Oljen som gjorde Norge fattig

Om ressursforbannelsen og penger som gjeld.

Hva kjennetegner rikdom? Det nærliggende er å tenke på at rikdom er penger, masse penger. Og siden de fleste i Norge ikke har mer forståelse av penger enn det de lærte av spillet Monopol, vil det si at de rikeste har fått oppført hus og har tilegnet seg en god andel av pengesedlene som er delt ut.

Vi hører vi har hatt eventyrlig vekst i Norge, pengene har strømmet inn over landet og oljen har gitt en enorm verdiskapning. Oljefondet har sikret våre pensjonsforpliktelser i lang fremtid.

Hvordan relaterer vi dette til vår egen situasjon i Norge, jo vi ser på indikatorene som er presentert for oss som suksessfaktorer. Inflasjonen eller konsumprisindeksen som de kaller det hos SSB, har økt kontinuerlig siden siste krise på 80 tallet, dvs at prisene har steget. Dette er en suksessfaktor siden det indikerer at vi har fått større kjøpekraft eller flere penger om du vil. Målet har vært 2.5% og det har vi klart med glans.

Andre ting som indikerer vekst er BNP, bruttonasjonalprodukt. Denne har også økt med ca 2.5% i året og ligger nå på ca 2200 milliard kroner, mot bare 400 mrd i 1986. Ja du leste rett, vi har 6 doblet på 30 år, er ikke det rikdom?

Og for å se på hvordan BNP relaterer seg som en rikdomsfaktor kan vi jo se på tilhørende pengemengde vi har i Norge. Igjen ref til Monopol, hvor pengemengden er summen av alle pengene som er i omløp. Denne har også selvsagt økt formidabelt i Norge, og det må den naturligvis siden pengene har jo flommet inn over landet? Pengemengden er i da ca 2000 mrd, mot ca 500 mrd i 1996, altså en 4 dobling på 20 år.

Lønningene har økt selvfølgelig og vi har opplevd en vekst i kjøpekraft som få endre vestlige land har sett. Medianinntekten er nå ca 500 tusen i året mot ca 300 tusen i 2006 og ca 100 tusen i 1986. Også en mangedobling.

Og det er dette vi er blitt fortalt, dette er det vi skal tro på. Oljen har gitt oss enorme inntekter og rikdom og trygghet for fremtiden. Norge er et rikt land, nordmenn har høy lønn og kjøpekraft, samt penger på bok i oljefondet. Vi er rike.

Det er nå det begynner å bli vanskelig. Hvorfor stemmer ikke dette med det man ser rundt seg og leser i avisen. Hvorfor er ikke alle millionærer? Hvorfor har ikke alle nedbetalte hus og penger i banken, det burde jo være penger nok til alle og mer til? 2000 mrd delt på 5 mill mennesker gir jo et potensiale i overskudd på 400 tusen per nordmann.

Man hører ordet vekst og verdiskapning bli gjentatt igjen og igjen, vi må ha vekst eller stopper alt opp. Man vil gi skattelette for vekst, man setter ned renten for vekst, man ønsker utenlandske investorer for å få vekst. Vi må jobbe mer og mer effektivt med lavere lønner, syke og trygdede ødelegger.. Alt for at indikatorene for vekst, dvs. inflasjon og BNP skal øke..

Først må man spørre seg hva verdiskapning er og hvordan måler vi det? I penger sier du, men hvordan lager vi penger? Blir de delt ut av Norges Bank lik i spillet monopol? Lager vi noen nye penger hver gang noen lager verdiskapning? Hvorfor er en oljearbeider verdiskapning mens en offentlig sykepleier er en utgift, gjør sykepleieren slik at vi må ta vekk noen penger mens oljearbeideren gjør at vi kan tilføre noen? Lager oljen nye penger eller kan dollar vi selger oljen for lage nye Norske Kroner? Svaret er NEI til alt dette, men hvor kommer så alle 2000 mrd vi har i omløp fra og hva lager nye?

Man sier at pengesystemet vårt med håndfaste penger og tall i datamaskinen kalles for et FIAT pengesystem, siden verdien kun er basert kun på tilliten vi har til dem. Vi stoler på staten og bankene og vi er klar over at inflasjonen vil gjøre dem litt mindre verdt hvert år som går, men de fungere greit som byttemiddel.

Men dette er ikke hele sannheten og sannheten om penger og hvordan de oppstår blir ikke akkurat fortalt så ofte. Spør en økonom og du vil ikke få svar..

Svaret er enkelt og greit GJELD. I et samfunn som Norge som forholder seg til internasjonale bankregler kalt BASEL, er det kun bankene som kan utstede penger. For å gjøre dette må de ha ca 10% i egenkapital som de kan låne av Sentralbanken Norges Bank eller hverandre. NB sin eneste oppgave er å utstede sedler og mynter, samt gi lån til andre banker. Disse lån må sikres av Staten og derfor har til og med rike Norge ca 500 mrd i Statsgjeld.

Bankene kan kun lage penger eller utstede penger ut i samfunnet hvis det er noen som skriver under på et lån for dem. Når vi låner penger til folk, bedrifter og kommuner, utstedes penger og pengemengden øker. Når vi betaler tilbake lånet til bankene reduseres pengemengden. Lån skaper penger, tilbakebetaling tilintetgjør penger.

Jeg har bare funnet to stadfestinger av dette faktum i Norge. «Hvor kommer pengene fra?» Ved Seniorøkonom Kyrre Aamdal, DNB Markets, MakroTema 14.1.15. Og SSB som henviste til «PositiveMoney», en organisasjon som ønsker å demokratisere pengesystemet.

Og dermed er verdien på penger satt på en helt annen måte enn det FIAT pengesystemet beskriver. Penger er ikke basert på tillit, men på tvang. For hver eneste krone som sirkulerer i samfunnet har en eller annen skrevet under på at han er tvunget til å betale denne tilbake, en forpliktelse til arbeid. Og dermed vil en pengebesitter uten gjeld, eie den forpliktelsen en annen har gjort til å betale denne tilbake. En pengebesitter vil eie en annen manns arbeidsplikt kan man si, effektivt slaveri?

Så enkelt er det, men å forstå omfanget av dette er mye verre. For det er innebygd enda en liten felle, penger kan lånes ut flere ganger. Siden det kun er banker som har konsesjon på å lage nye penger, må andre finansiere utlån med innlån. Penger som allerede er lånt i en bank kan lånes ut videre for renter og dermed har vi forklaringen på det faktum at vi ikke bare har lån for den pengemengden på 2000 mrd vi har, men vi har totalt nesten 5000 mrd i lån, tar vi med utenlandskredittene våre snakker vi 6500 mrd. Høres det mye ut, så se heller på veksten det har vært siste 30 år. Siden siste finanskrise i 1986, respektive 500 mrd og 600 mrd i gjeld har økt til 5000 mrd og 6500 mrd i gjeld, 10 gangen! Så når veksten har 6 doblet seg, så har gjelden 10 doblet seg, kan man kalle det rikdom?

Så status i dag er at vi har ca 2000 mrd i norsk pengemengde som skal tilbakebetale ca 5000 i innenlandsgjeld. Det blir en absurd stol-lek med 2 stoler og 5 som går rundt. Men nå er det slik i samfunnet at noe av oss har penger i banken og ikke gjeld, ca 1000 mrd har formuende nordmenn i banken. Så da blir spillet blant oss andre forgjeldede litt verre. Vi har 2 stoler hvor den ene allerede er opptatt, så har vi 4 som sirkler desperat rundt den siste stolen. Det er dette som kalles finanskrise..

Hvordan virker et slikt system og hvordan kan dette gå år etter år mellom hver krise? Nøkkelen er vekst og vekst betyr gjeldsvekst. Alltid noen som må ta opp ny gjeld så gammel gjeld kan bli betalt ned. Bestefar lånte 100 tusen til huset, far lånte 1 mill, jeg lånte 4 mill, hva må mine barn låne for holde følge? Er det ikke dette som kalles for et pyramidespill?

Det snakkes mye om hvilke verktøy myndighetene har for å holde veksten oppe, og hva tiltak har man får å opprettholde veksten eller gjeldsveksten om du vil.

Mengde, - man må la nye og nye grupper få tilgang til lån, eller generell befolkningsvekst. Perioder med sterk befolkningsøkning har alltid vært forbundet med god vekst. Man hva gjør man når befolkningsveksten i vesten stopper opp og vi bare får flere og flere gamle?

Pris, - prisstigning og lønnsvekst har gitt mulighet for høyere og høyere gjeldsgrad. Men vi har glemt at på ett eller annet tidspunkt vil man ikke makte mer gjeld, avdrag skal også betales.

Siste og avgjørende verktøy er renten, - setter man kontinuerlig ned renten kan man øke gjeldsgraden mer og mer. Man trodde man hadde en gjeldskrise i 1986 og da hadde man renter på over titallet, og selvfølgelig kunne man få ut mer vekst da man igjen kunne redusere renten. I dag nærmer man seg null så dette verkøyet har man snart brukt opp også.

Gitt denne kunnskapen kan man virkelig begynne å se verden fra et helt annet ståsted. Vi har nå mulighet til å forstå det myndigheter og økonomer sier på en helt annen måte..

Staten ønsker vekst, vekst er gjeldsvekst og økning av gjeld gir penger i omløp. Sentralbanken ønsker inflasjon, men inflasjon er i praksis gjeldsinflasjon. Det kreves nesten dobbel så høy gjeldsvekst på 5% for å skape inflasjonen vi ønsker. Bare i år tilførte vi samfunnet ca 250 mrd nye kroner fra lån, gjeld er absolutt Norges største verdiskapning.

Politikerne ønsker investeringer og investeringer betyr at man ønsker at det tas opp lån for å bygge arbeidsplasser. Forbruksvekst betyr at man ønsker at vanlige folk øker gjelden sin for å kjøpe. Oljebransjen er unik i denne sammenheng med sine enorme utbygginger, som har gitt enorme gjeldsopptak. Et supplyskip er ganske lite verdiskapende når det ligger til land i dag, men den dagen det ble bygget tilførte det samfunnet kanskje en halv milliard kroner i gjeld.

Man ønsker å beskrive en bedrift som noe som gir folk arbeidsplasser og gir penger som lønn. Men ser man på pengesyklusen i et makroperspektiv ser man noe helt annet. En bedrift tar opp en million i lån for å bygge bedriften og arbeidsplassene. Disse pengene kommer i omløp som pengemengden, men bedriftene har jo som mål å tjene inn igjen pengene pluss overskudd. Folk kjøper ting som blir produsert ved hjelp av den million som er i omløp, men det holder jo ikke til overskudd. Etter hvert vil bedriften være avhengig av at folk tar opp egne lån for å kjøpe hos bedriften, og vi går over i en fase hvor bedriften betaler ned på sitt lån mens folk øker sine. Så snart er det ikke bedriften som lager verdiskapning til folk, men folk lager verdiskapningen ved forbruksgjeld.. De som tjener penger, tjener fra andres gjeld, slik er avhengigheten.

Lønninger er viktig for folk gjeldsevne. I krisetider som nå ønsker man å senke lønningene, de mener den hemmer veksten. Gitt denne kunnskapen burde de ønske lønnsøkning, jo høyere lønn jo mer gjeld kan de bære, og mer penger kan de tjene på dem.

Hadde vi kunnet vår historie hadde vi visst at Henry Ford var inne på denne tankegangen for hundre år siden. Øk lønningene og egne arbeidere kunne få råd til bilene han produserte. Men Henry Ford forstod også den ødeleggende kraften i penger som gjeld og sa: «It is well enough that people of the nation do not understand our banking and monetary system, for if they did, I believe there would be a revolution before tomorrow morning.» Så spør deg selv, visste du hvor pengene kom fra?

Så tenker du, vi har jo oljepengene, vi har jo mer dollar enn all gjeld tilsammen. Kan ikke fondet bare betale alle våre pensjoner og dekke fremtidige statsbudsjett? Kan ikke fondet nulle ut all gjeld. Men så hører vi i bakhodet all kranglingen blant politikere og økonomer om oljepengebruk, handlingsregel og skatter, hva er egentlig sammenhengen her?

For det første bruker vi ikke dollar i Norge, vi bruker Nkr. Og som tidligere forklart kan vi ikke lage Nkr av Dollar. Selv om det er en besnærende tanke, ville det være like lett å bare trykke opp Kroner uten å ta av dollarene, hvem i Norge ville merket det?

Så dollar må tranformeres til Nkr på en måte, og dette gjøres i stor stil av sentralbanken ved at den tar Dollar som vi har og går ut på valutamarkedet og kjøper opp Norske Kroner. Kroner som har havnet der ved at vi har kjøpt utenlandske varer vi trenger som biler og flatskjermer. Men samtidig ønsker vi at utlandet bruker disse kronene til å kjøpe varer fra Norge som igjen skaper arbeidsplasser.

I bunn og grunn vil denne vekslingen gjøre at vi tar vekk disse kronene fra markedet og hever verdien av Nkr, og utlandet har etter hvert ikke råd til å kjøpe norske varer. Man kan si at bruk av Oljepenger til syvende og sist gir økt arbeidsledighet i Norge. Så la oljepengene stå på fondet til evig tid, og la oss sørge for en god handelsbalanse med utlandet gjennom utveksling av varer og tjenester. Forstår vi nå hvorfor vi har handlingsregelen og at Sentralbanken i Norge anbefaler redusert bruk av oljepenger?

Tror du det fremdeles ikke kan vi gå til kilden, de som logger all gjelden landene har. McKinsey Global Institute, Debt and deleveraging feb 2015. Viser at Norge har en gjeld til BNP ratio på 244% og havnet på 14 plass over forgjeldede land, like under Danmark og Sverige på ca 300%. Japan topper med 400% like foran rike Singapore med 380%. Tror du enda at oljen har gjort Norge rik?

Det blir aller mest absurd når vi leser at Norge er kåret til verdens 5 rikeste land av «Global finance», i hovedsak på grunnlag av BNP per innbygger. Rikdom måles altså, gitt den kunnskapen vi har om penger, på et lands evne til å generere gjeld. Listen har en del fellestreff med McKinsey listen, f.eks er Singapore på tredje plass på begge.

Hvorfor skjer det samme med alle vestlige land vi kan sammenligne oss med, hvorfor har alle land så mye gjeld? Trodde vi det var fordi at vi skyldte dem til noen? Rike land har mye penger, mye penger er mye gjeld. Ta Japan, de har eksportert Toyota og Sony i mage år og tjent mange milliarder dollar, men er i dag det landet med mest gjeld, hvorfor? Vi kjenner til gjeldskrisen i EU og Hellas. Kina har gjort alt dette i en absurd kortversjon med ekstrem industribygging som har resultert i en enorm gjeldsoppbygging i landet. Hva hjelper det med enorme valutareserver i Dollar etter alt de har solgt av varer til vesten, når de ikke kan brukes innenlands?

Vi burde nå vite hvordan systemet fungerer og vi burde nå kunne lære av landene omkring oss. Jeg velger å sammenligne det med klimakrisen og befolkningsveksten. Begge disse er tydelig forklart av forskere og med matematikk, men vi klarer liksom ikke å forholde oss til fremtidige farer. Vi kan risikere en dobling av verdens befolkning på 35 år, og vi risikerer en kritisk temperaturheving på jorden på like kort tid, men vi er like handlingslammet. Noen vet også at pengesystemet vårt ender i gjeld, og syklusen har en ende ved renter på null, men ingen reaksjon. Heller ingen land har sluppet unna gjelden uansett styresett, verken venstre eller høyrestyrt, ikke demokrati eller diktatur.

Vi må lære av de tre store, USA, Japan og EU. EU prøver noe som kalles Austerity, som går ut på å spare seg til vekst. Man holder nede lønningene og prøver å kutte utgifter, men som forklart tidligere, stol-leken kan ikke vinnes. Veksten skrumper inn fortere enn gjelden og arbeidsledigheten i EU er formidabel. USA prøver en annen kombinasjon. De bruker Austerity mot arbeidernes sine, med så lave lønninger at det knapt er noe å skatte av. Så får de Staten til å ta opp masse gjeld for å holde hjulene i gang (ref. Gjeldstaket), men alle pengene som blir tilført havner stort sett i lomma på de 1% superrike i USA. De løser på denne måten to dilemmaer. De klarer å holde arbeidsledigheten nede med mange lavtlønns jobber, mens de sørger for at de store pengene havner hos de superrike som eier politikerne.

Japan var tidlig ute med stor eksportrett vekst, men havnet likevel i innenlands gjeldsfelle og resesjon. Japan har liten befolkningvekst med aldrende befolkning, men har likevel opprettholdt et velferdssamfunn med liten arbeidsledighet og kjøpekraftig befolkning. De bruker liksom USA direkte statlig låneopptak for å finansiere statsbudsjettet, men har en litt bedre fordelingsprofil enn USA. Alle sier at Japan er i krise, men det er bare når man ser på tallene, landet fungerer for innbyggerne.

Kanskje vi heller må fokusere på professor og samfunnsøkonom Erling Røed Larsen sin definisjon over hva verdiskapning er. I Norge har vi en arbeidsstyrke på nesten 3 mill arbeiderer som omsetter opp mot 4 mrd arbeidstimer i året. Arbeidet og utdannelsen på arbeidsstyrken er verdien, og klarer vi å få disse til å jobbe sammen har vi kommet langt. Vi trenger helsestell og skole, vi trenger mat og distribusjon av forbruksvarer. I såmåte er oljebransjen en parasitt som kjøper ut viktig arbeidskraft fra resten av samfunnet og etterlater etterslep på skolebygg, infrastruktur og boliger.

Norge er nå så forgjeldet at vi ikke kan ignorere det lenger, men hva kan vi gjøre for å løse det, hvordan snu 50 år med gjeldsvekst med gjeldsreduksjon uten at vi får finanskrise, deflasjon og boligkrakk? Slike tilstander kan fort utnyttes ved at de rike kan kjøpe opp bolig og eiendom fra de forgjeldede billig, og etterlate dem kun med restgjeld og ingenting. Slike tilstander er beskrevet av Naomi Klein i «Sjokkdoktrinen». Det er lite offentlig debatt om temaet, Sentralbanken og politikerne vil ha vekst, mens finanstilsynet advarer om gjeldsoppbygging, hvor er økonomene med alternative tilnærminger?

Vi kan se til kjente og kjære John Maynars Keynes, motkonjunkturens far. I oppgangstider overlater vi til de private å lage vekst, i krise må staten inn med offentlige investeringer for å motvirke kriser og opprettholde tilførsel av penger. Men ikke bruke av oljefondet, man må generere Norske Kroner ved at staten tar opp lån og gjør direkte offentlige investeringer i samfunnet. I slike tider som nå vil det være lurt å starte renovering av skoler, veier og jernbane. Vi har andre økonomer med oss her som Joseph E Stiglitz og Nobel minnepris dekorerte Paul Krugman, som ønsker å se på penger på en annen måte.

Det mest kontroversielle forslaget som allerede diskuteres seriøst er borgerlønn. Noe liker å raljere over dette og kaller det å få penger får å gjøre noenting. Men det er allerede mange støtteordninger i Norge i dag, så i praksis vil det bare være en avbyråkratisering og effektivisering. Samfunnet i dag er på en helt annen måte avhengig av at man har penger tilgjengelig til en hver tid, og grunnleggende lovpålagte behov blir ikke tilfredsstilt uten at man har et minimum. Mat, transport, inngangspenger og egenandeler i helse og skole og aller sist sosialstønad. Dette ligger helt på bunnen av hva man vanligvis forbinder med forbruk av lønnsinntekt, for da snakker man om store investeringer i hus, hytter, biler og båter, reiser og livsutfoldelse. En direkte utbetaling på f.eks. 6000,- per måned på bunnen av lønningen, men man kan fase ut alle tilskudd som sosialhjelp, skolestipender, foreldretilskudd mm. Pengene fra borgerlønn vil ha en funksjon ved at den kan kompensere for gjeldsveksten og kan gi mulighet for en styrt deflasjon og gjeldsreduksjon i samfunnet.

Hører du bruk av ordet «Helikopterpenger», er det nettopp dette det betyr. Å få tilført penger direkte til forbrukerne for å opprettholde forbruk og produksjon.

En variant som brukes i dag er QE, som helt misforstått kalles «pengetrykking». Dette går ut på at Sentralbankene innløser obligasjoner for kontanke penger. Men får dermed penger ut i omløp, men det er en liten hake ved dette. De som eier obligasjoner vil vøre rike mennsker og sparefond. Å tilføre disse som er «rike» fra før mye kontanter gir ikke vekst, man treffer ikke dem som sliter, dem med gjeld.

Det som er sikkert er at hvis ikke politikerne tar kontroll på pengene og starter å forske på alternativer, vil andre systemer som f.eks Bitcoin være her før vi vet ordet av det. Men om det kan gjøre oss rikere en all gjelden vi brenner inne med nå, gjenstår å se?