Verdiskapning skaper ikke penger

Man snakker mye om verdiskapning, om verdier som må skapes før de kan deles, men hvor kommer pengene fra?

Vårt samfunn består av aktører og de lever etter bestemte regler. Jeg ser for meg tre hovedaktører, Pengebesitteren, Aksjeselskapet og Forbrukeren, med to institusjoner på siden, Bankene og Staten.

Pengebesitteren, investoren eller kapitalisten om man vil, er en som lever av sin egen formue eller bare sitter på mye sparepenger og har mer penger enn gjeld. Pengebesitteren låner ut eller investerer disse pengene med forventning om en større mengde penger tilbake (profitt). Han har mindre forbruk enn inntjening og får dermed akkumulert formue. Man har gjerne tenkt at pengebesitteren tilfører samfunnet penger gjennom investeringer, men dette er ikke sant da alle hans investeringer og utlån har forventinger om tilbakebetaling av større beløp enn investert. Siden vi vet at penger bare finnes på grunnlag av andres gjeld, vil han praksis låne ut penger som allerede er andres gjeld. Hans egen positive pengebeholdning vil bare øke og øke eller kjøpe verdigjenstander som øker i verdi. Pengebesitteren vil aldri supplere samfunnet med netto penger.

Bedriftene eller firma er oftest organisert som Aksjeselskap. Selskaper er underlagt aksjelovene og har ikke lov til å drive med underskudd. Et selskap kan låne penger for investeringer og dermed skape pengemengde og verdiskapning. Selskapene tar mot investeringer fra Pengebesittere som de må betale tilbake med overskudd. Men de er mest avhengig av andre Selskaper og Forbrukere som kjøper av dem og gir overskudd. Forbrukerne må kjøpe mer enn Aksjeselskapene betaler ut i lønn og utbytte. I det lange løp er pengestrømmen inn til selskapet større en ut, eller oppover til eierne. Selskapene vil aldri supplere samfunnet med netto penger.

Forbrukerne er folk flest med inntekt fra lønnsarbeid, pensjon eller trygd. De har lån og faste utgifter til bolig osv. Selv om de klarer å spare et lite beløp vil utgifter og lån overstige pengeformuen. Den forventede formuen i boligen overstiger lånet, men dette er ikke realiserte penger. Man vil likevel bare ha gjeld og negativ pengeformue. Forventet formue ligger i «noen» vil være villige til å kjøpe. Vi har jo sett det hos våre foreldre som sitter i nedbetalte boliger med penger i banken. Men ikke gjennomsnittlig, hos folk flest øker gjelden. Troen på verdistigning, høyere lønninger og lavere renter gjør at man ikke merker at gjelden vår stiger sakte men sikkert fortere enn formuen. Barna våre må ta opp millioner i lån på samme bolig som vi betalte hundretusen for, som pensjonisten betalte titusen for. Forbrukerne er de eneste som supplerer samfunnet med netto pengemengde.

Bankene skaper penger ved utlån, som går inn i sirkulasjon som pengemengden. Samfunnet vil at utlån skal øke så det blir mer penger i omløp og inflasjon, og mer tilgjengelige penger for Selskapene og Pengebesittere å tjene. Dette sees på som vekst og det er slik man måler rikdom. Bankene behandler aktørene litt forskjellig. Når en Forbruker ikke kan betale lånet tar Banken fra deg huset, men restlånet vil leve med deg med høye renter. Når et Aksjeselskap går konkurs vil lån bli ettergitt hvis det ikke er verdier igjen. En Pengebesitter vil derimot bli belønnet med renter av banken, selv om banken vet at de pengene har de en gang lånt ut til noen andre. Det er ikke slik at Banken låner ut penger som noen har på sparekonto, en vanlig misforståelse ved banker. Penger på sparekonto holder pengene utenfor sirkulasjon og gir ikke de med gjeld mulighet til tjene dem tilbake.

Staten har makt til å kreve inn penger gjennom skatt og avgifter, og omfordele gjennom forbruk av tjenester og utbetaling av lønn og trygder. Men ellers vil staten fungere som et individ og kan ta opp pengeskapende lån og betale renter og avdrag. Den kan velge å spare penger, men i utgangspunktet bruker den det samme som den tar inn. Alt den bruker og omfordeler må være penger som allerede er i omløp, ellers må den ta opp lån for å dekke underskudd. Vi forventer vanligvis at staten fordeler rettferdig og nedover, men kan også gi skatteletter til noen fordi man forventer samfunnsmessige fordeler.

Staten og skatt kan ha en avgjørende påvirkning om hvordan systemet overlever. Lav skatt vil gi en hurtig forflytning av penger oppover i systemet, og opphopning av penger hos de rikeste. Riktig skatt vil gjøre Staten i stand til å holde pengene lenger i sirkulasjon ved å ta fra formuende og flytte penger nedover i systemet. Skatten endrer ikke systemet men forlenger og fordeler bedre. Skandinaviske land med høy skatt har vært mer vellykkede.

Vi hører mye om verdiskapningen som skjer i bedriftene, og om eierne som investerer «arbeidende kapital». Men ingen snakker om at systemet er avhengig av Forbrukere og pengeskapning fra gjeld. Systemet er avhengig av våre lån og de skal øke. Sentralbanksjefen ønsker inflasjon, med andre ord han ønsker at vi skal øke vår gjeld for at pengemengden og veksten skal øke . Det er aldri meningen at vi skal bli gjeldfrie, da kollapser systemet.

Kort om Oljeøkonomien som er så komplisert at den må forenkles med en handlingsregel. Olje selges i Dollar og kan ikke dermed brukes direkte i samfunnet. Staten må kjøpe allerede eksisterende Kroner på valutamarkedet, og gir ikke tilførsel av nye penger.

Og det hindrer heller ikke befolkningen og staten og havne i dypere og dypere gjeld. De fleste land i den vestlige verden har nådd grensen og veksten har stoppet opp. Norge må bare vente på at boligprisene kollapser så er vi der vi også. Land hangler videre med statlig opptak av lån i påvente at de håper befolkningen kan gjenoppta lånevekst.

Og slik er sammenhengen. Pengebesitteren låner ut igjen og igjen dine lånte penger, aksjeselskapet må alltid selge deg mer en de gir deg i lønn. Forbrukeren er den eneste aktøren som er forventet å leve på underskudd for å kunne supplere systemet med penger gjennom lån. Man snakker om samfunnskaken som skapes gjennom verdiskapning, men ingenting om at den bæres av din og min gjeld.

Til slutt en forenklet versjon basert på mye brukte Robinson og Fredag analogien.

Robinson eier alt verktøyet, og spør Fredag om han vil ha seg et eget hus. For å betale for dette kan han låne seg to kokosnøtter som henger i bankpalmen. Så kan han få seg en jobb hos Robinson med å bygge hus, så kan han betale for lånet. Flott sier Fredag og bygger huset. Så får han lønnen sin en kokosnøtt, som han betaler tilbake til banken. Fredag sier det er ikke nok til å betale hele lånet, han skylder enda en kokosnøtt? Men Robinson svarer jeg kan bare gi deg en for jeg må jo ha overskudd og tjene en jeg også. Så nå har Robinson en kokosnøtt og ingen gjeld, mens Fredag har ingen koksonøtter og han skylder fremdeles en til banken. Men Robinson visste råd, nå tar du å låner en kokosnøtt til av bankpalmen, for du har jo et hus som er verdt to? Og så skal du kjøpe en båt av meg, hvor du skal få jobb med å bygge den...