nivå forklare hvor sårbare vi er i Norge ovenfor de samme mekanismene som andre..

La oss ta tallene fra Norge, vi har per nå ca 4600mrd tilsammen i gjeld (K2), men en pengemengde på ca 1900mrd (M2), begge øker med ca 5% i året. Prisstigningen utgjør over 2%, så alt virker tilsynelatende stabilt.  Men dynamikken bak er ekstremt mer sårbar og dette vet nok sentralbanksjefen vår, men sier det helst med runde ord.

Hva utgjør 4600mrd i gjeld?  Jo det gir oss renteforpliktelser på ca 138 mrd i året (3%). Dvs vi "destruerer" over 138 mrd kroner i året, hver måned "forsvinner" over 10 mrd fra sirkulasjon.

Hvordan skaper vi nye penger nok til å dekke inn alt dette? Jo vi har en utlånsvekst på ca 5% i året, det utgjør ca 230mrd nye penger "skapt" av intet..  Dette tilfører en ny pengemengde på 5% av 1900mrd, - men dette utgjør jo bare 95 mrd??

Ser vi regnestykket nå;  Utlånsvekst på 230mrd - pengemengde økning på 95mrd, er tilbake 135mrd,  som tilsvarer ca det vi betaler i renter..

Vi har en evig "skapelse" og "destruksjon" av penger, hvor skapelsen av nye penger helst må ligge trygt foran. Dette er hovedgrunnen til inflasjonsmålet på 2% som vi sikter etter.. Men for at dette skal gå sin gang må vi ha en sikker lønns og prisstigning slik at folk har råd til mer lån, og hovedelen av lån går til boliggjeld..

Men tenk oss hva som kan skje hvis vi får  en plutselig lønns og prisstopp, og total stopp i utlånsvekst?

Vi har en pengemengde på 1900mrd, men ca 900mrd er ute av sirkulasjon, de står på noen heldiges bankkontoer som alltid vil klare seg. Igjen står vi med ca 1000mrd som oss andre "Monopol" spillere med gjeld slåss om. Vi må slåss om ca 138mrd som må betales i renter på lån, og også ca 115mrd (2,5%) i avdrag, tilsammen over 250mrd "forsvinner" hvert år. Fire år og alt er tørt!?

Ja nå ser vi hvor fort og brutalt finanskriser slår inn og hvor vanskelig det er å stoppe det.
Helles, EU, USA, Japan, de er der alle sammen, når kommer det til oss??